Fine ting, brannalarmer og Doktor Proktor!

Heisann! Det har skjedd noen veldig fine ting nå. For det første er jeg endeligvis ferdig med Nanowrimo-historien min. Og den skulle egentlig bli lenger enn den ble, men så nådde den liksom en naturlig ende og da bare ble det sånn og den ble jo på 72 000 ord og det er jo ganske mye, det 🙂 I alle fall er den ferdigskrevet nå så hurra! Dessuten vil det kanskje bli lettere å få skrevet på julekalenderen min nå, så langt har jeg liksom hatt både den og Nanowrimo å drive med og det blir litt for mye. Nå har jeg litt færre prosjekter og det er ganske fint. Den andre fenomenale tingen er at jeg fikk mail i forigårs og har visst vunnet to billetter til premieren på Hobbiten (noe som i grunnen passer fryktelig perfekt siden jeg leste boka for to uker siden og hadde store planer om å se den filmen i løpet av neste uke uansett). Jeg har ikke fysisk fått billettene i postkassa enda, men de kommer nok snart. Uansett blir kino gøy og nå er det store spørsmålet hvem jeg skal dra på kino sammen med. Det satser jeg på å finne ut av i løpet av uka. På toppen av det hele skal jeg på teater og se “Evita” på fredag så fredag blir episk! Regn med at jeg blogger i neste omgang på lørdag og da babler i vei om “Evita”!

Livet er med andre ord veldig fint. Det som er dumt derimot er at jeg blir så frustrert av brannalarmer for nå gikk en halv seks lørdag morgen, så gikk det en halv tre natt til tirsdag og en klokka ti på kvelden på tirsdag og de har med andre ord ringt tre ganger på fire dager og jeg vil antakelig bli gal denne vinteren hvis brannalarmen skal gå hele tida sånn som i fjor vinter. Sukk…

For å fokusere på noe fint:

 

Omgomgomgomgomgomgomg! <3 <3 <3 Jeg har funnet flere klipp fra “Les Miserables”-filmen (som har premiere om en måned og tretten dager, jeg driver nedtelling siden jeg gleder meg så enormt) og milde melkespann så perfekt denne scenen er. Det er jo i utgangspunktet yndlingssangen min fra Les Miserables og det ser så nydelig ut med omgivelsene og regnet og stemningen og alt. Dessuten synger hun så fint og enda viktigere, hun spiller fantastisk. Virkelig fantastisk skuespill i film handler etter min mening veldig mye om øynene og øyenbrynene og her forteller bare ansiktet alene så mye av historien og det elsker jeg. Åååå, 18. januar 2013 blir en ekstra julaften, jeg bare vet det! Og ja, jeg kommer antakelig til å obsesse veldig mye over denne filmen fremover, her er en advarsel 🙂

Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å sitere fra en veldig herlig bok som jeg nettopp leste ut og det er “Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.” av Jo Nesbø. Dette er den første boka jeg har lest av Jo Nesbø og jeg er fortsatt totalt uinteressert i krim (utenom påskekrim på melkekartonger og i Se og Hør eller som jeg skriver selv og krimoppgavene i Donald-blader), men skal sannelig sørge for å få lest flere av Doktor Proktor-bøkene. De er nemlig innmari karolinske! Jeg er jo litt barnlig av meg (noe jeg syns er en fin ting) og jeg elsker mange bøker som teknisk sett er ment for barn og særlig hvis de har referanser eller generelt bare er så intenst nydelig skrevet at de passer for alle aldre. De herligste bøkene som finnes er jo de som har noe universelt ved seg, bøker som kanskje har barn og unge som målgruppe, men som kan fascinere og inspirere uansett alder. “Hobbiten”, Harry Potter-bøkene og “Den lille prinsen” er blant eksemplene på slike bøker. Og  Doktor Proktor-boka var fenomenal. Den var spennende, morsom og underholdende, den hadde interessante og kule karakterer som man blir glad i og den var herlig gal på en nærmest Roald Dahlsk måte og det er alltid et pluss. I tillegg føles den veldig aktuell siden verden liksom skal gå under om 16 dager (noe jeg ikke tror noe på i det hele tatt) og den var utrolig siterbar. Og nå skal jeg altså sitere i vei i resten av dette blogginnlegget. God fornøyelse og så blogger jeg i neste omgang på lørdag:

Men etter hvert sluttet snøen å falle, tyggingen opphørte, folk i Oslo begynte å våkne til en ny dag og bega seg gjennom mørket og snøslapset til arbeid og skole. Og i det frøken Strobe begynte å fortelle elevene sine om annen verdenskrig, tittet en blek vintersol som igjen hadde forsovet seg, forsiktig opp over åsen.

(Jeg liker hvordan sola har forsovet seg, det er en sånn naivitet i det som jeg elsker, dessuten kunne jeg ærlig talt skrevet den selv for det minner litt om en del setninger jeg selv har skrevet opp i gjennom og det viser jo bare at det er temmelig karolinsk.)

På kjøkkenbenken stod modellhelikopteret han brukte til å piske krem, brødristeren han brukte til å hurtigtørke votter og strømper, og en stor fiskesuppekasserolle hvor han hadde laget et stort hull i bunnen ettersom han ikke kunne fordra fiskesuppe.

(Elsker den setningen. Jeg er i grunnen veldig sikker på at Jo Nesbø må ha hatt det supermoro med å skrive denne boka.)

Og hun merket ikke at det sluttet å snø, eller at det fra kumlokket utenfor i Kanonveien hadde begynt å stige en underlig mumling. Den steg opp mot månen, som blunket søvnig ned mot Oslo mens den nynnet på en sang.

“Serriøst,” sa Beatrize, som ikke bare var den søteste i klassen, men best i matematikk, gymnastikk, hoppestrikk og stort sett alt annet som endte på -ikk.

Det luktet i hvert fall ikke slik Bulle luktet, han luktet nesten ingenting, bare litt Bulle.

For karamellpudding smaker liksom ikke like karamellpuddete når noen akkurat har spurt: Hvordan redder vi verden fra undergang?

5. Bulle brølte et ord som dessverre ikke kan settes på trykk siden dette er en barnebok.

(Jeg elsker når ting brekker den fjerde veggen, av og til smadres den rett og slett i to og da koser jeg meg skikkelig.)

“Stein, saks, papir,” sa Bulle.

De telte til tre og viste hver sin hånd.

“Hah!” sa Lise triumferende fordi hun hadde vist tegnet for papir og Bulle det for stein.

“Hva hah-er du for?” sa Bulle. “Stein slår papir.”

“Hva?”

“Har du ikke fått med deg det? De endret reglene på årsmøtet i oktober.”

“De?”

“Ja. Det internasjonale stein-saks-papir-forbundet.”

Lise skulle til å protestere, men kjente plutselig at nå fikk det være nok av dette tullet. Hun dro opp døra.

(Episk dialog! Og stein burde i grunnen slå papir, dessuten er det ikke så mange steiner som lar seg pakke inn, det funker bare med de jevneste. Mer knotete, stikkete steiner gjør opprør mot papiret.)

Doktor Proktor nikket med en mine som var dyster som en gråværsdag i Vadsø.

***

Sånn siden det sikkert er mot sin hensikt å sitere i flere timer til skal jeg gi meg nå og bare oppfordre folk til å lese for “Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.” er veldig fengende, smart, morsom og siterbar. Og attpåtil er den krydret av referanser og andre ting som gjør at den kan være minst like god underholdning for voksne som for tiåringer. 

Men nå må jeg være med på julekalenderkonkurranser og spise mer frokost og slike ting. I alle fall dukker neste innlegg opp på lørdag så da bables vi =D

4 kommentarer
    1. Haha, jeg føler det nesten er litt blasfemisk av meg å glede meg bittelitt mer til Les Miserables enn til Hobbiten, men når det er sagt, så gleder jeg meg jo strengt tatt veldig mye til begge filmene.
      Og nå fikk du meg til å, for første gang i mitt liv, ville lese noe av Jo Nesbø.

    2. Gleder meg veldig til begge filmene selv (og mest til Les Miserables siden jeg elsker den musikalen)! Kult at jeg ga deg lyst til å lese noe av Jo Nesbø. Jeg har ikke egentlig hatt lyst til å lese noe av ham selv før jeg bladde litt i Doktor Proktor-bøkene på jobb og oppdaget det særdeles karolinske med dem. Dessuten er de god inspirasjon 😉

    3. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde sett for meg at Les Misérables kom ut samtidig som i USA, d. 25. desember. Nåja, da har jeg bare enda bedre tid på å bli kjent med musikalen i forkant, kjæresten synes nemlig at jeg bør det.
      Hvert år er jeg fryktelig flink til å glemme at det finnes et liv etter eksamen, det er jo faktisk ikke lenge til jeg skal se Hobbiten selv, dra på julebord og jubileumsmiddag! Gratulerer med ferdigskrevet Nanowrimo-historie og premiebilletter! : )
      Hihi, jeg har lest alle Harry Hole-bøkene til Jo Nesbø (foruten den siste, tror jeg), men Doktor Proktor hørtes artig ut! Etter alle “A Song of Ice and Fire”-bøkene (aka, Game of Thrones) er det kanskje på tide med noe lystbetont. ^^

    4. Skulle ønske den kom likt som i Usa, men på den annen side er det kjekt å ha noe å se frem til i januar og. Januar er jo ellers en ganske kjip måned egentlig. Og takk, deilig å være ferdig med Nanowrimo og jeg gleder meg veldig til å se Hobbiten 🙂 Har fortsatt ingen planer om å lese krim-bøkene til Jo Nesbø med det første siden jeg er veldig uinteressert i krim, men Doktor Proktor-bøkene er temmelig herlige og absolutt lystbetont.
      Takk for kommentaren, den var fin!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg