Der jeg først og fremst babler om Evita =D

Heisann! Det er lørdag, jeg har tenkt å finne på masse fine ting i dag og bøkene jeg leser er forøvrig brilliante. Og mens Prosjekt: Julekalender ikke har gått så fint så langt (begynte på en og så begynte jeg på en ny i forigårs og så har kapitlene kommet skikkelig seint hver dag), så er det mye igjen av måneden og det viktigste er at jeg skriver. Det hadde vært så lett å bare tenke sånn “nå er jeg ferdig med Nanowrimo, nå kan jeg ta pause” og det kan jeg ikke. Om jeg så skriver bare to sider på en historie hver dag så må jeg skrive for jeg SKAL bli forfatter. En dag så skal det bli min tur. Og planen min nå er å drive med julekalenderting frem til jul og så bruke resten av desember etterpå til dikt og noveller og slikt og så i januar skal jeg sette ordentlig i gang med redigering av Nanowrimo-historien min fra 2006 for selv om det er den første Nanowrimo-historien min og den mest sprø er det også en historie jeg har veldig tro på. Den har en masse potensiale sånn jeg ser det 🙂

Men nok om det. Julekalendersesongen er i gang på andre måter også og jeg elsker det. Hver dag er det en hel haug med julekalenderkonkurranser jeg er med på og i tillegg har jeg Flax-julekalender, fransk julekalenderdings jeg fikk av onkelen min, Donald Duck-julekalender og jeg skal få Kinder-julekalender i dag. Det er toppen! Og jeg liker julekalenderen til Nrk i år kjempegodt selv om jeg går glipp av en hel del episoder siden jeg ikke nødvendigvis er hjemme klokka seks på ettermiddagen (opptak vøtt og Nrk nett-tv, jeg vil nok bli oppdatert) og jeg skal lage pepperkaker i morgen og ja. Ting er kult i grunnen! 

Og nå skal jeg bable i vei om Evita siden jeg var på teater i går. Det kommer jeg i grunnen til å sette i gang med nå:

 

Yay! Trailerdings med bilder fra den norske oppsetningen og Heidi Broch Gjermundsen som synger og slikt. Fenomenalt =D

Anyway. Av alle musikalene til Andrew Lloyd Webber syns jeg Evita er den smarteste. Og det kan kanskje handle om at den er basert på en sann historie, men likevel. Andrew Lloyd Webber har flere supre musikaler (Cats og Phantom of the Opera for eksempel), men man liker dem ikke på grunn av plottene som gjerne er mer tynne. Og det gjør ingenting at det er tynne plott for det funker jo som bare rakkern med Cats for eksempel, men jeg bare nevner fakta. Og så har vi Evita som går mye dypere, som ikke bare forteller en historie om en kvinne som ble en levende legende, men også viser et Argentina i forandring og som også stiller et spørsmålstegn ved Evita som figur (var hun snill og grei, var hun manipulativ og grådig) og ikke egentlig etterlater oss med et klart svar. Det er også noe av det herlige siden mennesker alltid har flere sider og Evita blir mer levende for oss på denne måten enn om hun hadde blitt fremstilt som en ren helgen hele veien. 

Og jeg har jo på en måte sagt det allerede, men dette er altså musikalen om Evita (eller Eva Duarte som hun egentlig het) som går fra vanlig småbyjente til radio og reklame-skuespiller i Buenos Aires, videre hen til å være kona til oberst Peron som snart nok er President Peron. Det blir sånn sett en slags Askepott-historie om en veldig karismatisk kvinne som klarte å få til mye i løpet av sitt forholdsvis korte liv, i tillegg til at det viser at dyrkingen av idoler ikke er noe ny som sådan. Slik har de alltid drevet med. Og det er også en historie om Argentina, som er en karakter i seg selv for så vidt, og fantastisk fortalt i en virkelig flott musikal.

For det er flott! Det er jo i utgangspunktet en musikal som har mye ved seg, men Det Norske Teatret har formidlet den utrolig godt, med god hjelp av supre skuespillere. Først og fremst har vi jo Heidi Broch Gjermundsen som Evita og hun er helt genial. Hun synger bra, klart og rent og med en egenhet som gjør at man vet at det er Heidi Gjermundsen Broch som synger og ikke en hvilken som helst annen, dessuten gir hun alt og man blir sittende igjen i salen og er helt paff og innmari imponert. I tillegg spiller hun bra, formidler rollen så godt at hun absolutt fortjener en masse priser og vel så det. Og så har vi Frank Kjosås (jeg er en av dem som er litt småbetatt av Frank Kjosås og får litt lyst til å late som om han gir blaffen i resten av publikum og bare synger for meg) som er helt rå. En ting er at han synger sabla bra (jeg liker stemmen til Frank Kjosås veldig godt, jeg har lyst til at han skal gi ut egen cd der han synger musikalsanger og i tillegg har jeg begynt å høre stemmen hans inni hodet mitt hver gang jeg leser nynorske dikt), men spillet. Bare mimikken alene er liksom perfeksjon og det sier på en måte alt. Vi har ellers Jon Bleiklie Devik og mens han ikke har så mye å spille på i Evita (noe som jo også er mye av vitsen) så gir han alt og er i tillegg nesten ugjenkjennelig i forhold til Next to Normal. Dessuten syns jeg egentlig Jon Bleiklie Devik er en smule undervurdert og i følge min mening er han en fabelaktig skuespiller (han hadde for eksempel det øyeblikket i Next to Normal der han synger “kven er galen” som av en eller annen grunn var et veldig sterkt teaterøyeblikk etter min mening og absolutt en av grunnene til at jeg faktisk endte opp med å se Next to Normal fire ganger). Og så har vi Ingeborg S. Raustøl som mange kjenner mer fra Hotel Cæsar og som har en av de fineste sangene i hele Evita og synger superfint og som gjør en super rolle. Resten av ensemblet er også fabelaktige og både sang og dans er jevnt over vidunderlig.

Jeg liker ellers Ola E. Bøs oversettelse og jeg liker musikk og koreografi og alle ingrediensene som skal til for å gjøre en musikal til noe episk og jeg er veldig imponert av scenografien. Akkurat scenografi tenker jeg mer og mer over når jeg er på teater for jeg syns det beste er når løsningene er enkle, men smarte og godt brukt og både Det Norske Teater og Oslo Nye Teater syns jeg er utrolig gode på å finne scenografiske løsninger som ikke er for kompliserte og som er presise og svært funksjonelle. Og mens jeg noen ganger på Det Norske Teater henger meg litt opp i nynorsken (ikke mye altså, men jeg syns av og til at det høres litt rart ut når noen snakker nynorsk uten dialekt, uten at det også er for eksempel bergensk eller noe), så gjorde jeg ikke det i det hele tatt her. Ellers er det jo fine sanger og fengende musikk og både jeg og mamma koste oss.

Hvis jeg skal kommentere på noe er det kanskje slutten som er veldig brå og plutselig (men på den annen side syns jeg nesten alltid at slutter når jeg ser musikaler på teater er det fordi jeg alltid har så lyst på ekstranumre og at ting ikke skal ta slutt, men bare vare og vare) og at denne musikalen ikke følelsesmessig gir den samme berg og dalbanen som for eksempel Spring Awakening. Det manglet noe diffust for å få meg opp i den syvende himmel. Sånn det var så var jeg dog i himmelen, om ikke den syvende himmel så i hvert fall kanskje den tredje himmel og det er rimelig høyt det også. Og jeg syns denne forestillingen var utrolig flott og har lyst til å se den igjen. Terningkast 5!
***

Og nå skal jeg spise frokost og delta på julekalenderkonkurranser og se Cabaret-filmen (som jeg begynte å se for noen dager siden, men ikke har hatt tid til å se ferdig) og så blogger jeg nok i neste omgang på mandag eller tirsdag og så bables vi! Yay! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg