Der Karoline har håndball på i bakgrunnen og anmelder en bok om falske barter :)

Akkurat nå har jeg håndballfinalen på i bakgrunnen selv om jeg ikke er særlig sportsinteressert. Aner ikke hvor mye jeg kommer til å se, men det kan jo bli interessant. Dessuten håper jeg skikkelig at vi vinner for det hadde vært så skuffende å tape og jeg er jo norsk, man blir litt ekstra nasjonalistisk av sport (og MGP)! Det fine med håndball er jo at det skjer noe hele tiden, det gjør det til en sport som kan gi litt underholdning uansett hvor lite sportsinteressert man er. Angående OL har jeg forøvrig fulgt med særdeles lite og likevel fått med meg en hel del kun basert på forsiden av aviser, Twitter og Facebook og samtaler man overhører. Og i morgen kommer jeg sikkert til å se litt på avslutningsseremonien og i neste uke er SYTYCD tilbake og ferdig med OL-pausen sin så yay for det 🙂

Nok OL-prat. Ellers er livet fint. Jeg hadde tikka masala til middag og det er nok rester til at det blir middagen min i morgen også, jeg leser på en veldig fin bok (“Office Girl av Joe Meno, jeg er utrolig glad i Joe Meno, han skriver så sårt og det gjør det til vakkerhet) og jeg har leid film i dag og de gleder jeg meg til å se.

Men nå tenkte jeg å poste en annen bokanmeldelse siden jeg har lest flere bøker som fortjener å anmeldes i vilden sky her. I sommer skrev jeg flere anmeldelser som jeg kan poste etter hvert som det faller seg sånn og nå faller det seg sånn. Dette er anmeldelsen av boka “Fake Mustache” (som jeg leste mest på grunn av coveret som er awesome) og som var en bok jeg likte selv om den var langt fra perfekt. Og først skal jeg bare poste en boktrailer jeg fant på Youtube angående denne boka.

 

Og så skal jeg poste anmeldelsen og med det avslutte dette innlegget, noe som er like greit siden jeg ikke har så mye å bable om for øyeblikket og i tillegg blir noe distrahert av håndballkampen jeg har på i bakgrunnen. Neste blogginnlegg kommer antakelig på mandag eller tirsdag så da bables vi og håper forøvrig anmeldelsen faller i smak:

 

«Fake Mustache» av Tom Angleberger

 

«Fake Mustache» eller «Fake Mustache: Or, how Jodie O?Rodeo and her wonder horse (and some nerdy kid) saved the U.S. Presidental Election from a mad genius criminal mastermind» som er den fulle tittelen er en sånn bok jeg bestilte på Amazon av to grunner. 1) Jeg er i grunnen ganske glad i laaange innviklede titler, slikt har det med å vekke nysgjerrigheten min. 2) Den hadde et veldig interessant konsept.

Dette er boka om Lenny Flem Jr. på tolv år som drar på en butikk med morosaker sammen med sin jevnaldrende bestevenn Casper Bengue. Så kjøper Casper en juksebart, men ikke hvilken som helst juksebart. Nei da, dette er snakk om en Heidelberg Handlebar Number Seven, en eksepsjonelt overbevisende falsk bart med hypnotiske egenskaper. I tillegg kjøper Casper en dress og når det kort tid senere skjer et bankran og det ser ut til at han som står bak er en litt lav mann med dress og bart legger Lenny sammen to og to. Og barten har visst enkelte hjernevaskningsevner som fører med seg at alle elsker Casper (eller Fako Mustacho som han kaller seg) slik at han kan bli guvernør og prøve å bli president, sånn i tillegg til å kjøpe opp selskapet bak morosakene og robbe flere banker. Mens Lenny Jr. derimot blir syndebukken og den alle mener står bak bankranene og alt mulig annet galt. Lenny Jr. har med andre ord store problemer. Heldigvis får han hjelp fra uventede kilder, blant annet Jodie O?Rodeo og med henne er det love in the air og sånt.

I alle fall, konseptet bak denne boka er alt annet enn realistisk, men det er også noe av sjarmen. Her kan tolvåringer hjernevaske hele Amerika ved hjelp av en juksebart som bare Lenny og Jodie O?Rodeo (som for øvrig åpenbart er inspirert av Hanna Montana, bare med flere hestetriks involvert) gjennomskuer og det er i det hele tatt fra start til slutt opplagt og vedtatt at dette er en bok der man skal legge fra seg alle ideer om realisme med en gang. Og jeg liker det. Jeg likte fantasien og originaliteten, jeg likte skrivestilen og hvordan det er engasjerende hele veien og jeg liker hvordan de 193 sidene bare suser av gårde mens man koser seg hele veien. I tillegg er Lenny en ganske sympatisk karakter og det er Jodie også og man heier på dem hele veien.

Boka har likevel noen ganske store svakheter og den ene er et problem jeg har lagt merke til med flere bøker jeg har lest som teknisk sett er ment for barn i det siste. Jeg syns personlig at målgruppen til bøker ikke spiller noen verdens rolle. Barnebøker, ungdomsbøker og voksenbøker leser jeg om hverandre og det finnes både bøker for barn, ungdom og voksne blant yndlingsbøkene mine. Men jeg syns samtidig at man aldri skal undervurdere målgruppen man skriver for. Hvis man skriver for barn kan man fortsatt ha gåter (som i Benedict Society-bøkene til Trenton Lee Stewart) og ta opp viktige temaer for barn er smarte og om de ikke skjønner alt så skjønner de likevel en del og om det er noe som går dem hus forbi er det alltids voksne man kan spørre. Og i år har jeg lest flere bøker med barn som målgruppe som har hatt skikkelig originale plott og lovet svært godt, men så har det vært som om forfatteren på ett eller annet tidspunkt har tenkt «å ja, jeg skriver for barn» og så drar de det ikke så langt som de hadde kunnet. I tillegg løser ting seg for lett og praktisk og ting står ikke virkelig på spill og det irriterer meg for barn takler det. Og det kan jo hende det ikke er ment sånn, men med mange barnebøker jeg har lest i det siste har det virkelig føltes som om forfatteren har tenkt at de ikke kan ta en historie helt ut fordi de skriver for barn og da blir det noe halvveis ved det.

Men i hovedsak likte jeg jo denne boka. Den er litt for lett og overfladisk til å gjøre veldig sterkt inntrykk, men den er jo underholdende og kreativ attpåtil. I tillegg liker jeg de popkulturelle referansene (Jodie O?Rodeo som er inspirert av Hannah Montana for eksempel) og innslag av sms og mail og slikt. Dessuten har boka kjempefine illustrasjoner og et flott cover og det er jo et pluss. Så ja, en bok som anbefales til tross for en del svakheter. Terningkast 4!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg