Anonyme romantikere og karolinsk tirsdagskos :)

I dag har vært en innmari fin dag. Jeg skal jobbe på lørdag og har derfor hatt fri i dag (eller “avspasering” for å bruke et mer sofistikert vokabular) og denne friheten har blitt brukt til a) levere bøker på biblioteket, b) levere filmer på Mix, c) titte rundt på Fretex-butikk på Alnabru uten å kjøpe noe som helst, d) spise hvitløksbaguett og drikke cola på Peppes på Oslo S, e) treffe bestevenninne på Oslo S, f) titte i bokhandler og ende opp med å kjøpe to bøker på Tanum og g) drikke glasscola på Café Laundromat! I tillegg har jeg sittet en hel del på buss og trikk og t-bane og spist middag med faren min på Vinterbro (ble Burger King siden de av oppussingsgrunner ikke har noen andre restaurantmuligheter der for øyeblikket). Jeg har også tatt oppvasken hjemme og støvsuget hos faren min. Og jeg liker hvordan jeg nå får det til å høres ut som om jeg har fått massevis ut av dagen, det er fint!

Nå derimot er jeg på nettet og resten av kvelden skal jeg bruke til internett, skriving, nintendo og lesing. Akkurat bokmessig sett er livet ganske så perfekt siden jeg har massevis å lese på og en klar følelse av at bortimot alt vil være fenomenalt fint i tillegg, Boka jeg leser på nå for eksempel, “A Hero’s Guide to saving your Kingdom” av Christopher Healy, er superunderholdende og jeg elsker den. Jeg er bare på side 57 og har allerede funnet massevis av sitater som er såpass brilliante at man bare må sette inn en post-it lapp der så man kan finne det igjen senere på null komma niks. Det vil antakelig dukke opp veldig mange bokanmeldelser utover sommeren 🙂

Ellers har jeg egentlig ikke tenkt å skrive et sånt blogginnlegg som strekker seg flere mil i dag, men heller et litt mer beskjedent der jeg hovedsaklig babler om en film jeg så i mai som jeg har tenkt å anmelde fordi den fortjener flere seere. Så da setter jeg i gang!

 

 

Anonyme romantikere

 

Noen filmer gjør at man bør pusse tennene ekstra nøye i ettertid fordi de er så himla søte at det er til å få hull i tennene av. Dette er en sånn film, en film som smaker sjokolade og på samme tid er både skjør, vakker og vidunderlig.


Det handler om Angélique, en talentfull sjokolademaker som har en fransk versjon av sangen «I have confidence» fra Sound of Music som anthem i livet sitt, er søt og sjarmerende og er ekstremt sjenert. Med andre ord har hun ikke «confidence» i det hele tatt og attpåtil har hun elendig selvtillit. Og så handler det om den vel så sjenerte og usikre Jean-Pierre som driver en sjokoladefabrikk og syns alt i verden er skummelt. Så begynner hun å jobbe på sjokoladefabrikken hans som selger og så oppstår det søt musikk.

 

Ok, denne filmen er veldig forutsigbar, man vet etter to sekunder sånn omtrentlig hvordan det vil gå og det er en riktig klassisk romantisk komedie på omtrent alle måter. Likevel, denne filmen er elsk <3

 

Det hjelper at jeg generelt sett er veldig positivt innstilt overfor franske filmer, det er fryktelig få franske filmer jeg ikke har elsket av dem jeg har sett så langt og det er en del. Fransk er et pent språk, franske omgivelser er skikkelig herlige og i tillegg lurer jeg litt på om det egentlig er en regel at alle franske skuespillere er skjønne, kvinner så vel som menn. En annen ting som får meg til å elske «Anonyme romantikere» er hvor sympatiske Jean-Pierre og Angélique er for nei, ikke alle er like sjenerte, men jeg tror omtrent alle har øyeblikk der de føler seg fryktelig usikre og håpløse. Og det er ikke så mange filmer som har så skjøre og usikre hovedpersoner og jeg liker at «Anonyme romantikere» har det, har karakterer som syns selve livet er fryktelig skummelt og helst skulle låst seg inne og rømt fra virkeligheten. Man vil både Jean-Pierre og Angélique så vel, man ønsker seg virkelig at de skal nå punktet der de tør å satse, tør å kaste seg ut i kjærligheten uansett om det er skremmende og vanskelig. Og det er så fint med filmer, bøker, musikaler, ja i grunnen alt der man heier på karakterer hele veien!

 

Ellers er bikarakterene fine selv om man ikke blir så godt kjent med dem, stemningen er flott, musikk og fotografi og alt det der er supert og man blir glad. Og det er godt skuespill i tillegg selvsagt, sånn seriøst elsket jeg denne filmen, den er en skikkelig perle uansett om den er forutsigbar som bare rakkern.

 

Terningkast 6 og nå fikk jeg lyst på sjokolade =D

4 kommentarer

Siste innlegg