Seraphina

Heisann! “Rock of Ages”-innlegget mitt var åpenbart ikke særlig populært, men her prøver jeg meg igjen og så får det gå som det går. Jeg har jo nye ting å bable om, må vite 😉 Som nevnt i mitt forrige innlegg skal jeg se “Les Miserables” på søndag sammen med en venninne og av den grunn har jeg i dag tenkt å få gjort fornuftige ting som å trene og koselige ting som å spise middag hos moren min. Ellers har jeg hovedsaklig mål om å lese, spille Pokemon og sitte på finfine kaféer littegrann, fine lørdagssysler som vil være kos. 

Ellers så har jeg noen mål for når jeg ser “Les Miserables” og det er å skru av hjernen. Med det mener jeg at jeg har lyst til å se “Les Miserables” uten å sitte og sammenlikne tolkningene av sangene med yndlingsversjonene, jeg skal prøve å gå inn i kinosalen og tenke på dette som en tolkning av Les Miserables og nyte den for det. For samtidig som jeg har gledet meg sykt til denne filmen veeeldig lenge er jeg også spent og nervøs og jeg har sterke meninger om hvordan ting skal gjøres. Og det må jeg legge fra meg, filmen fortjener at jeg ser den for dens egen del, fremfor å sitte og sukke over tullete ting som at Russel Crowe ikke har like flott og intenst vidunderlig stemme som Philip Quast på Tenth Anniversary Cast og antakelig vil den være en veldig fin, interessant og rørende film som engasjerer veldig. Åååå, det blir spennende! For øvrig har jeg lest en del anmeldelser i ymse norske aviser de siste dagene, noe som har irritert meg i og med at veldig mange anmeldere er helt på bærtur. Riktignok får filmen mest firere og det er jo ålreit, problemet ligger i at de av og til trekker for ting som gir inntrykk av at de ikke har skjønt musikalen eller filmens mening. Det blir rett og slett teit når folk viser skepsis på grunn av melodrama og tette nærbilder når det i følge det jeg har lest er noe av poenget til regissør Tom Hooper, denne filmens mening er at du skal få en intens opplevelse der du har veldig bruk for et lommetørkle mye av tida. Videre føler jeg ofte at det sendes feil folk til å anmelde filmer og det er tilfelle her, jeg sier ikke at det beste hadde vært å sende noen som elsker musikaler dypt og inderlig, men når folk er i utgangspunktet skeptiske overfor musikalsjangeren og så blir sendt for å anmelde Les Miserables (som er Musikal med stor M der over 90% er sunget) så er noen tydelig på feil planet. Man burde gjøre sitt ypperste for å finne noen som kanskje ikke er musikaloman, men som i det minste har litt interesse og som tar det for det det er når musikalfilmer anmeldes, det hadde vært det beste. 

Anyway! Det som ER fint er at det blir gøy å dra på kino. Og det er gøy at jeg lasta ned Wimp for å teste væffal en gratis måned med det siden jeg fant ut via research at det på Wimp finnes noen musikalcder som ikke finnes på Spotify og jeg tross alt lytter mest til musikk via streamingtjenester på nettet siden det er raskest og enklest når man uansett sitter foran dataen og skriver om ting eller leser om ting eller blogger eller andre greier. Jeg tenkte også litt på å prøve Netflix, men nå har jeg ombestemt meg i og med at jeg fant ut at utvalget på norsk Netflix er elendig. De mangler jo omtrent alle tingene jeg faktisk har lyst til å se. Vi får se hva jeg bestemmer meg for. 

Og nå skal jeg blogge om en veldig fin bok. Jeg har nemlig lest “Seraphina” av Rachel Hartman og nå vil jeg at alle andre skal lese den og.

 

“Seraphina” var en bok jeg kjøpte litt på grunn av coveret (den finnes i flere covere, men særlig det ene coveret som er det jeg har er veldig fint), litt fordi jeg hadde lest noen fenomenale anmeldelser av den på ymse utenlandske bokblogger og litt fordi den hørtes generelt awesome ut. Og det er en utrolig fin bok som absolutt er blant mine favoritter nå.

Vi følger Seraphina som lever i en annen verden der drager og mennesker lever om hverandre og det har vært en skjør fred dem mellom i førti års tid. Her kan drager forvandle seg til mennesker, men som mennesker er de forholdsvis kjølige og distanserte personer som har problemer med å forstå seg på følelser og tenker på verden på en veldig matematisk og systematisk måte. Og så finnes det noen få tilfeller der en drage i menneskedrakt og et menneske har fått barn sammen og utover i boka finner Seraphina ut at det finnes flere tilfeller av dette, flere halvdrager. Halvdragene på sin side ser ut som mennesker, men har noe drageaktig ved seg i for av drageskjell visse steder og noen har en hale og litt forskjellige manifestasjoner av sin drageside. Og Seraphina er en halvdrage selv (noe som ikke egentlig er en spoiler siden det kommer frem veldig tidlig), noe som er noe av forklaringen bak hennes ikke ubetydelige talent for musikk. 

Så blir en prins drept og siden kroppen hans blir funnet uten et hode tyder dette på at en drage er involvert, noe som setter freden mellom dragene og menneskene i fare. Vil Seraphina kunne redde freden, finne ut hvem som er morderen og oppleve sin store kjærlighet i tillegg? 

Dette er med andre ord en bok som først og fremst er fantasy med ungdom som målgruppe (uten at det stopper den fra å være interessant også for voksne), men også har elementer av krim, politikk, drama, vennskap og kjærlighet og med det har alle ingrediensene som skal til for å skape en virkelig fascinerende historie som gir en ny og kreativ vri på drager som er lett å engasjeres av. Og jeg likte denne boka utrolig godt. Riktignok brukte jeg en uke på den, men dette er en sånn bok som fortjener at man tar seg tid, antakelig skulle jeg brukt enda lenger tid på den siden den bør nytes. Leses i små porsjoner, smakes på, slike ting. Og det er så fint og jeg har antakelig fortalt alt for mye om handlingen nå, men det er så mye mer ved denne boka.

Det er det menneskelige, man fascineres av dragenes matematiske måte å se verden på, som mest skyldes at følelser forvirrer dem. Noe som igjen gjør dem veldig like menneskene som er vel så forvirrede selv om de styres mer av følelser enn matematikk. Det er hvordan det her skapes en verden som på mange måter minner om mange andre fantasiverdener i bøker, men samtidig føles helt egen og unik og veldig gjennomtenkt hele veien. Det handler om musikk og kunst og jeg er nesten sikker på at Rachel Hartman er ganske musikalsk selv for hun forstår det. Og dette gjenspeiles videre av språket i boka som er gjennomgående musikalsk for det flyter, det er elegant, det har skjørheten og vakkerheten til lyden av fallende regn og er like inspirerende som skjønne melodier spilt frem med en fløytes letthet eller en fiolins skarpe melankoli. “Seraphina” er en bok man like mye opplever som leser og det elsker jeg.

Og jeg liker karakterene. Alle er de interessante og har mye ved seg, men særlig Seraphina som bokens hovedperson er fascinerende. Hun er musikalsk, intelligent og drømmende, gjemmer av en hemmelighet som setter livet hennes i fare og jeg liker hvordan hun på mange måter er veldig lite perfekt, noe som gjør henne lett å forstå og ha sympati med. Seraphina er følsom, skarp, observant, usikker og håpløs, men også håpende og man merker hvordan det hun ønsker aller mest er å bli akseptert for den hun er.

Så ja, jeg vet ikke om denne anmeldelsen virkelig får det frem, men dette er en bok som har veldig mye for seg og som er klok, interessant og fascinerende og virkelig fortjener å bli lest. Dessuten føler jeg at boka også sier noe dypere om viktigheten av å akseptere folk som er annerledes, være åpen for at alle har noe å bidra med. Hvis man skal kommentere på noe med “Seraphina” er det kanskje at man bruker litt tid på å dras inn i den, den er ikke intenst fengende slik som enkelte bøker der man leser første siden og blir hekta på null komma niks. Og den krever at man er tålmodig og tar seg tid, men det er jo for så vidt ingen stor feil, det er egentlig en fin ting i seg selv. Uansett er det ikke til å komme bort i fra at denne boka er fantastisk så terningkast 6! Les den!
***

Men nå skal jeg spise frokost (les: tacorester og clementiner mens jeg drikker te) og sjekke andre ting og så skal jeg jo trene og dra på kafé for å lese aviser og sånt. I alle fall blogger jeg om Les Miserables mandag eller tirsdag så da bables vi! Ha det fint =D 

2 kommentarer
    1. Veldig bra anmeldelse! Boka hørtes spennende ut, og er nå på lista over ting jeg skal gjøre så snart jeg er ferdig med utdannelsen min. Imellomtiden er det dessverre mest faglitteratur som blir lest her i huset… :/ kjedelig å være voksen… Gled deg til Les Miserables, den var wow!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg