Øyeblikk man husker og ting en kan kjøpe seg i Gøteborg

Heisann! Det er øyeblikk man husker, dager som brenner seg inn i hukommelsen og blir værende der. Som når man tar av en klokke og huden der klokken har vært er hakket lysere enn resten av huden på armen, litt i samme nabolag i det minste. I fjor var 22. juli en tung dag, en vond dag og selv om jeg var heldig og ikke ble rammet var det likevel et sjokk og det tok meg en stund å innse at det faktisk ikke var et mareritt, men på ekte og om det var et mareritt var det et kollektivt et som hele Norge delte mens regnet falt og falt slik som det hadde gjort mesteparten av sommeren forøvrig, men etter 22. juli tenkte jeg meg at det var sorg det og, at værgudene sørget de også for sol hadde liksom ikke vært riktig opp i alt sammen. Så dro jeg og mamma på Stavern, hadde to uker der vi så alle nyhetssendinger og leste alt av aviser, men likevel fikk det hele litt på avstand og så kom høsten og livet gikk jo videre. Jeg hadde en behagelig, om enn ganske kjedelig høst der jeg søkte på jobber uten hell og hadde såpass mye fri at jeg angret på hver gang jeg hadde klaget over å jobbe på Europris siden selv en kjedelig jobb er bedre enn ingen jobb i det hele tatt, men livet var helt ålreit, jeg dro på teater og så filmer og leste bøker og skrev Nanowrimo og 22. juli var noe jeg tenkte på i ny og ne, men ikke noe som preget livet mitt i særlig stor grad. Vinteren var mye av det samme, våren kom så og var helt super egentlig for jeg fikk praksis på en Fretex-butikk (der jeg skal tilbake på jobb igjen i morgen, i dag er min siste feriedag denne sommeren) og jeg har følt at alt henger sammen i større grad enn før. Denne våren har jeg gjort fine ting, hatt flaks og kost meg masse og likevel. Det kommer sånn plutselig når man leser i aviser eller ser at det er 22. mars, så april, mai, juni, blir minnet på at det var en dag i fjor som var så fæl at det nesten ikke er mulig å forestille seg, jeg minnes på hvor sinnsykt heldig jeg har vært selv. Og så var det kinomassakren i USA på fredag, enda en tragedie på en av de mange stedene man tenker på som helt trygt, en kino. Hvordan jeg likevel føler meg trygg opp i alt sammen. Og uansett forblir jeg optimist, det får så være om det er naivt eller feil. Folk er forskjellige og jeg har innsett at jeg ikke takler tristhet i store doser, hvis jeg er lei meg for noe eller sur så varer det aldri lenge for jeg distraherer meg selv, finner noe som jeg vet gleder meg og søker trøst og tilflukt i det. Det er kanskje litt derfor jeg ikke var på noen minnesmarkeringsarrangementer i fjor og bare har tenkt å se minneskonserten i kveld via tv i sofaen fremfor å dra til Rådhusplassen. Å stå der i sentrum i kveld som en samlet gruppe er nok riktig for veldig mange, men for meg blir det for sterkt og med å se det på tv har man muligheten til å skru av hvis ting blir for deprimerende og man kan trøste seg selv med en tekopp eller kanskje solbærtoddy eller å lytte til en yndlingssang via Spotify for den saks skyld. Og på godt og vondt har jeg alltid hatt evnen til å leve i nuet, jeg tenker fremover og bakover, men først og fremst lever jeg i øyeblikket. Så alt som eksisterer hvis jeg finner frem en fin bok og lytter til en fin sang er nettopp sangen og boka, alt som eksisterer hvis jeg drar på kafé er nettopp minuttene på kaféen mens jeg leser, drikker kakao og spiser skolebolle, alt som eksisterer hvis jeg drar på kino og teater er filmen, stykket og virkeligheten viskes bort, blir som et falmet fotografi der falmingsprosessen reverseres etter hvert som t-banen kjører meg hjem igjen etterpå og virkeligheten fortsetter, men jeg er beriket av film eller teater og livet er en smule mer magisk enn tidligere.

Og i dag tenker jeg tilbake på 22. juli i fjor, men også tilbake på onsdag, torsdag, fredag og lørdag denne uken som inneholdt en herlig og begivenhetsrik reise til Gøteborg, yndlingsbyen min sammen med mamma. Verden er full av øyeblikk og heldigvis føler jeg at det er aller flest av de øyeblikkene som er fine <3

Nå hadde jeg egentlig tenkt å poste masse bilder fra Gøteborgturen, en ide som ble ødelagt da jeg prøvde å lagre dette innlegget som utkast og blogg.no ikke var med på leken. Siden jeg for øyeblikket ikke orker å laste opp alt sammen på nytt med kommentarer og hele pakka poster jeg derfor heller bilder av innkjøpene og det er disse tingene:

“Titan A.E.” kjøpte jeg fordi jeg har lånt den filmen av onkelen min flere ganger før og det er en super animasjonsfilm i Science Fiction-segmentet. Dessuten er denne filmen grunnen til at jeg kaller meg Akima på nettet en del, den kvinnelige hovedpersonen i denne filmen heter nemlig Akima og det var sånn jeg oppdaget det navnet og så likte jeg det kjempegodt og har brukt det ymse steder i ettertid. “The Muppets” har jeg hatt lyst til å se lenge og “The Artist” er kongen av perfeksjon så de to var forøvrig naturlige innkjøp.

“Eld” er oppfølgeren til Fantasy-suksessen “Sirkelen” som jeg leste for noen måneder siden. Jeg besluttet der og da at jeg skulle kjøpe “Eld” i Gøteborg og som bestemt, så gjort. Og det kule er at “Eld” enda ikke har blitt oversatt til norsk så jeg vil sikkert være ganske tidlig ute med å lese den her i Norge. “Tell the Wolves I’m Home” kjøpte jeg fordi den har fått supre kritikker og så interessant ut.

På en magisk og vidunderlig bokhandel kalt Science Fiction Bokhandeln fant jeg disse tre bøkene som bare måtte kjøpes. Robin McKinley-boka kjøpte jeg fordi jeg har lest bøkene hun har skrevet inspirert av eventyret “Skjønnheten og Udyret” og de er herlige og da er sikkert boka hennes basert på “Tornerose” fin den og. “The Last Unicorn” avbrøt jeg da jeg lånte den fra biblioteket for en del år siden, men jeg har hørt at den skal være nydelig så den fortjener et nytt forsøk. “World War Z” av Max Brooks har jeg hørt masse om og den blir nok super zombiefisert underholdning 🙂

“Jellicoe Road” har jeg bare sett superpositive anmeldelser overfor så jeg er glad jeg fant den i en bokhandel i Gøteborg for jeg tror den sikkert er fin.

Ellers har jeg kjøpt notatbok, post-it lapper og bursdagsgave til broren min og jeg har nye sjokoladeboller =D Yay!

Her er et bilde jeg tok av meg selv mens jeg tok det nye 60 meter høye pariserhjulet de har fått på Liseberg 🙂
***

Og jeg beklager om det på noen som helst måte er respektløst at jeg i dette innlegget fokuserer en del på ting jeg har shoppet i Gøteborg fremfor Utøya, men det er så mange som får formulert ting mye bedre enn meg og livet går videre og som jeg nevnte lever jeg i øyeblikket, nyter nuet fremfor å dvele så mye ved ting som har skjedd eller skal skje. Jeg har hatt en fin Gøteborgtur og en hyggelig søndag, i morgen begynner virkeligheten igjen med jobb og ferieslutt og hverdagslivet, livet er som en presang som pakkes inn hver kveld og åpnes hver morgen, hver gang med nytt innhold.

Det kommer sikkert flere bilder fra Gøteborgturen senere, men nå skal jeg lage middag, ha på minneskonsert på tv og avslutte dette blogginnlegget med et håpefullt smil om munnen og en stadig tro på at de fleste øyeblikk er gode. Tross alt 🙂

7 kommentarer
    1. Hverken sorg eller glede går inn på deg. Men slik er du. Jeg tenner et lys og tegner en rose for å minne de som døde i terroen den 22 juni 2011. Minne etter de skal aldri bli glemt, men gjemt i våre hjerter!

    2. Det går jo inn på meg, selvfølgelig, men det finnes fortsatt masse som er fint i livet. Jeg orker bare ikke å fokusere mest på det negative og velger å fokusere på tingene i livet som tross alt er fine. Men alle takler ting ulikt.

    3. Det er vanskeleg å forstå framleis, synest eg. Kanskje er det slikt som ikkje går an å forstå. Men som du seier, livet går vidare, og alle taklar alt ulikt. Eg trur på at det er viktig å halde fram med å leve i nuet, sjølv om vi sjølvsagt skal tenkje tilbake også. Minnast. Men vi kan ikkje la det overskygge det å gå vidare. (og å gå vidare er jo ikkje nødvendigvis å gløyme, heller. så langt i frå.)

    4. Men det er noe med å kunne vise respekt for de som sørger og ikke la dette gå igjennom historien som en vanlg dag. Men også ta seg tid til å stoppe opp og se de rundt en, minnes. Vi har det vel ikke så travelt på denne jorden at vi ikke har tid til å bruke noen timer på å tenke på andre å kjenne på tragedien. Har man ikke tid til å bruke en dag til ettertanke, sorg og medfølelse, men bare skal susse runt å si livet er herlig. Da glemmer man livets realitet at alle skal dø. Vi har så lett for å glemme og pakke bort det vonde, men jeg synes vi bør ta med oss det. For via man kan vise sorg i en sånn sitvasjon så viser man medfølsomhet. Om man tilater seg å ha det vont, klarer man ikke da å vikelig se hvor heldig du er? Man kan aldri vite hvordan vår neste har det sånn på onklig, men man kan prøve å forstå. Jeg vil minnes ofrene i den tanken at han som gjorde ette tapte. Vi møtte onskapen med kjærlighet. Jeg tenker at selv om jeg ikke ble rammet, så kunne det vert mine venner som minnes akuratt denne dagen. Det var bare tiilfeldigene som ikke gjorde at de kom unna i live.

    5. Her er greia, jeg føler ting vel så sterkt som de som tenner lys og gråter, jeg minnes de døde, så minnekonserten og er preget av 22.juli akkurat som alle andre i Norge. Forskjellen ligger i at jeg ikke viser følelsene så sterkt på utsiden og det gjelder ikke bare dette, men generelt sett. Noen ganger gir du meg følelsen av at jeg er kald og følelsesløs bare fordi jeg ikke gråter så mye og er stadig optimist, men der er folk ulike og det må du forstå. Og søndag var siste dagen av ferien min og da ville jeg ikke at den skulle gå bort til å bare deppe hele dagen for ja, man skal minnes, men verden går også videre og hadde jeg dødd ville jeg ønsket at folk fortsatte å smile, leve, minnes, men også møte hver dag med optimisme og en tro på at det nytter. Og de aller fleste dager er tross alt gode, det finnes onde dager, men de er heldigvis i et klart mindretall.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg