Om mørke riddere som ikke blir sittende =D

Noen ganger i det siste har jeg kommet inn i den onde sirkelen der man irriterer seg over småting og deretter kommer på at det er småting og irriterer seg over at man irriterer seg over småtingene og deretter igjen irriterer seg over at man irriterer seg over at man irriterer seg over småting og så videre. Og den setningen gjorde meg en smule forvirret, men det får så være. Når alt kommer til alt er jo uansett livet finfint, hverdagslivet ruller og går og jeg leser interessante bøker og ser film og koser meg og jobben er såpass hyggelig at det ofte nesten ikke føles som jobb, men mer som å bare dra til en arbeidsplass og tilfeldigvis gjøre arbeidsoppgaver i syv-åtte timers tid og så fylle livet med morsomme ting som f.eks. kafébesøk. Ellers vurderer jeg å gjøre et forsøk på Camp Nanowrimo i august selv om jeg tydeligvis ikke har evnen til å fullføre ting jeg skriver på utenom november (og strengt tatt burde jeg mases på om å væffal prøve) og jeg er litt frustrert over at jeg ikke har kommet inn på Twitter siden torsdag og jeg har kjeks å kose meg med utover kvelden.

Anyway, i går var jeg på kino og så “Dark Knight Rises”, siste Batman-filmen, og jeg satt på en av yndlingsplassene mine i Sal 1 på Colosseum (tror jeg faktisk satt akkurat samme sted da jeg så “Dark Knight” uten at jeg kan si det helt sikkert), og jeg var litt bekymra på forhånd siden filmen skulle vare i nesten tre timer og startet kvart på ni på kvelden og jeg følgelig ikke var hjemme før nærmere halv ett på natta og skulle jobbe denne lørdagen, men alt gikk fint. Jeg forsov meg ikke, rakk alt som skulle rekkes og fikk til og med lest ut boka jeg holdt på med før jeg dro hjemmefra i morges sånn at jeg kunne begynne på en ny. Yay! Og nå skal jeg anmelde siste Batman-filmen resten av dette innlegget 🙂

Dark Knight Rises

Det finnes bøker og filmer som er veldig gode hele veien, men kanskje ikke mer enn det og så kommer de siste femti sidene i en bok eller de siste 45 minuttene av en film som varer over 150 minutter uten at det føles sånn i det hele tatt og forandrer alt til OMG <3 <3 <3 med utropstegn og hele pakka. Jeg elsker de tilfellene og “Dark Knight Rises” var en sånn film for jeg likte den jo hele veien, men var for eksempel litt skeptisk til Bane som skurk mye av tiden, selv om det her må innrømmes at en del av meg sammenliknet ham med Joker fra forrige filmen en del, noe som blir helt feil siden det er to helt forskjellige skurker og også to ganske ulike filmer. Men så kom liksom de siste tre kvarterene og bød på twister jeg ikke hadde forutsett i det hele tatt og ting ble plutselig ekstra episk. Seriøst, denne filmen håper jeg får masse Oscars uansett om det er en superheltfilm for Nolan har laget en strålende avslutning på en vel så strålende triologi.

Jeg skal ikke nevne så mye om plottet i “Dark Knight Rises”, bare nevne noen småopplysninger. Filmen tar plass åtte år etter “Dark Knight” og Batman har forsvunnet fra byen med et svertet rykte. Bruce Wayne har heller ikke blitt sett særlig mye til de siste årene. I tillegg har den organiserte kriminaliteten blitt så godt som utryddet i Gotham og alt virker trygt og fint. Men det viser seg fort at det koker under overflaten og noe av det jeg har tenkt litt over i ettertid er hvordan denne filmen viser at en by uten organisert kriminalitet på mange måter er skumlere enn en by med organisert kriminalitet for i sistnevnte tilfelle så er det i alle fall et system. For kriminalitet forsvinner ikke bare fordi den ikke er organisert lenger, i stedet finner den nye former og en av formene er altså “Dark Knight Rises” sin hovedskurk Bane.

Mens Bane ikke helt er den typen skurk jeg foretrekker (uten at jeg klarer å sette helt ord på hvorfor) så er han en svært effektiv skurk og i tillegg utrolig farlig. Og han viser tidlig at han virkelig er en skapning ut av mareritt. “Dark Knight Rises” (som jeg forresten er veldig glad for at har en tittel som ikke har blitt oversatt til norsk siden “Mørk ridder reiser seg” ikke klinger like fint, selv om det hadde vært ganske komisk) byr ellers på et interessant karaktergalleri der man møter gamle kjenninger fra de forrige Batman-filmene til Nolan, men også nye karakterer som Cat Woman (som aldri kalles for Cat Woman) Selena Kyle, Miranda Tate og Officer Blake. Alle disse karakterer som fenger og interesserer og som man gjerne følger. Og det er så flott skuespill, godt hjulpet av at skuespillerne i seg selv er ganske episke. Både Marion Cotillard, Anne Hathaway, Tom Hardy og Joseph Gordon-Lewitt er nye deltakere i Batman-filmene til Nolan og alle disse gjør flotte rolletolkninger. Joseph Gordon-Lewitt for eksempel har en av de mest sympatiske karakterene i hele denne filmen, Anne Hathaway viser nye sider ved seg selv med en karakter som er ganske ulik karakterene jeg har sett henne som før og Marion Cotillard liker jeg alltid i filmer. Og så har vi de gode gamle som vi har fulgt i to andre Batman-filmer og det hjelper jo filmen å bli bra at Michael Caine er fantastisk (dessuten liker jeg stemmen hans så godt hvis det gir mening, han har en stemme som er så hans egen liksom, man kjenner den igjen), samme med Morgan Freeman (som egentlig burde spille skurk en gang siden han er omtrent den skuespilleren i hele Hollywood jeg syns ser mest sympatisk og koselig ut, derfor ville han vært skikkelig effektiv som bad guy sikkert) og Christian Bale og Gary Oldman. Det hjelper med flinke skuespillere som går helt opp i rollen sin og gjør at du aldri et øyeblikk blir minnet på at det er film. I stedet sitter man i salen og forsvinner inn i eventyret og går ut av salen etterpå med tårer i øynene og den typen overveldethet som bare noen få filmer klarer å gi meg.

Å, det er i grunnen vanskelig å anmelde denne filmen for jeg likte den så godt. Jeg har lest andre formeninger, men etter min mening er dette en bedre film enn “Dark Knight” og den er jo i seg selv fantastisk og jeg syns egentlig det er to utrolig forskjellige filmer selv om de skjer i samme univers. Noe av forskjellen ligger i at der “Dark Knight” i grunnen handlet mest om Heath Ledger’s Joker og faktisk forvandlet Batman til en svært sentral bikarakter handler “Dark Knight Rises” mest av alt om Batman. Og ikke bare ham som Batman, men også mye om ham som Bruce Wayne. Dette føles riktig, på samme måte som det andre føltes riktig i “Dark Knight”. Videre liker jeg “Dark Knight” så godt fordi den henger så godt sammen med de to andre Batman-filmene, godt hjulpet av gjensyn med skikkelser fra så langt tilbake som første filmen og hvordan man blir minnet på deler ved Batman-mytologien i Nolans filmer som man kanskje hadde glemt. Og jeg liker hvordan man på den ene siden tjener på å ha sett de andre to Batman-filmene til Nolan og filmene alle sammen samtidig forteller historiene sine så bra at man kan se dem uten å ha lest særlig mye Batman-tegneserier eller noe og henge med hele veien likevel. Ellers er alt fra musikk til spesialeffekter fantastisk selvfølgelig og det er spennende, engasjerende og interessant hele veien. Jeg liker hvordan Nolan har evnen til å lage filmer med mye action som i tillegg er smarte og gjennomtenkte og virkelig intelligente på mange måter etter min mening. Og jeg liker masse, masse mer, generelt sett liker jeg i grunnen alt ved denne filmen. Og greit nok så er det sikkert småting man kunne kommentert på, men jeg vil ikke for dette er spennende og til og med rørende, imponerende og smart.

Også har vi slutten altså som jeg personlig syntes var perfekt. Jeg bare håper at den forblir en slutt for selv om Nolan har sagt at dette er den siste Batman-filmen sin åpner slutten opp for fortsettelser og jeg syns denne slutten var perfekt. Selvsagt kommer jeg til å se eventuelle andre Batman-filmer Nolan lager, men når en slutt er så tilfredstillende som her så syns jeg ikke det trengs. Dessuten føltes filmen som en avslutning akkurat som den andre delen av siste Harry Potter-filmen (det var naturlige steder å sette punktum.) Jeg kommer definitivt til å kjøpe “Dark Knight Rises” når den kommer på dvd, jeg likte alt ved denne filmen og jeg har egentlig ganske lite fornuftig mer å si. Terningkast 6 væffal og en varm anbefalning. SE DEN!!! Og neste blogginnlegg dukker nok opp på tirsdag 🙂

6 kommentarer
    1. Hei! På tide at jeg legger igjen en liten kommentar hos deg =) Jeg er faktisk ikke en batmanfan, og hadde ingen planer om å se filmen MEN så hadde typen min vært på pressevisningen og avslørte at Cillian Murphy dukker opp i den! Han er en av mine favorittskuespillere, siden han har en utrolig kameleonevne, og er rågod på karakterer. Så nå gleder jeg meg faktisk veldig til å se den, og siden du har gitt den en så god anmeldelse, er jeg enda mer positiv til hele filmen! =D

    2. Jeg ser jo egentlig ikke på meg selv som Batman-fan generelt sett da (har ikke noe forhold til ham), men jeg digger Batman-filmene til Nolan og du bør se den (og bra du ble frista takket være positiviteten min) =D Og Cillian Murphy har en veldig kul rolle i Batman-filmene egentlig (selv om rollen hans i denne tredje filmen riktignok er ganske liten). Takk for kommentar!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg