Kon-Tiki og dager utenom normalen :)

Fint, fint, fint, fint er det at i dag ble en søndag helt utenom normalen (selv om jeg liker normalen, absolutt, det er bare litt gøy når dager blit litt småspesielle også). Jeg trener egentlig to ganger i uka (linedance på onsdag og spinning på søndag), men denne uka ble det bare onsdagstrening i og med at faren min hadde en sammenkomst med masse bekjente og familie og slikt i dag og greit nok så er trening viktig, men jeg fant ut at jeg ikke ville få tid til begge deler og siden pappa har besøk for tiden har jeg ikke fått sett ham på noen uker (drar vanligvis til ham en gang i uka) så jeg valgte logisk nok sammenkomsten. Og det er bra for det var sååå koselig. Vi hadde koldtbord med laks og annen havmat + parmaskinke og tomat og jeg danderte tallerkenen min med laks og parmaskinke og tomat og det var så godt og så fint og jeg traff folk jeg ikke har sett på en stund og spilte bordfotballspill og drakk cola og koste meg og at jeg denne helgen dermed hverken har trent eller moppet og støvsuget leiligheten velger jeg å se gjennom fingrene med for det er ikke akkurat som at jeg skal slutte med fornuftige søndagsting, dagen i dag ble bare litt annerledes og det er greit.

Og nå har jeg hockeypulver og jeg har kjøpt inn noe yoghurt siden jeg begynte å gå tom for frokost- og lunsjmateriale hjemme i leiligheten og i morgen skal pappa og noen andre folk på restaurant etter jobb og jeg er invitert til å være med så da blir det en ekstra koselig mandag sånn plutselig og så livet er fint. Og i det hele tatt tror jeg kanskje neste uke blir en sånn uke der jeg vil ha lite tid til matlaging og derfor må velge boksmat, suppe eller ikke så altfor dyre restauranter siden jeg har masse planer. For eksempel skal jeg på kino på fredag og teater på lørdag (og jeg er med på en konkurranse jeg håper jeg vinner for da vil jeg ha storslagne planer på torsdag og) så det skjer noe hele tiden. Og lørdag 8. september er det ny spillkveld på Humanismens Hus igjen og 14. september er Oslo Kulturnatt og 14.-16. september er Oslo Bokfestival så jeg har jo planer på programmet hver bidige helg i tre uker fremover nå så ja, det skjer ting. Det er så gøy! Og likevel får jeg sett en del film og jeg har lest skikkelig masse bøker denne måneden og jeg tror det er veldig lenge siden sist jeg kjedet meg i det hele tatt for har man ikke planer så har man internett og skriveprosjekter og bøker og filmer og musikalmusikk å lytte til og jeg tror jeg i tillegg snart skal spille litt Nintendo igjen for nå har jeg ikke spilt noe på en stund og det er jo lurt å ta seg tid til det og.

Livet er fullt av eventyr! =D

 

Og et av flere eventyr er “Kon-Tiki” som jeg nå skal bruke resten av dette innlegget på å anmelde i en anmeldelse jeg kaller:

Karolinsk Anmeldelsesdings av Kon-Tiki (dvs. seks folk på flåteferd i 1947 som ender opp ganske skjeggete)

Jeg tenker alt for mye rart. Det er ikke meningen at man skal begynne å fundere på hvor folka på Kon-Tiki gjorde nummer 2 eller tenke nøye over hvor praktisk det var at de var menn alle sammen siden menn kan stå og tisse og det hadde vært mer upraktisk å sitte bakvendt på huk mot kanten av flåten i og med at man da ikke får fulgt med på havet som åpenbart inneholder ganske mye hai hai, hai på deg (ingen andre som hadde Blekkulf-kassett som barn med en sang som gikk ca sånn, jeg savner den cden jeg hadde egentlig, vil gjenlytte til gamle kassettfavoritter). Anyway, sånne ting skal man ikke sitte og tenke på, men jeg tenkte på sånt likevel, det og hvor fascinerende mye Agnes Kittelsens stemme i denne filmen minnet om damestemmene i sånn klipp jeg har sett fra norske filmer fra 50-tallet (syns ofte stemmene i gamle klipp er noe helt for seg selv i forhold til dagens stemmer, men det er kanskje bare meg). Heldigvis tenkte jeg også på en del ting som man nok skal tenke når man ser “Kon-Tiki”, som at den er spennende og veldig Hollywoodsk på en god måte.

For dette kunne like gjerne vært en film fra Hollywood. Det er nemlig veldig storslagent og at det nok har vært en dyr affære å lage denne filmen skinner klart frem, men innsatsen og pengebruken har lønt seg. Denne filmen er nemlig en på nesten alle måter veldig fin film som antakelig vil sees og bables om i massevis fremover. Vi følger Thor Heyerdahl som bestemmer seg for å bevise sin teori om at polyneserne innvandret fra Sør-Amerika fremfor Asia som folk har trodd før med å ta den samme flåteferden. Og etter litt om og men får han skaffet flåte, mannskap og økonomi til å gjøre reisen mulig og snart nok er de på vei, drivende i havets makt.

Historien er velkjent, men eventyrlig og spennende selv om man vet hvordan ting vil ende, og alt er supert gjennomført fra fotografi til musikk, klipp til skuespill. Ja i det hele tatt er dette en film som sikkert vil gjøre storeslem under neste års Amanda-utdeling. Og jeg var underholdt hele veien. Av skuespillet, godt gjennomført av alle sammen, med en super Pål Sverre Haga i spissen, av effektene og av karakterene. For noe av det fineste med denne filmen er at den har et fint rollegalleri med mange ulike typer. Og det har jo vært en del artikler angående hvordan Herman Watzinger er spilt i denne filmen i forhold til den ekte Watzinger og der jeg skjønner at det blir en sak føler jeg også at det absolutt er tilgivelig i og med at dette tross alt er en undeholdningsfilm fremfor en dokumentar.

Anyway. “Kon-Tiki” er godt laget med flott skuespill, spenning og humor og i tillegg er ting fortalt på en finfin måte. Man hadde øyeblikk der man satt på kanten av stolen og syntes alt var superspennende (øyeblikk som ofte inneholdt haier og andre farer som forklarer spentheten til gangs), øyeblikk der man lo (“Kon-Tiki” har faktisk blitt en overraskende morsom film der smil og latter aldri er langt unna) og øyeblikk der man bare føler seg glad over å kunne se noe såpass engasjerende.

På den negative siden er det at filmen er ganske Hollywoodsk ikke bare en fabelaktig ting siden det er fakta at dette er en ganske klassisk film som ikke tar noen overraskende vrier eller forandrer filmhistorien for alltid. Og mens jeg likte “Kon-Tiki” tror jeg ikke jeg vil føle noe stort behov for å skaffe den på dvd og se den massevis av ganger. En gang er nok.

Uansett er dette en flott og spennende film som fortjener terningkast 5 og tross små problemer er verdt å se og absolutt super kinounderholdning.
***

Og nå må jeg ordne en del raske småting og avslutte dette innlegget  og så vil jeg blogge igjen på onsdag. Vi prates!

2 kommentarer
    1. Høres ut som bra planer – er jo så deilig å være opptatt med det man liker. Kon-Tiki vil jeg absolutt se, men jeg har på følelsen av at det holder med en gang på kino. The Dark Knight Rises derimot, den vil jeg se igjen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg