Boy meets boy, Agony og bableri

Heisann, jeg hadde egentlig tenkt å vente med å blogge til i morgen, men hvorfor vente, jeg kan blogge nå! Det har ikke skjedd noe spennende siden sist, men jeg har hatt og har det fint. En ting jeg dog skulle ønske var at jeg var flinkere til å ikke ta ting personlig for de fleste er jo greie og koselige, men noen mennesker (les: kunder på jobb) er mer slitsomme og vanskelige og får meg til å føle meg dum. Og det er jo bare å huske at man ikke er håpløs, men noen ganger er det vanskelig og så ender jeg opp med å ta ting for personlig når det bare er å plage seg selv. Ja ja, hvis jeg føler meg teit går det heldigvis fort over. Det er jo fint.

Ellers så sitter jeg nå og gjør morsomme ting som å lytte til Pokemon-musikk på Spotify, skrive litt videre på ting og så snart jeg er ferdig med å blogge kommer jeg nok til å ta en sjokoladebolle og det blir elsk <3 Dessuten har jeg tenkt å leie film på fredag og planen er muligens å leie kun animasjonsfilmer fordi jeg uansett elsker sånt og det er så mange nye filmer som jeg ikke har fått sett enda. Jeg kan forøvrig la være å stresse med å legge meg i dag siden jeg har avspasering i morgen siden jeg skal jobbe på lørdag. Og jeg har planer for morgendagen, men det er ikke før halv tolv rundt omkring så det er ikke noe morgenstress heller. Dessuten er jeg straks klar til å begynne med å lese uleste bøker som er stående i hyllene mine, det blir flott! =D

Men nå skal jeg først poste en video med en flott versjon av sangen “Agony” fra musikalen “Into the Woods” (en sang jeg er veeeldig glad i, den har verdens mest geniale tekst)!

 Så fint, de synger så supert og forøvrig må jo denne sangen være en enormt artig sang å synge og spille siden man er ment til å overdrive i vilden sky 🙂

Og nå skal jeg avslutte dette innlegget med en anmeldelse som blei skrevet tidligere i sommer egentlig, den har bare ikke blitt posta noen steder før nå. Dette er altså en anmeldelse av den innmari fine boka “Boy meets boy” som jeg for så vidt sterkt anbefaler folk å lese. Ellers kommer neste blogginnlegg sannsynligvis på lørdag og i mellomtiden håper jeg dere alle har det finfint og liker anmeldelsen og sånt 🙂

 

Boy meets boy av David Levithan – en veldig fin bok

«And in that moment, I swear we were infinite.»

Setningen over er hentet fra boka «Perks of being a wallflower» og grunnen til at jeg nevner den er at boka «Boy meets boy» (som jeg leste ut på under et døgn, men sikkert vil tenke tilbake på mye lenger) minnet meg om den. Nærmere bestemt minnet den meg om følelsen «Wallflower»-boka ga meg, du vet når man leser en bok og det ikke er en ny favorittbok eller noe du vil ha på yndlingsbokhylla, men den likevel gir deg noe helt spesielt. En av de bøkene som plutselig setter ord på ting så fint at man trykker den inntil brystet og hvisker «jeg elsker deg», en av de bøkene som er veldig fin hele tiden, men som så har øyeblikk da den er vakkerhet deluxe og man føler seg privilegert som leser. «Boy meets boy» av David Levithan er en slik bok <3

 

Det handler om kjærlighet i en by der de er mer åpne og fordomsfrie generelt sett og man kan ha en drag queen som quarterback og der homofili blir akseptert like lett som heterofili. En verden som likevel er realistisk og ekte, men som viser hvordan ting lett kunne vært om alle bare var åpne og fordomsfrie og lot alle få lov til å være seg selv uavhengig av legning. Og midt i denne verdenen har vi Paul som alltid har visst at han er homofil og som i selvhjelpsseksjonen i en bokhandel ser Noah, en nyinnflyttet gutt som han straks blir betatt av. Så settes forholdet på prøve og det oppstår komplikasjoner og det hele er på mange måter som en romantisk film, sånn utenom at denne boka på alle mulige måter er klokere enn nitti prosent av alle romantiske filmer sånn utenom «Imagine me and you» og «500 days of Summer».

 

Og jeg er dårlig på å fortelle om denne boka nå merker jeg og jeg beklager det, men poenget mitt er i alle fall at denne boka er innmari fin. Jeg syns ikke alle karakterene er like velutviklede og det er ingen perfekt bok, men det er en herlig bok og viktig og jeg syns David Levithan skriver utrolig fint, herlig rett og slett!

 

Dessuten var det mange, mange steder jeg måtte sette inn post-it lapper pga. fine setninger og den fineste setningen av dem alle er denne:

?We pencil-sketch our previous life so we can contrast it to the technicolor of the moment. ?

 

Der har vi «Boy meets boy» sin «?I swear we were infinite», den setningen som gjør at det føles som om tiden stopper opp og man virkelig kan kjenne på øyeblikket man er del av, mer enn vanlig liksom og når tiden surrer videre og alt er i gang igjen så er man forandret og ikke lenger helt den samme.

Jeg skal ikke poste flere setninger fra «Boy meets boy», bare understreke at dette altså er en bok jeg likte veldig godt og på det sterkeste anbefaler. Terningkast 5!

8 kommentarer
    1. Så heldig du er som får avspasering for å jobbe lørdager. Jeg må jobne lørdager uten å få betalt for det vistnok. Det synes jeg ikke er riktig. Men når man har ansatt folk gjennom NAV kan man jo bare utnytte de til å gjøre jobben ingen andre gidder. Jeg tenkte det skulle være åreit å jobbe, men nå har jeg skjønt hvorfor folk ikke gidder å jobbe med støtte fra nav. De har dårlig lønn, må jobbe noe gratis i tillegg og får skitjobben ingen andre gidder å ta. Itillegg tjener arbeidsgiveren på at du er der. Jeg får hodepine hver eneste uke og er så sliten når jeg kommer fra jobb at jeg er trafikkfarlig. Jeg kommer ikke lenger med det for jeg venter hver eneste dag på at jeg skal få lånet mitt i hodet. Hadde jeg vist det jeg veit idag skulle jeg ikke vert så ivrig på å få meg jobb heller gått hjemme å daffa. De har isåfall greid en ting de har tatt fra meg arbeidslysten. Nå har jec bare lyst til å dra dyna over hodet å bli der til neste hopprenn for så.å oppsøke dyma igken i håp om at ingen finner meg. Dog ikke lånekassen heller.

    2. Så dumt! Håper du snart får en jobb du trives med for jobb er mye bedre enn alternativet hvis man liker seg på jobb og det gjør jeg bortimot bestandig (utenom når vi har en av de vanskelige surpompkundene som bare gir problemer, men det er heldigvis ikke så mange av dem). Og jeg er veldig takknemlig for avspasering en dag når jeg skal jobbe på lørdagen, men lørdagen er jo også den arbeidsdagen som går fortest siden den a) er mest travel og b) den har kortere arbeidstid enn de andre arbeidsdagene 🙂

    3. Må leses! En gang når hylla med uleste bøker er tommere enn den er nå…
      Jeg kjenner meg forresten igjen når det gjelder å ta ting personlig som man ikke bør ta personlig. Omtrent alt av andres sinne og frustrasjon som de tilfeldigvis tar utover meg kan gjøre meg lei meg for en hel dag, så ja. Jeg kjenner følelsen, og man opplever det særlig ofte når man jobber på butikk.

    4. Kjenner igjen greia med uleste bøker, har telt og har 21(!) bøker som ikke er lest enda. Målet er å lese minst halvparten av det før jeg kjøper noe nytt eller låner på biblioteket igjen 🙂 Og ja, det er lett å ta ting personlig, men heldigvis skal det lite til for at jeg skal oppmuntres igjen når ting frustrerer meg da. Og jeg liker veldig godt å jobbe på butikk for de fleste er jo koselige 🙂 Takk for fin kommentar!

    5. Kjenner meg igjen det med jobb og kunder som er litt vanskelig. Eller rettere sagt når jeg hadde jobb. Men håper det går bedre:) Har også innmari mange uleste bøker som står i bokhylla og skriker etter å bli lest. Begynner på skolen neste uke,så spørs hvor mange av de som blir lest:/
      SV;Takk:) God helg til deg også!

    6. Alt går bra som regel altså og de fleste kundene på jobb er ganske greie i grunnen. Og jeg er ferdig med ferien og i gang med jobb, men får masse tid til lesing heldigvis så det er supert 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg