Ambivalens og Scener fra et ekteskap

Ambivalens! Det er et fint ord og et meget passende et for øyeblikket. Siden mars har jeg jobbet på en Fretx-butikk i Oslo sentrum. En butikk der jeg har trivdes utrolig godt. Saken er bare den at dette har vært ment som midlertidig hele tiden og fra og med mandag av skal jeg ha praksis på en bokhandel på Alna Senter. Jeg burde på en måte hoppe av glede, danse rundt i stua, juble siden jeg alltid, ALLTID har ønsket å jobbe med bøker. Utenom musikaler er bøker det jeg er mest opptatt av i hele verden så det kommer sannsynligvis til å passe meg midt i blinken og likevel er det hele krydret med en viss ambivalens. Greia er jo at jeg har trivdes så utrolig godt på Fretex-butikken der jeg har holdt til så langt, stemningen, arbeidsoppgavene, folka der, beliggenheten og jeg er himla nervøs for det er ganske skummelt med forandringer. Dessuten har jeg på Fretex jobbet sammen med en gutt som jeg siden april har tenkt på som verdens søteste og som jeg nok er litt småforelsket i og jeg er redd for å miste kontakten med ham siden vi ikke kommer til å jobbe sammen lenger. På samme tid vil det bli veldig spennende å endelig finne ut hvordan det er å jobbe i bokhandel og jeg føler meg veldig klar for å oppleve forandringer for det er ikke meningen at ting skal bli for rutinerte heller. Livet handler om å utvide horisonten, finne nye sider ved en selv og jeg kommer nok til å trives kjempegodt på bokhandelen på Alna også. Dessuten var det så fint i går for de hadde kjøpt sjokoladeboller og feiret meg på jobb, i tillegg hadde de blomst til meg og fortalte at de tenkte på meg som en gledesspreder som de vil savne masse. Og han søte hadde avskjedsgave til meg i form av en stor eske med konfekt og det må jo være et godt tegn, dessuten var vi på Teknisk Museum sammen på torsdag 🙂 Og jeg er mest vemodig fordi det er rart å slutte et sted der man liker seg himla godt og det kom så brått på. Men samtidig: bokhandel! Ååå, det blir så spennende! 

Og jeg småklaget litt i det forrige innlegget mitt over ymse småplager som har frustrert meg i det siste, men nå er ting mye bedre. Det er jo fint. Og det er fint at jeg har snacks og brus og skal se Stjernekamp etterpå og livet er egentlig veldig flott og jeg takler forandringer veldig dårlig, men jeg skal ta meg sammen. På mandag skal jeg bare tenke “dette blir gøy!”, dra på bokhandelen og så kan jeg jo besøke Fretex på Majorstua massevis. Alt ordner seg!

Ellers er dette awesome:

(Ja, jeg er “Bring it on: The Musical”-hekta for tiden, jeg MÅ bestille cast albumet NÅR jeg har vunnet Nanowrimo for i år!)

Og i går traff jeg bestevenninnen min etter jobb og så dro vi på Peppes og deretter på teater på Oslo Nye Teater. Etter dette teateret dro vi en liten tur innom Det Norske Teateret der jeg boblet over av entusiasme siden det var bikubekveld der det ble sunget sanger fra ymse nyere musikaler og jeg ble supergira over at sanger av Jason Robert Brown og Scott Alan ble sunget, sånn i tillegg til “Astonishing” fra Little Women-musikalen og “Gimme Gimme” fra Thoroughly Modern Millie blant annet. Jeg vet jo at jeg langt i fra er alene om å ha supermusikaldilla, men det føles noen ganger sånn og det gjorde meg ekstra happy over sangene som ble sunget fordi det er fint å bli minnet på det finnes andre som er minst like musikalomane som meg. 

Men nå skal jeg poste anmeldelse av teaterstykket jeg og bestevenninna mi så på Oslo Nye Teater og bruke resten av dette innlegget på det basically og så blogger jeg nok igjen enten mandag eller tirsdag. Vi bables!

 

Scener fra et ekteskap

Man føler seg litt kultivert når man er på teater og kanskje i litt ekstra stor grad når det er snakk om Teater med stor T fremfor Musikal med stor M (eller litt mindre m som betyr musikal lell). Og jeg var på Oslo Nye i går og der så jeg «Scener fra et ekteskap», et stykke som i mine ører lød svært interessant selv om jeg ikke har noen erfaring med ekteskap eller samliv og sånt selv. Det er det interessante og fascinerende med menneskeskjebner, delte liv og jeg oppsøkte teateret med stor nysgjerrighet sammen med min besteste venninne.

«Scener fra et ekteskap» er nettopp hva tittelen lover, scener fra et ekteskap, nærmere bestemt Marianne og Johan sitt. Vi følger dette paret gjennom et utvalg hendelser i deres liv som tidvis er blomstrende hverdagslige og tidvis mer dramatiske, men alle forteller om et par som har sine problemer og frustrasjoner, men som når alt kommer til alt aldri helt slutter å elske hverandre. Stykket er signert Bergman og det må innrømmes at jeg for min del ikke egentlig har noe forhold til Bergman fra før utenom at han visstnok skal være fryktelig awesome både når det gjelder film og teater. Jeg likte i alle fall dette teaterstykket. Det skal innrømmes at jeg var ganske trøtt etter en lang dag med jobb, dessuten har jeg det med å legge meg sent og stå opp tidlig (men her kan det også nevnes at det ikke virker for meg å legge meg tidligere og sette vekkerklokka på senere for jeg sovner like sent og våkner like tidlig likevel), men det stoppet meg ikke fra å ha en fornøyelig teaterkveld. Jeg likte å følge Marianne og Johan, likte å sitte der som flue på veggen mens de hadde sine øyeblikk med glede, frustrasjon, krangler, fortrolighet. Dette er et av de stykkene der alt i veldig stor grad ligger i dialogen, så vel som alt som ikke sies, men bare antydes og det engasjerte meg.

Og jeg likte scenografien, smart løst og nok et bevis på hvordan de på Oslo Nye Teater etter min mening er veldig løsningsorienterte og kreative. Jeg likte skuespillet, vi har Svein Harry Schöttker Hauge som skaper en karakter vi tross alt liker selv om vi kan være fundamentalt uenige deluxe i enkelte av valgene hans. Og vi har Linn Skåber som, tross stemmeplager i forkant av forestillingen, gjorde en flott og sporty prestasjon og som viste at hun er en utmerket skuespiller på alle måter. Vi har musikken og stemningen og ja, jeg syns veldig mye var veldig fint her.

Det er noe som likevel stoppet meg fra å bli helt betatt. Kanskje kan det handle litt om det at jeg tross alt ikke er så vant med vanlig teater for nitti prosent av alt jeg ser på teatre er tross alt musikaler. Kanskje skyldes det helt andre aspekter. Det spiller uansett liten rolle for fakta er at jeg likte det godt, det kan man ikke komme bort i fra eller skyve under en stein.

Terningkast 5!

11 kommentarer
    1. Jeg nesten vedder på at han gutten ikke vil miste kontakten med deg. Han kan jo plutselig finne på å lese dette på bloggen din også. Du skriver at du er små forelsket, men du stråler når du snakker om ham noe jeg tyder hen til noe mer, men, men. Jeg var litt skuffa over det jeg hadde gledet meg mest til. Ha en fin helg.

    2. Bokhandel høres flott ut ja 🙂 Og jeg vet, Anne-Mari, jeg vil nok holde kontakten med ham og synd det ikke ble omvisningen, men det kan jo tenkes vi får gjort den delen siden. Tusen takk, Nonbully, så snill kommentar =D

    3. Lykke til med ny jobb og han der søte! : ) Nok en gang fikk jeg lyst til å dra på teater etter å ha vært innom bloggen din. Rart det der. 😉

    4. Masse lykketil med ny jobb! 🙂 Jeg har også nettopp starta i helt ny jobb, men det er bare et engasjement fram til jul, og det er så trist å tenke på at jeg kanskje ikke får fortsette etterpå for jeg trives så utrolig godt. Jeg skal forsøke å ha samme innstilling som deg, og fokusere på at jeg får utvidet horisonten min og opplevd nye ting 🙂 Du er så flink til å ha positiv innstilling, jeg beundrer deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg