Et bablende innlegg der Chaos Walking i stor grad er i fokus!

Å, livet er fint! Jeg savner folka fra Fretex Majorstuen litt, men jeg føler meg mer hjemme blant bøker enn blant klær sånn når alt kommer til alt og tiden går så fort. Det er liksom fredag i morgen alt, hvor ble denne uka av? Og internett er kranglete, men det går greit for man har andre ting man kan drive med som å se “Into the woods”-dvden for n-te gang og å planlegge for det er jo bare en uke til Nanowrimo (som jeg forøvrig skal bable om til den store gullmedaljen på søndag kveld så det er bare å glede seg (eller grue seg hvis man av en eller annen grunn er totalt uinteressert). Ellers skal jeg snart spise tomatsuppe med tortillachips i (ny vri jeg leste om et eller annet sted, lød spennende) og jeg har julebrus (min favoritt er Hamar Lillehammer Bryggeri har jeg kommet frem til selv om den ikke er så veldig rød av seg) og konfekt så ting blir fenomenalt. Men nå skal jeg poste dette:

 

Musikk fra “Sound of music”! Storslagent orkester og kor! Sierra Boggess som synger “I have confidence”-sangen! Jeg elsker dette så det må deles 🙂

Og nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på obsessende babling om “Chaos Walking”-triologien som jeg nå har lest og falt veldig for. Superspennende, enormt engasjerende bøker der ting bare blir verre og verre siden Patrick Ness er veldig slem mot karakterene sine og resten vil vel i grunne komme frem i min kommende babling om dem. Dette er ikke helt det samme som en anmeldelse og jeg gir ikke terningkast siden jeg babler om en hel bokserie fremfor kun en bok, men det vil gjøre mye av samme nytten som anmeldelser uansett tenker jeg. God fornøyelse!

 

Chaos Walking

 

 

Patrick Ness, jeg hater deg! Og jeg elsker deg. Og jeg elsker at jeg hater deg og hater at jeg elsker deg og da er vi jo like langt.

Noen ganger leser man bøker som gjør ekstra sterkt inntrykk. Bøker som pirrer, lokker og som man bevisst bruker litt tid på bare fordi det vil være så trist når de ender. Og nå er hele «Chaos Walking»-triologien lest ut og en del av meg har lyst til å lese hele triologien igjen fra begynnelsen mens en annen del av meg syns det er en helt elendig ide siden jeg ikke tror jeg vil orke det. For noen bøker er bare bøker og andre er et fyrverkeri av følelser, engasjement, frustrasjon og intensitet. «Chaos Walking»-triologien er sistnevnte og kan umulig være helt sunn lesning med tanke på hvor engasjert man blir. Jeg hadde lyst til å kaste første boka i veggen på grunn av hvordan den sluttet, brått og med en ny twist som jeg ikke ville at skulle skje. Og jeg leste andre boka og den utviklet karakterene så himla mye, gjorde at man sitter og virkelig heier på Todd og Viola som er triologiens hovedpersoner. Etter dem igjen har man tredje boka som er et fyrverkeri av en bok og som har dratt meg fra entusiasme til tårer på slutten, fra lettede sukk til høye «arg!-utbrudd som runger gjennom stua mi. Og nå sitter jeg bare og tenker «åååååååååååå» og det «åååååååååå»-et inneholder så mange motstridende følelser at det er et kapittel i seg selv.

Og dette gir ikke mening og jeg gir ikke mening, men jeg håper dere holder ut likevel.

Alt begynner med «The Knife of Never Letting Go» der vi møter Todd Hewitt, nesten 13 år (de har en sånn rar tidsregning her der et år er 13 måneder og Todd er i følge den regningen 12 år og 12 måneder gammel). Todd bor i Prentisstown i en ny verden der det kun er menn og der alle kan høre alle andres tanker bestandig (medregnet tankene til dyrene i denne verdenen). Dette er med andre ord riktig dystopisk og det betyr jo et sabla kaos for det finnes så mange tanker og jeg ville nok hatt konstant hodepine i en verden der alt var lyd og informasjon, hele tiden, aldri et øyeblikks stillhet. Så en dag finner Todd et hull i lyden og dette forandrer alt for nå må han rømme fra alt han har kjent, dra av gårde og dette er bare begynnelsen på et storslagent eventyr. Senere viser det seg at det også finnes kvinner i denne verdenen og at det er større ting på gang enn det man ser ved første øyekast.

Jeg skal ikke gå så nøye inn på hver bok eller handlingen, men kan røpe at det dreier seg om store temaer som krig og makt i kombinasjon med aliens og Science Fiction/Fantasy. I tillegg handler det om vennskap og er krydret med en dose kjærlighet på toppen av det hele og hele veien er det så suggerende og engasjerende og intenst at det umulig kan være helt sunne bøker å fordype seg i.

Hjertet i serien er forholdet mellom Todd og Viola som finner hverandre i kaoset omkring seg og som virkelig ville gått gjennom ild og vann for hverandre. Vi følger Todd mest, Todd som er ung og tidvis enormt frustrerende siden han gjør fryktelig mange dumme valg, men som virkelig vokser i løpet av serien og som man hele tiden heier på, ikke minst fordi han er så velmenende. Han føler så sterkt og intenst, er så full av følelser og tanker og er samtidig så usikker. Og alt underbygges perfekt av hvordan delene av boka (som i første boka kun forteller fra hans perspektiv, i andre boka fra hans og Violas perspektiv og i tredje boka fra Todd, Viola og et veldig essensielt alien sitt perspektiv) er skrevet med bevisst bruk av dårlig staving og et særdeles muntlig språk. Todd kan nesten ikke lese og har fått lite skolegang og dette vises i språket og skrivestilen når det fortelles fra hans perspektiv og mens dette kan være en frustrasjon for enkelte lesere kanskje er det etter min mening en stor styrke. Jeg liker når jeg leser en bok og føler at ting ikke kunne vært fortalt på en bedre måte og sånn er det i «Chaos Walking»-triologien og jeg elsker det. Videre har vi Viola som er mer rolig og tenksom enn den mer lidenskapelige Todd, men er minst like full av følelser og blir en enormt viktig del av alt som skjer.

Jeg elsker dyrene som er med. Manchee som er Todds hund og som man i første boka blir utrolig glad i. Hesten Angharrad i bok 2 og 3 og jeg elsker hvordan de virkelig oppfører seg som dyr. Snakkende dyr pleier ofte å være mer Disneyske, men her er dyrene realistiske og opptatt av det man forventer at de skal være opptatt av.

Jeg elsker at alt er gråtoner. Vi har historiens bad guys i form av Mistress Coyle og Major Prentiss og samtidig har de begge nok gode sider til at man liker dem litt tross alt selv om de også gjør mye helt forferdelig. Alle i disse bøkene tar dumme valg og gode valg og Patrick Ness er dødsgod til å vise alle sidene ved en krig, hvordan ingenting er enkelt.

Og Ben er awesome og Lee og Bradley og Maddy og det er nesten impossibelt å skrive om denne triologien uten og spoile alt for mye og det vil jeg jo ikke. Dessuten er det alienrasen Spackle og de blir veldig essensielle de og, just saying!

Her er greia når alt kommer til alt. Jeg VIL at alle skal lese denne triologien. Det er bøker som virkelig engasjerer, som har spenning, action, vennskap og alt som gjør bøker fantastisk. Og ja, Patrick Ness er ond og brutal mot karakterene sine og det skjer himla mange ting som gjør at man får lyst til å skrike og kaste bøkene i veggen, men samtidig er dette også mye av sjarmen. Det er så intenst, så altoppslukende og engasjerende og opp i alt sammen er det også skikkelig filmatisk. Spenning og alle følelsene og hvordan det under overflaten er et dypere budskap om farene ved et samfunn der alt kommer frem. Mens det er en dystopi og sci-fi så er det likevel ikke alt for urealistisk for vi lever jo i en verden av Twitter og Facebook og tilgang til informasjon hele tiden, det er en kunst å finne en av-knapp i vårt moderne samfunn. Og det handler om krig og fred og religion og politikk og sånt på sin egen dypt originale og geniale måte og i tillegg er det altså så himla spennende.

Så takk, Patrick Ness. Du har gjort meg sprø og en smule gal og jeg tror ikke du er sunn for meg i det hele tatt, men du har skrevet bøker som har fått virkeligheten til å forsvinne mens jeg leser, bøker som jeg beundrer og er imponert over og som jeg vil at ALLE skal lese for det er awesomehet deluxe.

Åååååååååååååååååååååååååå! <3 

5 kommentarer
    1. Skal titte på linken og ja, jeg har det veldig fint (men vil igjen presisere at det bare er en praksis da, jeg håper jo det fører til fast stilling, men for øyeblikket er det praksis) =D

    2. Patrick Ness er en flott forfatter:)
      SV;Hvis du skal vente til dvd så er det bare å glede seg:) Var et bra konsept og enkelte deler av filmen var en liten nøtt,men etter filmen var over skjønte jeg litt mer:) hehe
      Bra at du har hatt en fin tirsdag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg