Entusiastisk babbel om ymse ting og tang i mitt fascinerende liv =D

I dag altså, seriøst! Vekkerklokka mi gjorde ikke jobben sin i morges og jeg ble flaut nok vekket av sjefen på jobb som ringte meg klokka 10:00 og spurte om jeg kom. Så jeg rakk ikke å ta morgendusj, men spiste to bananer, sjekka nettet kjempefort, drakk et glass rød saft og ilte av gårde sånn at jeg var på jobben ca 11:00. Og selvsagt hadde jo t-banen en stans på to minutter av ymse grunner og sånt attpåtil, selvfølgelig. Det fine var at det var en fyr som spilte trekkspill på t-banen fra Nasjonalteateret til Majorstuen og de andre passasjerene i vogna der jeg satt så litt brydd ut fordi de tydeligvis er idioter, folk som spiller musikk på t-banen er jo elsk. For eksempel var det en mann som spilte gitar på t-banen en gang for mange år siden som har inspirert frem dikt og historier fra min side i flere år og nå har jeg ny inspirasjon. Jeg ga ham 15 kr for å oppmuntre i vei på t-banen og håper han dukker opp på ny, det er jo herlig med slike finheter som krydrer hverdagen. Så var det jobb og deretter kafébesøk og alt det der gikk finfint og deretter fikk jeg middag hos mamma og da sølte jeg cola utover hele spisebordet (jeg er generelt klønete, vimsete og sikkert en smule sprø for tida) og så skulle jeg poste et brev og omtrent samtidig som jeg kjøpte frimerker på Narvesen starta REGNVÆRSHELVETE der Caps Lock og det hele er på sin plass. Det varte ikke så lenge, men jeg rakk å bli klissblaut helt i gjennom i løpet av de tre minuttene det tok å poste brevet og deretter løpe fra senteret og hjem. Jeg innser sakte, men sikkert at denne ideen min om å kle seg for finvær, droppe regnjakke og at jeg ikke har brukt paraply siden jeg var tolv år muligens er litt teit og naiv. Ikke at jeg tror det hadde hjulpet så mye med regnvennlig tøy når det er snakk om “rainy weather of DOOM”, men likevel. Det som er fint er at jeg egentlig er veldig flink til å le av meg selv på en god måte og klarer å ta det meste med et smil. Og jeg har vært i utrolig godt humør i hele dag tross alle små setbacks.

Ellers lånte jeg selvsagt fire grafiske romaner da jeg var innom Serieteket på tirsdag og de gleder jeg meg til å kose meg med sånn i tillegg til alle de andre bøkene jeg har å lese på for tiden (det er en del) og jeg har begynt på et nytt skriveprosjekt der jeg ikke skal poste noe utdrag før jeg har minst femti sider siden prosjekter jeg babler om på bloggen ofte ender opp med å være prosjekter der jeg starter med masse pågangsmot, men så mister interessen og skriver på andre ting i stedet. Unntaket her er selvfølgelig Nanowrimo som jeg kan bable i vei om i massevis uten at det fører med seg manglende interesse noen gang. Men Nanowrimo er jo novembermagi, noe helt for seg selv (å, jeg gleder meg allerede til november). Og jeg har alt for dilla på SYTYCD, internett har tatt en pause fra klikking de siste dagene (bank i bordet at det varer) og livet er fint selv om været er dritt i skrivende stund.

 

Og det kan godt hende jeg har posta Idina Menzel synge “Tomorrow”-klipp her før, men det får så være for hun synger så fint og det er en så vakker versjon av en sang jeg har elsket siden jeg var fem år at jeg får tårer i øynene og alle tankene (for jeg tenker alt for mye) tar en pause og alt som eksisterer er musikken. Tenk å kunne synge så flott, bære musikken på den måten, virkelig talent vil alltid fascinere meg tror jeg. Og jeg tror en av grunnene til at jeg elsker musikalmusikk er orkestreringen for det bygger opp musikken så til de grader, man aner liksom konturene av et kommende crescendo hele veien og så kommer det og alt tar av og man sitter igjen som lytter med gåsehud og takknemlighet for å kunne være lytter til sånn fullstendig vakkerhet <3

Forøvrig skal jeg på kino i morgen (se “Kon-Tiki” sammen med han som er flinkest til å forvirre meg for tiden, en film jeg sannsynligvis vil bruke mitt neste blogginnlegg til å anmelde) og jobbe og på søndag har jeg planer og neste helg blir kongen av episkhet fordi OMG, “Brave” (nye filmen til Pixar) som jeg har gledet meg til i over et halvt år ENDELIG kommer på kino og jeg SKAL se den på premieren, noe annet kommer liksom ikke på tale. Ååååå <3 Også skal jeg på teater på lørdag 1. september og det er en musikal som skal sees, herlighet, episkheter to dager på rad 🙂 Yay!

Ok, jeg tror dette innlegget er langt og bablete nok nå så det skal avsluttes, men jeg blogger igjen enten søndag eller mandag og satser på at jeg ikke forsover meg noe fremover for sånt har jeg ikke tid til. Vi bables!

5 kommentarer
    1. Jeg liker live-musikk på t-banen, men jeg synes det er litt ubehagelig når de som spiller aktivt oppsøker deg og presser koppen sin opp i ansiktet ditt. Da er det bedre å kunne komme bort og gi hvis man ønsker. Jeg er forresten kronisk redd for å forsove meg – for ikke lenge siden stod jeg opp 06:50 en dag jeg begynte 06:45 på jobb. Det var ganske ekkelt, men det gikk ganske fint siden jeg var rekordkjapp med å kle på meg og løpe ned bakken til jobb.

    2. Gitarspill er kjempefint og å ønske lykke til er det ingenting i veien med (takk) =D Heldigvis, pressa han ikke koppen opp i ansiktet på noen, Gitte, jeg bare ga når jeg gikk av på Majorstuen og så maste han lite. Og jeg forsover meg heldigvis sjelden, men de gangene jeg gjør det er det slik at jeg har skikkelig panikk for å forsove meg igjen neste dag siden det hadde vært virkelig håpløst om det skjedde flere ganger på rad. Skal legge meg litt tidligere enn jeg pleier i dag for å helgardere meg og sove litt lenger i tillegg i stedet for å stå opp over to timer før jeg skal dra hjemmefra 🙂

    3. Hva gjør vel enkelte dumme dager når det virker som om dine umiddelbare framtidsplaner er såpass gode? Håper du koste deg på kino i går!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg