Fascinerende fakta og annen babbel =D

På lørdag har jeg tenkt meg på loppemarkedet Grorud Skole arrangerer til helgen og der skal jeg se etter luer siden jeg var litt usmart to ganger i stad. Den ene gangen da jeg tenkte “hm, de siste dagene har jeg ikke vært så distré, kanskje jeg er ferdig med distréhet” (noe man ikke bør tenke siden man da forbanner seg selv), den andre gangen da jeg glemte den fine grønne lua mi på Peppes Pizza (der jeg spiste middag med faren min), noe jeg oppdaget litt for sent og da gadd jeg ikke å snu og gå tilbake. Det fine er at jeg er så flink til å le av meg selv, jeg tenker bare at det er en morsom historie og tar det med et smil og det er nok en fin holdning sånn i lengden. Ellers gleder jeg meg intenst, enormt, eksepsjonelt mye til klokka 19:30 på fredag 28. september, dvs. i morgen. Da skal jeg nemlig se “Spamalot” og nå har jeg basically drevet nedtelling i hele uka og i morgen skjer det. Ååååå, det blir gøy! <3 Og en annen praktisk ting er jo dette: http://www.aktivioslo.no/hvaskjer/farikalparty-karl-johan/! Det skal serveres fårikål for forbipasserende både i morgen og på lørdag og det blir gratis og det innebærer at jeg med andre ord har middag for de neste to dagene! =D Yay!

Forresten føler jeg meg som en dårlig J.K. Rowling-fan for hun gir jo ut ny bok i dag (The Casual Vacancy) og hvis jeg skal være helt ærlig så syns jeg den, basert på det jeg har lest om hva den skal handle om, høres ganske uinteressant ut. Og jeg elsker Harry Potter og syns J.K. Rowling er en av de beste forfatterne i verden så jeg føler meg litt slem når en ny J.K. Rowling-bok ikke gjør meg helt gira. Så planen min nå er å ikke kjøpe den med det første, men heller bestille den som en av premiene NÅR jeg vinner Nanowrimo i år (for at jeg i år skal klare Nanowrimo for sjette år på rad er jeg overbevist om, selvsagt skal jeg klare det), da vil den også kanskje være lettere å få tak i enn nå uansett siden det sikkert er veldig mange som skaffer seg den med en gang. På en måte tenker jeg likevel at det egentlig er en god ting litt at “The Casual Vacancy” ikke interesserer meg så mye i utgangspunktet for det er garantert veldig mange som leser den bare fordi det er J.K. Rowling det er snakk om og sånn sett vil jeg føle at jeg leser den mer av interesse for boka enn kun basert på forfatteren når jeg leser den og det føles mer fair på en måte. I tillegg betyr skepsisen at den har gode sjanser for å overraske positivt og det er jo også fint 🙂

Ellers har jeg nå oppdaget “Carrie: The Musical” (en musikal jeg hadde hørt om før grunnet dens bakgrunn som en av verdens dyreste flopper musikalmessig sett) som nå har blitt satt opp i en ny versjon som har havnet på cd og som finnes på Spotify. Mer spesifikt har jeg lyttet til sangen “The World According to Chris” veldig mye de siste dagene:

 

Jeg syns bare det er en enormt fengende sang, akkurat den typen sang jeg gjerne lytter til gang på gang. Dessuten synger de veldig bra og det er jo alltid et pluss 🙂

Nå tenkte jeg å fortelle noen fascinerende fakta om ting jeg gjorde som barn som kanskje ikke er så fascinerende likevel, men forhåpentligvis er av interesse uansett:

Kvasi-fascinerende fakta i villkårlig rekkefølge som omhandler meg da jeg var mindre enn jeg er nå

1) Jeg har både laget et spill, en lek og et miniteaterstykke på hytta i sommerferiene da jeg var yngre. Spillet var et pokemonbrettspill som jeg dessverre ikke har lenger og som ble laget da jeg var femten (fordi jeg likte Pokemon aller mest i tenårene) der vinneren var den som hadde samlet flest Pokemon mellom start og mål. Jeg fikk ingen med på å spille det, rotet vekk Pokemon-brikkene jeg hadde laget etter få dager og det var ingen stor suksess på noen som helst måte, men det var gøy lell. I tillegg fant jeg på et spontant og unedskrevet teatersykke som jeg og broren min og noen andre barn spilte for de voksne som var velvillig publikum fra verandaen og jeg fant opp en lek som burde bli mer populær kalt “Konge, dronning, prins og prinsesse” som jeg av en eller annen grunn har tenkt mye på i det siste. “Konge, dronning, prins og prinsesse” gikk kort oppsummert ut på at man hver og en skulle finne ut om man ville være konge, dronning, prins eller prinsesse og så skulle man ikke si hva man var, men gå rundt i rommet som det man hadde valgt å være (så var man konge så skulle man gå på en kongeaktig måte). Så var det en som skulle følge med på de som gikk rundt og hvis den hadde en ide om at en for eksempel hadde valgt å være konge så skulle han/hun prikke denne personen på skulderen og spørre lavt om den var konge. Hvis denne personen ikke var konge bare fortsatte leken og om den var konge så var det denne personen som skulle følge med neste runde. Det gir kanskje ikke så veldig masse mening, men jeg fikk faktisk med folk på denne leken flere ganger opp i gjennom.

2) Da jeg var femten var jeg overbevist om at jeg var fantastisk til å skrive sanger siden jeg følte at sangtekstene mine hadde like bra kvaliteter som sangtekstene til M2M (som jeg var veldig fan av i tenårene). Nå derimot innser jeg at disse sangtekstene egentlig var veldig idiotiske og jeg skal poste et utdrag fra to av dem for å demonstrere:

Fra sangen “Yesterday”

“Yesterday, I wanna start this song like Beatles did, yesterday.
Oooo I fell in love, and I who thought that love was just in fairy tales,
yesterday.

I have fallen in love and I thought I never would,
in love and I never should,
I am in love and I never thought I would.”

Altså det der er teit og skikkelig klisjé-tekst, men ikke så ille, det som gjør denne sangteksten min idiotisk er det neste verset som går som følger:

“He was great, handsome and unique and never late, he was great.
Oooo, but it was hate, when I found out that he had another date,
goodbye fate.”

Så basically blir fortelleren i sangen forelska for første gang dagen før og så finner hun at den hun forelsket seg i har en annen date og da hater hun ham og forbanner skjebnen. Så ting går jo veldig fort frem i grunnen og det er litt vel dramatisk for en første kjærlighet å regne kanskje.

I tillegg har vi sangen jeg kalte “Gemini, gemini” og som hadde en slags musikal-ide i bakgrunnen om at det skulle handle om tvillinger som faller for den samme gutten. og her er et utdrag fra første verset og refrenget:

“I saw a boy, you saw him too,
you know I loved him, he wasn’t for you.
I saw, you and him together, baby,
I really want you to know.

We were friends in good and bad,
I really want you to know.

Gemini, gemini,
gemini, gemi-gemini baby,
aaa, aaa, ooo, gemini-ahay,
aaa, ooo, aaa, gemini-yehey, oh,
aaa gemini baby,
gemini”

Så skeptisk som jeg i senere tid har vært overfor sanger med mye “yeah”, “oh”, “baby” og aaa-ing og ooo-ing og sånt så er det i grunnen litt komisk hvordan sangene jeg skreiv som fjortis var fullstappet med sånt. Men så forandrer man seg jo en del på tolv år og det er nok i grunnen like greit.

3) Jeg lagde mine egne radiotalkshow (som ikke blei spilt inn på noe som helst vis altså, det var bare prating med seg selv på et litt mer avansert nivå) der jeg pratet med meg selv og fant på figurer som liksom var barnestjerner som jeg intervjuet og så hadde de liksom opptredner og alt dette ga meg bare en unnskyning til å synge for meg selv. Dette er noe relatert til hvordan jeg som tiåring gikk rundt og sang for meg selv i friminuttene sånn i tilfelle en produsent skulle være i nærheten og gjøre meg til barnestjerne som ga ut kassetter (noe som var den store drømmen min på den alderen). Det dukket aldri opp noen produsent og resulterte mest i litt rare blikk fra andre elever på skolen, noe som førte til at min “synge for meg selv i friminuttene”-periode ikke var så veldig lang. Jeg ender fortsatt av og til opp med å synge for meg selv, men nå mest når jeg er overbevist om at ingen er i nærheten eller når jeg er hjemme i leiligheten min.

4) Min første ide til fanfiction var da jeg som barn hadde en kassett (som jeg litt skulle ønske jeg hadde fortsatt) jeg ikke husker navnet på om et troll som var snill blant slemme troll og som måtte dra fra trollverdenen sin fordi han var for snill (og for eksempel valgte å hete Per Magnus Carlsen fremfor Trolle, Truls eller Trulte som de andre ungtrollene rundt ham) og så ender han til slutt opp med å treffe en trolljente som er snill og får bli med til hennes verden. Og jeg hadde en ide til fanfiction før jeg en gang visste hva fanfiction var der det gikk andre veien og det startet med et slemt troll blant snille troll som endte opp blant slemme troll til slutt. Jeg husker at jeg, til tross for at jeg var et ganske snilt barn, som niåring tenkte at det i grunnen hadde vært mye kulere om det var et slemt troll det handlet om fremfor den snille Per Magnus Carlsen.

5) Da jeg var seksten kom jeg frem til at det smarteste man kan finne på hvis man sitter foran en ganske treg data (skolepc-ene da for eksempel, treghet deluxe) er å ta musepekeren helt nederst på skjermen og la den stikke så vidt opp sånn at den likner en haifinne og så bevege den sakte frem og tilbake mens man nynner på “Haisommer”-temaet (jeg har bare sett små utdrag av filmene, men musikken kjenner jeg godt). Det er fortsatt et godt tips, man har det litt morsommere mens man venter på at nettsider skal loade for eksempel da. I tillegg ender folk alltid opp med å smile når jeg forteller om det og det velger jeg å tolke som et godt tegn 🙂
***

Det var noen småfakta og nå skal jeg avslutte dette innlegget, drikke solbærtoddy og skrive litt og slikt. Og i morgen skal jeg altså på teater! =D

2 kommentarer
    1. Haifinne-forslaget fekk meg til å smile, sjølv om eg verken har sett eller høyrt på Haisommar! Hihi.
      Litt rart å tenkje på at J.K. Rowling er ute med ny bok, og at det ikkje er Harry Potter. Kjem på at eg såg det sist eg bestilte bøker, at ein kunne førehandsbestille, men eg gjorde det ikkje. Las ikkje om den, heller, trur eg. Kanskje skal eg gjere som deg, berre vente ei stund. Det gjer eg for så vidt med dei fleste bøker.

    2. Så bra at haifinne-forslaget fikk deg til å smile og det er jo sånn med bøker at de går jo ikke sin vei. De blir kanskje utsolgt eller ting som det, men de forsvinner ikke så man har veldig god tid og trenger absolutt ikke å stresse med å få lest ting, til slutt får man lest det, ting ordner seg gjerne til sånn sett 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg