En teatralsk storbyjungel av et innlegg :)

Hei! I dag har jeg følt meg som “Wall-E” fordi jeg så “Hello Dolly” i stad, men den skal bables om i et senere innlegg. Forøvrig har jeg nå sjokoladeboller i leiligheten, men jeg skal prøve å overse dem sånn utenom torsdager, fredager og lørdager i håp om at det vil få dem til å vare ut måneden væffal. Og ellers så gleder jeg meg til november og har besluttet at neste helg skal være en lat helg. For jeg har kommet frem til at jeg finner på ting hele tida og så sover jeg under seks timer vanligvis og så er det jobb og trening og alt mulig rart og jeg slapper aldri av. Og neste helg skal jeg ikke dra på kino eller teater eller noe og jeg skal se på tullete tv-programmer og bare ta det kuli og det blir fint 🙂 

Forøvrig skal jeg bruke resten av kvelden på skriverier, film og nintendo og slikt, men først skal jeg poste en anmeldelse siden jeg har vært på teater igjen. Teaterstykket var “Jungelboka” på Det Norske Teatret og var en hyggelig måte å tilbringe fredagskvelden selv om det ble litt småstress (forestillingen startet klokka seks, jeg var ferdig på jobb kvart over fem og jeg var ganske trøtt i utgangspunktet av ymse grunner). Ved senere teateranledninger skal jeg dog gå inn for å se stykker som går senere enn seks for om man slutter kvart over fem så er det litt mas og teater skal aldri forbindes med mas. Teater skal være bare gøy! 

Anyway, her er en video Det Norske Teatret har posta på Youtube som handler om forestillingen. 

Og så skal jeg blogge igjen på tirsdag eller onsdag så da bables vi, men nå poster jeg anmeldelsen altså:

Jungelboka

Da jeg var yngre så jeg flere oppsetninger med Jungelboka og likte særlig oppsetningen på Det Norske Teatret fra 2001 (som finnes på en plate jeg trenger i cd-samlinga mi, veit bare ikke hvorledes den kan skaffes) og derfor var jeg nysgjerrig på denne nye oppsetninga som skulle komme denne høsten. Nå har jeg sett den og jeg er på en måte fortsatt nysgjerrig for jeg vil ha mer.

Grunnhistorien er fortellinga om Mowgli som vokser opp som menneske i en ulveflokk med en evig fiende i Shere Kahn (altså litt som Harry Potter altså eller generelt alle som føler at de ikke passer helt inn i verdenen de kommer fra). Han har gode støttespillere i Baloo og Baghera, men når alt kommer til alt må han gå sin egen vei og selv stake kursen for livet sitt. Legg til aper, Kaa, andre dyr og et urbant bymiljø og du får en moderne Jungelboka som kan passe for de fleste.

Jeg likte denne oppsetninga så absolutt, men må innrømme at jeg ikke var helt frelst. Litt av det kan skyldes at jeg denne uken ikke har vært i teatermodus i like stor grad som ellers (hjernen min er rar og kretser rundt andre ting for tida), litt av det kan skyldes at jeg savnet sangene fra musikalversjonene jeg så da jeg var yngre og litt av det kan skyldes at jeg så «Spamalot» forrige fredag og det var blant teatertoppen av alt jeg har sett i hele år.

De små frustrasjonene jeg hadde angående Jungelboka var a) at jeg ikke fikk helt taket på historien og b) at jeg følte at det var en del som manglet. Med sistnevnte mener jeg mer at det var et finfint teaterstykke, men jeg ville ha mer utvikling i karakterene, en slutt som var mer avsluttende og snipp snapp snute (men det er smak og behag) og jeg føler at alt ble litt for overfladisk behandlet. Dessuten var dette mer teater med sanger enn en klassisk musikal og det innebar at det ikke var noen overture på begynnelsen og jeg elsker overturer, elsker når ting begynner med musikk fra stykket man skal se og det triller frem entusiasmen tone for tone. Her blir man dratt rett inn i alt sammen og det er også fint, men ikke helt det samme.

På den positive siden har vi dog det aller meste annet. Jeg digget scenografien, koreografien og det røffe uttrykket og jeg elsket scenen på slutten når Mowgli klatrer opp langs setene mens han synger «Man in the Mirror» (som jeg tror er den Michael Jackson-sangen jeg liker best) som blir dritstilig speilet og på alle måter var episk. Jeg elsket Charlotte Frogner som Kaa (Charlotte Frogner liker jeg alltid for hun ER karakterene sine så til de grader, jeg syns hun er en av de mest overbevisende skuespillerne som finnes på norske teaterscener) og Kash King Gashamura som Mowgli (han var så sympatisk og egentlig ganske vakker til og med mye av tiden). Jeg er fan av Baghera (som her er mye mer interessant enn i Disney-filmen). Og jeg digger hvordan alle skuespillerne åpenbart spiller med hjerte og sjel og har det kjempegøy på scenen. Det smitter på oss i salen som ler og koser oss og smiler en masse.

Jeg likte musikken og humoren, effektene og hipheten (la oss bare late som hiphet er et ord) og jeg tror jeg likte aller best hvordan alle kan få glede av dette stykket. Dessuten dukker det opp ninjaer og når ninjaer er inkludert må jo resultatet være i alle fall en smule episk.

Og på mange måter er det også en styrke hvordan ting ble avsluttet og hvordan ting ble fortalt, dette er et teaterstykke der man kan finne masse positive ting selv med det man muligens tenker på som svakheter, noe som jo er et godt tegn.

Så var jeg i himmelen, nei, men det gjør ingenting. Jeg likte uansett Jungelboka veldig godt og anbefaler den absolutt så terningkast 4 og la storbyjungelen ta deg J

6 kommentarer
    1. Chalotte er konge! Det er ikke uten grunn at hun er en av mine filmskuespillere. Har faktisk lær kjempemye av henne. Som du skriver er hun rollen sin fult ut. Vi snakkes!

    2. Chalotte er konge! Det er ikke uten grunn at hun er en av mine favoritt skuespillere. Har faktisk lært kjempemye av henne. Som du skriver er hun rollen sin fult ut. Vi snakkes!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg