Pikachu, Bårdar og en Karoline som tilfeldigvis gleder seg til ting :)

Heisann, det er tirsdag morgen, om noen timer er jeg på jobb og noen timer etter det igjen er jeg på yndlingskaféen fordi jeg pleier å besøke den på tirsdager og uansett må svikte den de neste fredagene (teaterplaner, jeg har flere av dem, jeg er litt generelt supergira og tenker på det hele tida, ja). Og til helgen har jeg tenkt meg på loppemarked fordi jeg kan det, basically og i neste uke er det jammen meg oktober og det betyr jo at november bare er så mye nærmere (Nanowrimo, gleder meg skikkelig til Nanowrimo). Men nok om det. Nå skal jeg poste et bilde av Pikachu sånn for moro skyld:


Vi sitter ofte og går en liten tur innom Youtube som bare skal vare en kort stund, men så har det plutselig gått en time. Det er nok livets sirkel eller noe sånt. Og uansett kommer jeg veldig snart til å bli veldig bablete så det er like greit med litt variasjon (for eksempel altså i form av å betrakte et kosedyr bakfra). 

Og nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på tanker om Bårdars 75års-jubileumsforestilling som jeg så på søndag og så skal jeg blogge igjen på torsdag og så gleder jeg meg enda mer til fredag!

 

Bårdar 75 år

 

Hadde dette vært en bok hadde man kunnet begynne med «det var en gang en musikalelsker som i større og større grad digget Bårdar». Man kunne begynt med blomstrende skildringer av øyeblikkene som trinn for trinn førte til at hun ivrig dro på Bårdars sommerforestillinger, juleforestillinger, Rent-oppsetningen deres på Oslo Nye Teater og småshowene på ca 40 minutter under Oslo Kulturnatt. Man kunne fortalt om hvordan hun mer og mer følte at hun kunne blitt kjempegod venn med folk som gikk på Bårdar og følgelig delte hennes lidenskap for musikaler, sånn sett bort i fra den sentrale forskjellen som lå i at de var utøvere og hun bare tilhørte publikum. Alt dette, som gjorde at hun brukte litt over 200 kr på en billett til Bårdars Jubileumsforestilling på Chat Noir.

Men dette er ikke en bok, ja ikke en gang en anmeldelse. Bare noen tanker og ord om hvorfor jeg nå har vært helt i himmelen og blitt enda mer forelsket i følelsen av å sitte i en sal mens man ser hva som skjer foran en på en scene.

Jeg satt der på første rad balkong høyre og lette frem bilder i rosene på sceneteppet som jeg lengtet etter at skulle gå opp. Og jeg skrudde av mobilen, lot bøker være bøker og bare ventet fullstappet med forventning. Jeg visste lite på forhånd, visste at musikalartister og sangere og dansere og andre flinke folk som hadde gått på Bårdar skulle opptre, visste at jeg sannsynligvis ville ha det veldig gøy, men ante veldig lite mer. Men jeg gledet meg, det var bombe og kanonsikkert. Teppet gikk opp og frem kom kveldens konferansierer Espen Grjotrheim (hvis etternavn her muligens staves feil og i så fall beklages det på det sterkeste) og Lisa Tønne (sistnevnte en person jeg faktisk ikke visste at hadde gått på Bårdar, noe som var gøy å finne ut at hun hadde). De sang en sang fra Miss Saigon som jeg i skrivende stund ikke husker navnet på siden det når sant skal sies ikke er blant musikalene jeg har lyttet mest til og det var underholdende og fint. Dette satte showet i gang og siden kom fine numre som perler på en snor.

Det var dansenumre og det var gøy og det var sangnumre og da gjerne sanger fra musikaler slik seg hør og bør. Heidi Ruud Ellingsen sang en sang kalt «Some People» og strålte av flott stemme og supert skuespill for noe av grunnen til at jeg elsker musikalsanger er jo at de ikke kan bare synges. Eller de kan jo det, men det som gjør det fint er at de forteller en historie og følgelig er formidlingen og skuespillet vel så viktig som sangen og Heidi Ruud Ellingsen er jo supergod på begge deler. Videre fikk vi Eivind Dundas sin musikalske godbit om menn som gjør musikal, Hans Marius Hoff Mittet med «Stars» (og da var det jo en sang som den godeste Javert synger i Les Miserables og det er jo vidunderlighet) og det dukket videre opp en medley fra Grease som gjorde sitt for å holde engasjementet oppe. Angående Grease har jeg nå begynt å tilgi den for det var lenge en musikal jeg var litt lunken overfor rett og slett fordi min indre feminist ikke liker at Sandy er den som må forandre seg når Danny bare kan være som han er. Nå derimot innser jeg at man egentlig bør skyve eventuelle indre feminister godt til side ved enkelte anledninger og Grease er en svært underholdende musikal og det er det som er det essensielle tross alt. Anyway, det var Marianne Penta som sang nydelig, rå musikk fra hovedrolleutøvere i fjorårets episke oppsetning av We will rock you, Cheesy Keys og litt Bårdar-historie, dette og veldig mye mer og jeg satt på slutten og var så happy at en skulle tro jeg hadde kommet til himmelen.

Riktignok skulle det vart enda lenger (fem timer hadde vært ok for meg, jeg kunne sikkert hatt det moro enda lenger til og med, jeg) og det skulle vært ekstranumre. Det skulle vært flere artister (som for eksempel Maria Haukaas Mittet og Jannike Kruse kanskje, veit væffal at førstnevnte har gått på Bårdar, og så kunne Heidi Gjermundsen Broch dukket opp rent tilfeldigvis med et nummer fra Evita) og flere numre med hver artist. Og dette er bare meg som aldri blir lei, ikke egentlig klaging for det var ikke noe å klage på. Jeg vil bare alltid ha mer hvis jeg ser noe som skjer på en scene, da føles ingenting som nok.

Jeg digget Kristoffer Olsen som sang en sang av Stephen Sondheim som jeg ikke kjente til (og jeg skal liksom være musikalelsker, skamme seg Karoline) og Kjetil Tefke som jeg husker at jeg hadde en liten småcrush overfor da han var med i Cape (tic tac, once a clock again eller noe sånt var det vel), alt var så gøy. Og tårene kom på slutten da Marian Aas Hansen sang «Both Sides Now» helt nydelig for den sangen er, unnskyld språket, jævlig fin og den ble også sunget virkelig fint.

Så ja, jeg var litt i himmelen takket være Bårdars jubileumsforestilling på søndag, vil fortsette å prøve å få med meg så mye som mulig av Bårdars ymse forestillinger og jeg veit ikke hva og vil definitivt kjøpe billett når Bårdar feirer 80 i 2017!

Takk!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg