Toalettrullen

Heisann! Jeg tenkte egentlig å vente med neste blogginnlegg til i morgen, men så ombestemte jeg meg så her er jeg. I dag har jeg hatt en kjempefin dag med strålende humør og en ting jeg syns er herlig å tenke på nå er at det i skrivende stund er torsdag og de neste to dagene følgelig er fredag og lørdag som er de fineste ukedagene etter min mening. Ellers så er det jo altså Valentines Day og jeg skrev nettopp en fryktelig romantisk og litt søt novelle i den anledning og siden den ble litt lang tenkte jeg å ta meg den frihet og poste den og med det bruke resten av dette innlegget på den. Og jeg vet det ikke er så lenge siden sist jeg posta noe jeg har skrevet, men det må da være greit likevel, dette er jo min blogg. Dessuten skriver jeg minst en side med tekst enten på dataen eller i notatboka hver dag for tiden, jeg er flink til å gjøre skrivinga til en prioritet og jeg tror det hjelper. I alle fall har jeg blitt sabla fornøyd med en hel del ting jeg har skrevet i det siste, deriblant dette som handler om kjærlighet og toalettruller. Og nå skal jeg poste denne historien, ønske alle lesere en strålende morgendag og så dukker neste innlegg opp på søndag. Vi bables og jeg håper historien faller i smak 🙂

 

Toalettrullen

 

De har vært sammen i et år, tre måneder, to dager og ti minutter. Hun har fullstendig oversikt. Og de har delt leilighet i to uker, noe hun liker å skryte av siden det gjør alt enda mer seriøst og reelt og det er slik hun vil ha det. Når han sover og hun er våken om morgenen rufser hun til det brune håret hans og betrakter fregnene han har på kinnet og tenker at han er vakker. Da føler hun seg heldig siden han er hennes og føler at hun svever på skyer inn på kjøkkenet for å lage i stand to kopper kakao (de foretrekker kakao begge to). Hun tenker smilende på tingene hun liker med ham. Hvordan han kaller henne «prinsessa» si, hvordan han liker å synge opera i dusjen selv om han ikke har sangstemme for fem øre og hvordan han alltid spiller for å vinne og så beklager om han vinner og sier hun hadde fortjent det mer. Han har så mange sider og hun liker at hun får lest flere sider hver dag, kjenne ham bedre og utforske ham. Snart har hun to klare kopper på kjøkkenbordet og skal straks vekke ham og det slår henne der og da at det bare er en ting som er dumt med ham sånn egentlig. Han henger toalettrullen med papiret ut fra veggen.

 

Han aner ikke nøyaktig hvor lenge de har vært sammen, men vet at det er litt over et år og at det så langt har vært den fineste tiden i livet hans. Hun får ham til å smile. En ting er jo at hun er himla søt med de klare blå øynene og det røde skulderlange bølgehåret som han liker best når det er utslått selv om det også er fint slik hun foretrekker det; pyntet med spenner eller annen hårpynt. Men det som han elsker mest med henne er det litt barnlige smilet, hvordan hun lager kakao til dem om morgenene og hvordan hun har så lett for å bli entusiastisk over ting. Det er ting som inspirer ham og gjør at hun stadig er like fascinerende i hans øyne. Og han aner ikke hva han har gjort for å fortjene henne for han er ikke noe spesielt sånn egentlig. Han jobber på Kiwi, liker å tegne dinosaurer og har dilla på kinderegg og ingen av de tingene gjør at man automatisk fortjener å bli elsket. Men så blir han det likevel. Alt dette er ting han tilfeldigvis tenker på mens han drikker dagens første kakaokopp og smiler over at det egentlig bare er en ting som er dumt med henne. Hun henger toalettrullen med papiret inn mot veggen.

 

Det er mandag ettermiddag og hun er tidligst hjemme og hun er på toalettet. Mandagen har vært litt småkjip sånn i den forstand at det er mandag og man da gjerne fortsatt er mest i helgemodus, men jobben på klesbutikken har gått fint likevel. Dessuten er det trivelige kollegaer og hyggelig kunder og da går det meste fint likevel. Men nå tenker hun ikke på det. Nå fokuserer hun mest på tingene man driver med på nettopp et toalett og dette går i grunnen finfint, men så skal hun tørke seg og ser toalettrullen. Ser hvordan den igjen henger med papiret ut fra veggen og sukker. Det er så feil! Hun snur den med en lett resignert grimase, tørker seg og kler så på seg ting, vasker hendene mens hun glemmer situasjonen. I stedet fokuserer hun på middag. Hun skal lage mat denne dagen og de skal kose seg med spagetti.

 

Han er alene hjemme fordi hun er på besøk hos en venninne og har benyttet anledningen til å se actionfilmer siden det er noe han får sett heller lite av når hun er hjemme. Ikke at det er noe stort problem for så vidt, men likevel. Det er litt fint å ha sofaen og dvd-spilleren for seg selv en gang i blant og han har laget seg litt popcorn så nå er livet temmelig supert. Plutselig merker han at han må tisse og setter filmen på pause før han iler ut til toalettet. Etter å ha tisset tar han litt papir og tørker seg, ikke så mye, men litt og da ser han at hun har snudd toalettrullen. Den henger med papiret inn mot veggen. Han minner seg selv på at dette ikke er noe stort og alvorlig problem og at det når alt kommer til alt er en ganske liten feil, men snur likevel rullen før han forlater toalettet med et lite sukk.

 

Hun er kanskje litt overfølsom siden hun nettopp har fått mensen og det har vært mange masete kunder på jobben og en generelt teit dag, men likevel. Det hun tenker er at det burde være regler. Hun tenker at han er et irriterende fjols. Og hun snur toalettrullen tilbake slik at den vender inn mot veggen.

 

«Faen!» banner han etter et toalettbesøk med nummer to på plakaten der han leste et nyinnkjøpt Pondus og toalettrullen igjen hang feil vei. Han lurer på om andre har disse problemene de og.

 

«Du henger toalettrullen feil vei,» roper hun iltert etter en morgen da de har sittet og spist frokost og hun har sittet gjennom hele frokosten med et bittert uttrykk og sendt ham slike blikk som sikkert hadde kunnet drepe om hun hadde vært superhelt. Han har stadig vekk sett opp fra avisen og sett surheten hennes og spurt hva som er galt og nå roper hun det. Høyt. Hun er gal, blir gal, vil sannsynligvis klikke veldig snart og alt fordi han ikke forstår hvordan ting skal være. Alt kunne vært så enkelt om han bare sluttet å snu toalettrullen. Hun blir så frustrert.

 

«Den skal vende fra veggen. Alle forstandige mennesker forstår det,» sier han irritert og slenger fra seg avisen.

«Alle smarte mennesker skjønner at det du sier nå er helt på jordet,» parerer hun før hun tar en stor bit av brødskiva si og spiser med munnen åpen litt bare for å terge ham. Han ser bort på henne med et uttrykk som forteller om vemmelse før han sukker.

«Kanskje du burde bo sammen med et annet menneske enn meg da, et som er smartere,» sier han og sier ordet «smartere» med et tonefall som får det til å høres både giftig og faretruende ut.

«God ide!» sier hun.

«Sabla god ide,» sier han og så legger han tallerkenen i vasken sammen med glasset sitt og kniv og gaffel.

«Jeg må på jobb,» sier han og straks etter drar han.

 

Hun ser surt etter ham før surheten går over i tristhet. Han ga henne ikke noe kyss før han gikk og det gjør han alltid. Og nå er de sure på hverandre og det er ikke noe koselig i det hele tatt, de hadde det jo så fint. Hun tror ikke på Gud, men tar seg likevel i å be en liten bønn om at alt vil ordne seg for hun elsker ham fortsatt. Han bare irriterer henne grenseløst av og til.

 

«Hun er håpløs,» sier han til en arbeidskollega på jobb. Det er en forholdsvis stille dag på Kiwi og den brukes først og fremst til å rydde i hyller og sånt.

«Har dere krangla?» spør kollegaen, en mann som er mer vant til å høre om hvor fint de har det og hvor søt hun er og alt mulig slikt. Dette er nye toner.

«Ja, hun skjønner ingenting,» forklares det i vei til kollegaen som bestemmer seg for bare å nikke og smile siden det virker som den beste måten å hanskes med situasjonen.

 

«Jeg hater ham av og til!» utbryter hun til en venninne som prøver å trøste med at alt sikkert vil ordne seg.

 

Det er mandag og de har ikke pratet med hverandre i det hele tatt omtrent hele helga. I stedet har de hver i sær holdt seg for seg selv og det gjør ham litt trist for han syns fortsatt at hun er himla vakker. Det er lett å være en smule nydelig når man smiler for smil blir man glad av, det som er det spesielle er at han nå ser hvor pen hun er når hun er sur og såret, skarpheten hennes i slike stunder har en skjønnhet ved seg den og. Men så kan han ikke si noe om dette for de er uvenner. Og han prøver å tenke at han hater henne, at hun er fæl og grusom. Prøver å undertrykke sannheten som er at det han ønsker aller mest er at de igjen skal være lykkelige sammen.

 

Hun våkner og det er Valentines og hun husker Valentines året før da hun serverte boller og kakao på sengen og han kjøpte roser til henne, hvor fint de hadde det da. Og nå er de uvenner og alt dette på grunn av en toalettrull. Det er jo egentlig temmelig idiotisk. Samtidig vil hun ha rullen inn mot veggen, det høres teit ut, men for henne er det viktig og han klarer liksom ikke å forstå dette. Hun ser bort på ham, ser at han smiler i søvne og savner å kysse ham eller rufse til håret ham. Han er jo rett ved siden av henne, men likevel er det som om de nå er på to helt forskjellige planeter og hun leter på en måte etter en passerende komet som kan føre dem til en planet de kan dele igjen. Så må hun tisse og går inn på toalettet, setter seg og ser på toalettrullen som henger feil vei. Hvordan kan en så liten ting skape så mye problematikk? Det er i grunnen en gåte. Så ser hun den tomme plassen på veggen ved siden av der toalettholderen henger og plutselig slår det henne. Hun har et eureka-øyeblikk og det er flott!

 

Han kommer hjem og ser henne ikke noe sted og han har kjøpt en rose og et kort til henne selv om de er uvenner for det er tross alt Valentines.

«Er du hjemme?» spør han, men så legger han fra seg blomsten og kortet på en hylle de bruker til hatter og skjerf og slikt før han går på toalettet for å tisse. Når han skal tørke seg ser han det. Ved siden av toalettholderen henger det en til og på begge er det toalettruller. Den ene henger inn mot veggen, den andre vender utover. I tillegg ser han er lapp som er teipet fast til toalettdøra der det står:

«Fant på en løsning som gjør begge fornøyd. Du får det som du vil og jeg får det som jeg vil. Sitter på balkongen og har kjøpt kinderegg. Elsker deg, gratulerer med Valentines.»

Han kjenner noe vått i øyekroken og gjør seg fort ferdig med tissingen før han tørker seg fra rullen som henger utover og vasker hendene nøye. Deretter tørker han bort det våte fra øyekroken som sikkert bare er at han er fått noe i øyet og går ut til balkongen med rosen og kortet og der sitter hun som ventet. Hun har en lysegrønn sløyfe i håret sitt og har på den fineste kjolen sin og smiler til ham.

«Jeg elsker deg,» sier hun, «uansett hva og jeg vil ikke la en toalettrull komme i mellom oss.»

«Det vil ikke jeg heller,» sier han og legger til, «genial plan forresten, Einstein.»

«Takker, la oss herved lete etter en løsning eller et kompromiss fortere neste gang vi er uenige om noe, for jeg hater når vi krangler,» sier hun og smiler til ham.

Så spiser de kinderegg og nyter Valentines Day og den kvelden går de glade til sengs mens toalettet deres nå har to toalettrullholdere og to toalettruller som henger forskjellige veier, men er venner lell.

 

Og de gleder seg begge til det neste kapittelet i den fortsatt uskrevne boka om forholdet deres. Det kan by på alt fra toalettrullkonflikter til ekteskap så det blir nok spennende. I mellomtiden nyter de livet, kjærligheten og alt for mange kinderegg!

6 kommentarer

Siste innlegg