Tankespill, juleglede og Nøtteknekkeren =D

Heisann! Det går helt fint at mitt forrige innlegg tydeligvis ikke interesserte folk så veldig for nye innlegg betyr nye muligheter tross alt så jeg tar alt med et smil. En ting jeg syns er dumt er at ikke alle har mitt forhold til jul. Noen liker ikke jul, noen syns det bare er mas og slit og det syns jeg er så dumt for det er så fint å være julemenneske. Jeg elsker julen, julekalendere, gaver, juletre (selv om jeg syns det er direkte idiotisk at moren min etter sigende har satset på et lite og stusselig juletre i år når jeg har ønsket meg så et stort juletre med masse plass til gaver, og man kan jo innvende at det uansett ikke er så god plass i stua hjemme hos mamma og at det kanskje ikke en gang vil være så mye gaver, men det ser mye mer ut hvis juletreet er stort, når juletreet er lite ser det mindre ut), julemat, julesanger, alt sammen. Og det er noe med desember og adventstida. Selv om jeg ikke er så glad i snø og vinter så passer det jo på en måte ganske godt med slikt i desember og forøvrig får jeg en slags herlig stemning generelt sett i desember. Jeg vil glede folk, jeg vil gi komplimenter, tegne folk, skrive julesanger, oppmuntre. Det er noe magisk med juletiden og jeg skulle ønske alle så magien i det og det kan jo hende at jeg er for naiv og har sett for mange Disney-filmer, men likevel. Jeg direkte misliker det når faren min for eksempel prater om at vi er for gamle for julegaver og moren min går rundt og ser bare stress ved alt sammen og man kan jo innvende at jeg aldri har hatt så mye ansvar i julen, det er åtte personer og handle gave til og å hjelpe litt til med rydding og det er det liksom, men uansett så skulle jeg ønske alle kunne elsket julen i alle fall litt og sett tydeligere at det er mye kos også. Og angående gaver er man aldri for gammel, dessuten er det jo så herlig å gi bort ting, så fint og se noen åpne en gave fra en selv og lyse opp. Dessuten kan man tenke kreativt, man kan gi noe man har laget selv, man kan gi bort opplevelser, man kan gi gavekort på tjenester, det er så mange muligheter. Poenget mitt er at jeg i alle fall er veldig glad for at jeg fortsatt er minst like glad i jul som da jeg var liten og målet mitt er at det aldri skal forandre seg 🙂

Ellers har jeg tenkt litt på kjærlighet og livet. Jeg leste et intervju med Else Kåss Furuseth for ikke så lenge siden og der fortalte hun at hun ikke fikk sin første kjæreste før hun var 29 år gammel og ikke var så opptatt av det og det ble jeg så glad av. For jeg er 27 år og har aldri hatt kjæreste, men liker meg veldig godt i eget selskap og føler ikke at det er noe stress og derfor følte jeg at det intervjuet var så hyggelig. For selvfølgelig har jeg lyst til å bli elsket (jeg er kanskje ikke intenst opptatt av kjærlighet slik som enkelte jeg kjenner, men alle ønsker seg jo det innerst inne), men jeg har på en måte alltid tenkt at det som skjer det skjer og at ting vil hende når tiden er inne. Og i mellomtiden skal jeg kose meg sammen med andre så vel som alene og ta ting som det kommer. For skjebnen er en uskrevet bok og det er med kjærlighet som med alt annet. Det er ikke noen sånn regel om at man skal ha oppnådd det og det innen man er en viss alder. Man må ikke sammenlikne seg selv med andre og hvis man kanskje ikke har fått så mye ut av 27 år for eksempel som en del andre så spiller det ingen rolle i det hele tatt. Ting skjer når det er meningen at det skal skje og en dag vil jeg bli forfatter, en dag vil jeg oppleve kjærligheten, en dag vil jeg ikke bare ha praksis på bokhandel, men faktisk være fast ansatt. I mellomtiden skal jeg kose meg, gjøre det beste ut av livet og smile. Så lenge man klarer å finne noe å smile over så er jeg godt fornøyd =D

 I stad var jeg ellers på Ringen Kino og så Nøtteknekkeren live-overført fra Operaen og det var helt vidunderlig. Det er jo ikke helt det samme som å se noe på Operaen, men det var veldig fint og jeg håper Operaen setter den opp på kino flere år fremover rett før jul for jeg vil gjerne at det skal bli en ny vintertradisjon eller noe sånt. Jeg skal innrømme at jeg ble litt trøtt under den siste halvtimen, men alt var flott og nå skal jeg poste en slags anmeldelse. Men først skal jeg sette stemningen med Nøtteknekkeren-musikk og en scene fra filmen Fantasia:

 

Siden jeg har sett “Fantasia” (og “Fantasia 2000” for så vidt) langt flere ganger enn jeg har sett Nøtteknekkeren-balletten satt jeg litt av andre akt og tenkte på hvordan scener det var til musikken i Disney-filmen i forhold til hva som hendte på scenen. Dette er sikkert noe av grunnen til at jeg i andre akt ikke var like konsentrert om det som hendte på lerretet foran meg som i første akt. Men jeg fikk med meg det aller meste altså og på en måte gir både Nøtteknekkeren og Disney on Ice og alt det som jeg først opplevde som barn og så har gjenopplevd som voksen noe ekstra nå. Som barn ser man historien, da handler alt om historien og når man blir eldre ser man fortsatt historien, men tenker også over “oi, så flott scenografi, å så fin musikk, å så høyt han hoppet der, oi så mange piruetter”. Og samtidig føler jeg ikke at noe av magien forsvinner bare fordi man blir mer analytisk. Alt er like eventyrlig, man bare får mer ut av alt sammen.

Og jeg elsker Nøtteknekkeren, det er en utrolig fin historie selv om plottet ikke er blant de dypeste, det er fint hvordan noen har flere roller (moren til Klara og en sånn arabisk tepottedanserdame spilles av samme person), noe som gir meg assosiasjoner til hvordan dette også jo skjer i Trollmannen fra Oz og det er noe av sjarmen og musikken er nydelig. Musikken altså, det er så vakkert og jeg elsker når ting spilles av et fullt orkester, det er liksom noe ekstra høyverdig over alt sammen med en gang det er stemming av fioliner og alt dette her før noe tar til for fullt. Tschaikowky var flink til å komponere altså, seriøst! Jeg syns karakterene var fine, stemningen var koselig, jeg likte hvordan Ingrid Lorentzen fortalte litt og gikk bak scenen og pratet med folk rett før aktene tok til og rett etter første akt, alt dette likte jeg meget godt. Dessuten var det jo filmet live fra Operaen og da var det jo faktisk intermission, pause mellom aktene og jeg har lest om hvordan filmer på kino ofte hadde pause i gode, gamle dager og skulle egentlig ønske at kinoer hadde fortsatt med den trenden for jeg liker veldig godt at ting har en pause. Jeg blir utålmodig fort av filmer, jeg innrømmer det, og jeg liker så godt på teatre når det er en liten pause der man kan gå på toalettet, kjøpe en cola, strekke på beina, ting føles ekstra kultivert når det er pauser involvert. På toppen av det hele fikk man gratis programblad (hurra) og kostymene var dødsfine (jeg vil ha kjolene til omtrent alle i hele andre akt!

Og dansingen. Jeg liker veldig godt å se SYTYCD, dansing i musikaler, dansefikserte filmer med syltynt plott, men så gode dansenumre at man gir blaffen og ballett er kjempefint det og. Jeg kan ikke danse selv (utenom å få til Linedance ganske greit), men jeg syns det er gøy og tar gjerne noen håpløse forsøk på piruetter på stuegulvet hvis jeg er i det rette humøret. Og jeg elsker å se dans og kunstløp, slike ting der folk er så elegante og flyter over et gulv med en letthet som får en til å drømme seg bort. I Nøtteknekkeren er det ballett med arabesque og piruetter, tåspiss og luftige hopp og det er jo fascinerende hvordan dansen forteller hele historien. Uansett hvor glad jeg er i ord så er det også noe eget med mangelen på dem, hvordan man kan si vel så mye med ansiktet og her, med dans. Det inspirerer meg. Nå har jeg ikke navn på danserne helt klart for meg, men både store og lille Clara var fenomenale. Nøtteknekkerprinsen var kjekk, Drosselmeyer var på mange måter eye-candy han og, dessuten hadde han kappe, det gjør ting automatisk awesome! Generelt syns jeg dansere har det med å være veldig pene, dessuten blir jeg fascinert av lange og elegante nakker og jeg syns alle på scenen danset nydelig. Alle barna som var med var ellers skjønne og fulle av danseglede og talent og det fascinerer meg hvordan noen kan danse og jeg vet at det handler om en masse øvelse, men likevel. Noen danser og så ser det så lett ut. Man går ut i en verden der snøen faller lett og man skal hjemover etterpå og er på nippet til å danse seg av gårde, hoppe og sprette, man vet at alle har øvd og øvd og øvd, men glemmer det når man ser på. Ser bare elegansen, alt det eventyrlige ved alt sammen og på en måte er det noe eget og magisk ved det. 

Nøtteknekkeren er vakkerhet! Likevel har jeg et problem med Nøtteknekkeren og generelt de fleste filmer jeg har sett der fokuset er på dans og det er plottet. I “Nøtteknekkeren” for eksempel er det jo en story for så vidt, men fokuset er på dansen og fra midtveis i andre akt for eksempel så er det egentlig lite som avanserer handlingen og mer bare randomme karakterer som har ymse soloer og pardanser og fellesdanser i en halvtimes tid før balletten er over. Og jeg har sett filmer med andre balletter for eksempel og det handler jo om dansen. Handling og rød tråd kommer i andre rekke og det til gangs. Og det er ikke det at jeg trenger et virkelig innviklet plott, det skal handle om dansen, det er hele poenget, men jeg mister litt tålmodigheten når jeg ikke ser poenget bak noe som skjer på et lerret eller en scene. Dette er dog ikke noe stort problem for dansingen er fantastisk.  Men det er en av grunnene til at jeg ikke syns Nøtteknekkeren var perfekt og jeg tror nok jeg vil fortsette å like musikaler mer enn balletter.

Uansett var dette smart bruk av 200 kr og absolutt verdt det og jeg gir opplevelsen terningkast 5!
***

Men nå skal jeg se litt på film, skrive på ting, finne på ymse ting som ikke har med blogging å gjøre og så kommer neste innlegg sannsynligvis på tirsdag og da vil nok temaet være julegaver og hva jeg fikk og slikt. Vi bables og god jul alle sammen! <3 

4 kommentarer
    1. Bare sånn at du veit det: grunnen til at jeg ikke kommenterer alle innlegga dine, er ikke nødvendigvis fordi jeg syns de er uinteressante, men fordi jeg enten ikke har tid eller fordi jeg rett og slett har andre planer enn å henge på internettet. Så det er absolutt ikke personlig eller noe sånt 🙂
      Har for så vidt et ganske ambivalent forhold til jula. Hovedgrunnen er nok nettopp det mange gjør den til, for eksempel som du skriver med foreldra dine som bare er stressa. Sånn er foreldra mine og, og det viktigste er ikke hva man gjør, men at man gir noe, mens jeg er av den oppfatninga at hvis man ikke kan gi en gave man veit giveren vil bli glad for, er det igrunn ikke noe vits i å gi noe.
      En gang i livet mitt har jeg veldig lyst til å se en ballett.

    2. Jeg tar det absolutt ikke personlig altså, har full forståelse for det 🙂 Og jeg skjønner poenget ditt med julegaver, jeg har tråkket feil, men som regel er det en del tanke bak julegavene mine =D Ballett er pent <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg