My Fair Lady

Ting som er fint: 

Jeg skriver. Ikke lange historier og ikke spesielt meningsfylte, men når jeg sitter på t-banen eller når jeg sitter og venter på noe og så blir det til rundt to, tre sider i notatboka og det viktigste er at man skriver. Lengde, kvalitet, alt mulig sånt er mindre essensielt, det viktige er bare å holde ting ved like. Og jeg tror nok mange har mer talent fra naturens side enn meg, men jeg prøver i alle fall. Alt er mulig. 

Jeg leser. Akkurat nå leser jeg “Ender’s Game” av Orson Scott Card som er skikkelig Sci Fi og veldig interessant lesning og det er veldig fint. Jeg liker hovedpersonen, Ender, svært godt og kjenner meg en del igjen i ham, noe som bare er et pluss, dessuten er jeg nysgjerrig på hvordan ting vil utvikle seg og det er en smart bok å lese siden den i følge hva jeg har lest skal bli film. I tillegg tenker jeg generelt veldig mye på bøker for tiden og finner hele tiden nye titler som jeg ønsker å få lest så fort som mulig. Bøker <3

Jeg har sett “Firefly” nå og Joss Whedon er kjempekul. Dette var ingen stor overraskelse egentlig siden det er ganske selvfølgelig. Det er like opplagt som at snø er hvitt (hvert fall i utgangspunktet) og at klokker viser tiden (så lenge de ikke er tomme for batteri og selv da viser de tid, selv om tiden de da viser selvsagt er feil). Når det gjelder tv-serier driver jeg ellers med å se “My Little Pony: Friendship is Magic” på Youtube og det er søtt, koselig og adorabelt og jeg liker denne gratis måneden med Netflix som jeg er halvveis i gang med ganske mye, det dumme er bare utvalget. Det mangler omtrent alle tv-seriene jeg virkelig har lyst til å få sett etter hvert og det er dumt. Men det kan jo hende ting forandrer seg.

Forøvrig liker jeg meg særdeles mye på kaféer for tiden, jeg syns det er synd at det enda ikke har blitt bestemt når Humanismens Hus skal sette i gang med spillkvelder en gang i måneden igjen (det var så fint) og jeg tror alle strømpebukser har en “få hull i seg”-konspirasjon som de burde gi seg med snarest siden jeg ikke har lyst til å kjøpe flere strømpebukser og strømpebukser er et must hvis man skal bruke skjørt eller kjole (noe jeg insisterer på siden jeg syns sånt er mye finere og mer komfortabelt enn bukser) om vinteren.

Nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på teater. TEATER!!! Jeg var på Folketeateret og så My Fair Lady i går og det var herlig og teater skal jo selvsagt anmeldes i lange og bablete anmeldelser som videre nevnes på Facebook-sida til teateret med et mål om at de leser anmeldelsen og blir happy. Det vil jo medføre at noen blir glad og så er det min skyld og det er definitivt lykke. Anyway, her er dette:

 

Musikaltrailerting for oppsetningen. Veldig kul! Og nå kommer anmeldelsen og så avslutter jeg dette innlegget med den og blogger igjen tirsdag eller onsdag tenker jeg. Vi bables!

My Fair Lady

 

«I could have watched all night, I could have watched all night and still have begged for more»

For å kvasi-sitere “I could have danced all night”-sangen fra My Fair Lady er det sånn ca det jeg tenker hver eneste gang jeg drar fra et teater etter å ha sett en musikal. En del av meg syns bestandig at de varer alt for kort tid og at de gjerne skulle vart i tre timer til minst selv når de har vart i godt over to timer. Og ønsket om mer var i høyeste grad tilstedeværende da jeg så My Fair Lady siden det jeg fikk se var «femmenalt» deluxe.

 

My Fair Lady handler om Professor Higgins som inngår i et veddemål med Mr. Pickering. Han vedder på at han kan få blomsterselgeren og gatejenta Eliza Doolittle til å virke som en skjønn sosietetsfrue med riktig språk og korrekte manerer og alt mulig og så setter han i gang med prosjektet sitt. Med andre ord er dette en historie om klasser og samtidig en slags Askepott-historie. Det handler jo også om veldig mye mer, deriblant kjærlighet og det hele er en veldig, veldig fin musikal med setting i London tidlig 1900-tall. For øvrig er «My Fair Lady» basert på teaterstykket Pygmalion skrevet av Bernard Shaw og det forteller en interessant og fin historie som engasjerer hele veien. Dessuten er det en musikal som, akkurat som programbladet går inn på, passer veldig godt å spille i år siden det er jubileum for kvinners stemmerett i år. Eliza Doolittle skinner jo i gjennom som en kvinne full av kontraster som viser hvor mye styrke som kan gjemme seg i et kvinnesinn. Og jeg liker språk-tematikken selv om jeg er bombesikker på at Professor Higgins hadde blitt enormt frustrert over meg. Skj- og kj-lyder og slikt har jeg nemlig aldri vært særlig flink på. Til gjengjeld er jeg nok ganske pen i språket til å være fra Oslo østkant på andre punkter. Nok om det.

 

Jeg var i himmelen. I alle fall hadde jeg det veldig, veldig fint der jeg satt og var del av publikum og omgitt av musikk og dans og teater av ypperste klasse. For det er ikke bare en fin historie, den er også meget flott fortalt. I første omgang på grunn av skuespillet. Kåre Conradi er ypperlig som Professor Higgins og skaper en karakter som er snobbete, selvopptatt og sær, men likevel sympatisk. Og jeg liker hvordan Kåre Conradi tolker og formidler rollen, dessuten tolker han kunsten å snakkesynge inn til fingerspissene. Videre er Dennis Storhøi fantastisk, jeg elsker hvordan han er en skuespiller som virkelig blir karakteren han spiller, kaster seg ut i det og gir alt. Jeg syns for øvrig at ensemblet var supert og ble en smule betatt av stemmen til Sindre Postholm, det er sånn stemme man smelter av, som er som sjokolade. Og så har vi stjernen selv, Nina Hammarklev som spiller Eliza Doolittle og som jeg nå håper å se i veldig mye mer siden hun er super. Hun spiller bra (dessuten er hun norsk-svensk og har bodd hovedsakelig i Sverige og det hører man ikke i det hele tatt imponerende nok) og skaper en virkelig interessant skikkelse full av nyanser. I tillegg synger hun superfint. Jepp. Skuespill, sang og dans er fra alle kanter episk i denne oppsetningen.

 

I andre omgang er «My Fair Lady» herlig fordi den gjør alt det andre riktig også. Det er flott scenografi, tekstene er flott oversatt, koreografien er spennende og jeg liker arrangementene av musikken. Alt er godt løst og det eneste jeg lurte på var nøyaktig hvor orkesteret var gjemt for det fikk jeg ikke med meg. Hvis jeg skulle kommentert på noe er det nok at jeg ville høre mer av sangen «I could have danced all night» som på cd-en med Julie Andrews er mye lenger. Jeg syns også at det slutter litt brått slik at man sitter igjen og lurer på en del ting og hadde lyst til at skuespillerne skulle gå ut på scenen for å bukke enda flere ganger og da også røpe hvor orkesteret var. 

Men alt det er bare bagateller og fakta er jo at dette var en oppsetning som absolutt var super. Jeg syns riktignok at det er ganske dyrt med 75 kr for programblad og 39 kr for et glass cola, men det fine er at hva angår billettprisen har alt jeg har sett på Folketeateret av musikaler verdt ekstremt verdt prisen. Det er helt magiske oppsetninger der alt stemmer og musikken klinger vakkert i luften, skuespillet sitrer og dansen er toppen og jeg gleder meg allerede utrolig til «Annie» og «Shrek» etter hvert skal settes opp også.

 

Så, jeg kunne ha danset hele natten eller i det minste sett teater natten lang og det med rette. «My Fair Lady» er episke greier! Terningkast 5 (og femmeren er sterk)!

2 kommentarer
    1. Høres ut som om du har det fint for tiden! Og det er helt sant at det er bedre å gjøre (skrive) litt enn sånn kjempemasse hver eneste dag, har en idé om at det er da det blir best også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg