De urørlige

God jul! I følge det karolinske reglement er definisjonen av jul Coca Cola-reklamen (litt på samme måte som det er sommer første gangen jeg hører “Jenter som kommer og jenter som går” på radioen) og den så jeg på kino i går. Og det var til og med den riktige versjonen, den med sangen og Cola-bilen og alt og tilfeldigvis hadde jeg nettopp åpnet en flaske med nettopp Coca Cola da reklamen satte i gang. Yay! Det fine er at jeg har evnen til å holde på julestemningen frem til jul og til og med frem til 13. januar (tyvende dag jul) selv om den setter i gang i begynnelsen av november fordi det er da bokhandelen blir julifisert og jeg nå har drukket julebrus siden midten av oktober, spist pepperkaker og drukket cola fra flasker med julenisse på og lyttet til julemusikk. Og nå gleder jeg meg skikkelig til desember selv om jeg antakelig kommer til å bli sprø og har tenkt å overvurdere hvor mye tid man har skikkelig.

Altså i desember skal jeg a) skrive ferdig Nanowrimo (jeg har 56 000 ord nå og målet er og blir 78 000 ord, men forhåpentligvis vil jeg få skrevet en del i dag og i neste uke som vil føre til at det er under 10 000 ord igjen å skrive i desember), b) skrive Julekalenderhistorie (jeg vurderte å la det være i år, men nå har jeg begynt å planlegge og der er ambisjonene mine såpass lave at jeg bare har mål om å skrive 500 ord per dag eller noe sånt så det skal gå bra), c) være med på maaaassevis av julekalenderkonkurranser på internett hver eneste dag, d) lage Lego-julekalender der jeg må lage en ting i Lego hver dag, e) lese masse bøker (november har vært en ganske mislykket måned lesemessig sett, men i desember vøtt, da skal jeg ta helt av, godt hjulpet av åtte bøker jeg lånte på biblioteket i går og bøker jeg snart får i pakke fra Amazon og sånt) og f) se film og teater og finne på masse annet. I tillegg har man jo jobb og behovet for å sove og slikt.

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal finne tid til alt og jeg er litt vel ambisiøs for tiden, men på samme tid elsker jeg at jeg har så mye energi og overskudd. Det er veldig fint 🙂 Og jeg lånte bøker som ser veldig herlige ut på biblioteket i går og filmer og en musikalcd og akkurat nå hadde jeg litt ostepop igjen og det koser jeg meg med og livet er så gøy. Dessuten er jeg ferdig med julegaver allerede og har begynt å skrive ønskeliste og den skal jeg poste her på onsdag. Nå derimot skal jeg bable om en film.

 

Denne filmen så jeg i går og den er elsk og nå skal jeg bruke resten av innlegget på en anmeldelse av den og så skal jeg blogge i neste omgang på onsdag. Vi bables!

 

De Urørlige

 

Jeg har en slags kjærlighet overfor franske filmer. Utenom én film som jeg ikke gadd å se ferdig og som jeg ikke husker navnet på og som jeg så for en del år tilbake har jeg blitt betatt av alle franske filmer jeg har sett og gitt dem minst terningkast 5. Og jeg vet ikke helt hva det er for jeg kan ikke fransk og er ikke særlig frankofil generelt sett, men likevel. Franske filmer er elsk!

Og så dukket det opp trailer for «De Urørlige» og den var awesome og jeg ble helt sånn «omg, denne filmen MÅ jeg se» og som tenkt så gjort og nå har jeg sett den og den er herlig.

Noen filmer er sånn at de ikke forandrer verden på noe som helst vis, men så er de så himla herlige og sympatiske at man blir kjempeglad av dem og «De Urørlige» er en sånn film. Det handler om Philippe som er lam fra halsen og ned (noe som virker utrolig upraktisk og antakelig er noe jeg hadde mistet sansen for etter ti minutter) og så trenger han en personlig assistent til å hjelpe ham og da søker en masse folk. Og så søker halvkriminelle Driss som egentlig ikke har lyst på jobben en gang og bare søker for å få trygdepenger og Philippe liker ham og voíla er det skapt et nytt radarpar.

Denne filmen er sååå fin! Jeg elsker forholdet mellom Philippe og Driss og jeg digger Driss for han er så upolert og brutalt ærlig og mens brutal ærlighet kan irritere meg i mitt eget liv syns jeg det er fenomenalt i filmer og bøker. Og jeg liker hvordan Philippe har sansen for Driss rett og slett fordi han ikke er medfølende, men behandler ham som en hvilken som helst for det tror jeg nok de fleste som er handikappede på en eller annen måte ønsker. Bare fordi man sitter i rullestol eller andre ting så er man fortsatt et menneske med lyster og behov som alle andre og det skjønner Driss og derfor blir han og Philippe perlevenner. Og jeg liker hvordan dette er en rørende film basert på en sann historie og likevel ikke går i noen av fellene slike filmer har det med å gå i med å bli for melodramatiske. Her får man absolutt sympati med Philippes situasjon og det er rørende, men på en ekte måte og det elsker jeg. Og jeg liker at det er herlig humor og masse humor og at salen lo seg skakke i ny og ne (særlig under scenen der Driss barberer frem en masse kreative bartestiler på Philippe). Dessuten er skuespillet fantastisk og særlig Omar Sy som spiller Driss er fenomenal, men alle er supre og det er en sånn gjennomgående god stemning, man føler virkelig at alle som har laget denne filmen har kost seg skikkelig.

Så ja, dette er ikke den beste filmen jeg har sett i år eller noe sånt, men det er en film som er helt herlig, dessuten føler jeg meg skikkelig kultivert som ser en fransk film på kino. Det er morsomt, godt fortalt, skjønt og nydelig. Og det er flott fotografert og filmet og alt det der og har super musikk og ja. Ååå <3

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. svar/
      Aw, tusen, tusen takk!! 😀 Så koselig at du synes det! Ja, ikke sant, te og bøker er verdens beste kombinasjon….hehe 😉
      “De Urørlige” så moren min og søsteren min på kino og kom hjem med “wooow, Ingvild, den MÅ du se!”. Såååe….da må jeg vel det, da?! ^^
      Håper du får en fin mandag videre! 🙂
      PS: Er Akima fornavnet ditt? Så fint det er!!

    2. Akima er ikke fornavnet mitt, egentlig heter jeg Karoline. Akima er mer et kunstnernavn/kallenavn jeg liker å bruke på nettet og sånt 🙂 Og “De Urørlige” er kjempefin ja og ja da, skal ha en super mandag, håper du får en fin mandag selv =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg