Hjem til jul, frustrasjon og spennende ny utvikling

Ok, greia er at jeg sjelden blir syk og hvis jeg blir syk er det bare forkjølelse eller liknende småplager og går fort over. I det siste dog har kroppen min ikke spilt på samme lag som meg og jeg mener ikke å klage, jeg syns bare det er så unødvendig at jeg først hadde noen dager da ørene mine verket helt infernalsk (noe som betydde to legebesøk, en av dem for å finne ut av ting og en for å ta øreskylling) og så når jeg endelig er ferdig med sånt så finner øynene mine ut at det er de som ikke liker meg for nå har det ene øyet mitt vært rødsprengt og hovent siden lørdag (noe som sannsynligvis skyldes øyekatarr) så nå må jeg til legen igjen angående det i morgen siden sånt kan være smittsomt og bør gjøres noe med ganske fort. I tillegg dro jeg hjem fra jobb for tidlig i stad fordi jeg hadde feber (men det er borte nå heldigvis) og den siste uka har jeg forøvrig kasta bort masse tid for å bekymre meg for idiotiske ting. Og jeg skal ikke klage veldig mye, virkelig ikke, det er bare det at her slipper jeg unna sykdom helt og holdent fra april til oktober og nå i det siste så virker det som om kroppen min og hjernen min ikke liker meg i det hele tatt. Dessuten er øyegreiene ikke direkte vondt, men det er ganske ubehagelig og gjør at man liksom hele tiden føler det som om man har fått noe i øyet som ikke vil ut og i tillegg ser man så uopplagt ut. Åååå, arg!

På den positive siden skjer det fine ting også for nå klarer jeg å tenke på det som fint og ikke bare skummelt eller spennende. Det ser nå ut som om jeg skal ha praksis i Ark bokhandel på Alna fra og med mandag og frem til i går da jeg hadde et intervju der fokuserte jeg bare på de dumme sidene ved det. Som at jeg syns folka og miljøet og alt på Fretex-butikken der jeg holder til nå er så himla fint og at jeg vil savne dem. Dessuten er jeg alltid litt redd for forandringer og det er folk jeg virkelig ikke vil miste kontakten med og jeg har blitt så vant til alt sammen. Men så var jeg innom butikken og da ble jeg minnet på at det jeg tross alt vil aller mest i verden jo er å jobbe i bokhandel og nå vil jeg få testet det ut. Og det er jo bare fem, seks uker praksis i første omgang og jeg er jo ikke garantert jobb, men jeg vil få funnet ut hvordan det faktisk er å jobbe i bokhandel og det er jo ganske supert!

Og det gjør det jo ekstra irriterende at kroppen og hjernen min hater meg for tiden så jeg håper at jeg bare kan få noe hos legen som gjør at øyet mitt ikke gjør meg gal så mye lenger for jeg har viktige planer fremover. I morgen etter jobb hadde jeg egentlig tenkt meg på sent-kveld på Teknisk Museum (jeg satser på at det fortsatt vil være mulig uansett hva som skjer hos legen i morgen) og på fredag har jeg billetter til å dra på teater med bestevenninnen min. Så jeg har ikke tid til helseplager av ulike typer.

Nok om det. En fin ting er at jeg leser fine bøker og ser fine filmer og har sett en veldig fin en nå i form av “Hjem til jul”. Nå tenkte jeg å poste traileren og deretter en anmeldelse av denne filmen og så blogge igjen på lørdag og så satser jeg på at dumme øyne og alt mulig slikt er bedre til da. Alt ordner seg nok!

 

Hjem til jul

I følge kalenderen er det oktober, men en del av meg er i julemodus allerede. Kanskje fordi julebrusen kommer i butikkene rundt nå (noe jeg personlig er fan av siden jeg elsker julebrus og man bare får kjøpt det i oktober, november og desember) og kanskje fordi jeg bare elsker jul. Jeg elsker stemningen, jeg elsker Coca Cola-reklamen i desember og jeg syns det er himla koselig med julemusikk og julefilmer siden de har en fin dose håp ved seg. Og nå har jeg sett «Hjem til jul» som er en sånn fin julete film av det rørende slaget selv om det bare er oktober og det var veldig fint.

Magien ved «Hjem til jul» ligger i de små fortellingene man blir fortalt. Og mens det er ganske frustrerende å vite at det er så mye som ikke blir fortalt er det også noe av det fine. Vite at man får fragmenter av historier som alle henger sammen på en sånn fin «Love Actually»-måte, sånn utenom at dette er litt mindre romanse-fokusert og mer allmenngyldig. Det er som noveller, det fineste ligger i alt som ligger mellom linjene og mye av det herlige er alt som mangler. De beste novellene gir deg lyst til å lese mer og sånn er det med «Hjem til jul» også. Man sitter på slutten og tenker «nei, ikke slutt, jeg vil vite mer om hva som skjer og få mer klarhet i ting» og så liker man at det nettopp er ting man ikke vet.

Og det man vet er at ting er herlig fortalt. Sårt, vakkert og med en dose humor i tillegg sånn for å krydre alt sammen. Og jeg har sett lite signert Bent Hamer før, men jeg er nok nødt til å se mer for man merker liksom medmenneskeligheten, hvordan han virkelig bryr seg om livene som i «Hjem til jul» skisseres opp. Noen har hjertet nærmest på utsiden, følelsene klart fremme i døra og dette er en sånn film. En film laget med hjerte og sjel og bare det selsomme ønsket om å fortelle.

«Hjem til jul» er ikke perfekt, det mangler noe opp i alt sammen og jeg satt nok igjen med litt for mange spørsmål på slutten (selv om det altså er noe av det fine og). Men det er en veldig fin film likevel. Alt fra filming og foto til skuespill er ypperlig og jeg liker særlig Trond Fausa Aurvåg (men han liker jeg i grunnen uansett rolle) og uteliggeren (hvis skuespillers navn gjemmer seg for øyeblikket). Og i det hele tatt så er det fint med filmer med et julehjerte til å varme opp et litt frossent og trøtt oktoberhjerte. Terningkast 5 og en varm anbefaling. 

6 kommentarer

Siste innlegg