Albert Nobbs :)

Heisann! Det er søndag. Jeg har gjort fine ting denne helgen (som å se leiede filmer, sitte på kafé, være på spillkveld, sett Idol, generelt hatt det trivelig) og i morgen er det nok en gang mandag, uten at det gjør meg noe særlig. Neste uke og uka etter vil sikkert bli superinteressante arbeidsuker tenker jeg siden jeg har praksis på bokhandel og det er Mammut-salg. Faren er selvsagt at jeg blir fristet selv og det siste jeg trenger nå er enda mer lesestoff å velge mellom (nei nå tuller jeg, man trenger alltid mer bøker, det kan aldri bli for mye av sånt), men det går nok greit. Ellers så har jeg lurt veldig på om jeg skal fortsette med Netflix (den gratis måneden går ut i dag) og jeg tror jeg i første omgang skal la det være siden utvalget er ganske dårlig fortsatt. Dessuten regner jeg med at man når som helst kan ombestemme seg hvis behovet for å se de tre første sesongene av Buffy og å se Charmed blir så enormt at jeg må ha det 😉 Det jeg derimot har tenkt å fortsette med å ha er Wimp siden det finnes en del musikalmusikk som ikke finnes på Spotify der og jeg da kan få lyttet til alt jeg vil lytte til av musikalmusikk på dataen uten bruk av cder. Ikke at det er noe galt med cder, jeg er bare lat 🙂 

Anyway, jeg har sett leiede filmer denne helgen og to av disse filmene har jeg tenkt å anmelde og den ene skal anmeldes allerede i dette innlegget. Den filmen jeg i første omgang har tenkt å anmelde er “Albert Nobbs”, en aldeles nydelig film jeg så nå nettopp som jeg ble veldig glad i. Og jeg tror i grunnen jeg setter i gang med gang og så dukker nok neste innlegg opp enten tirsdag eller onsdag. Vi bables med andre ord” Og jeg håper anmeldelsen faller i smak og gir alle lesere lyst til å se Albert Nobbs 🙂

 

Albert Nobbs

 

Det er det nittende århundret i Dublin og Albert Nobbs jobber som kelner på et hotell drevet av Marge Baker (spoiler: Marge er en skikkelig dustekjerring). Albert er stillferdig, hardtarbeidende og drømmer om å eie sin egen tobakkforening som han sparer penger til. Også er han tilfeldigvis egentlig en kvinne…

 

Jepp, dette handler om en kvinne som later som om hun er en mann og gjør en såpass overbevisende jobb at ingen oppdager hemmeligheten hennes før en maler ved navn Hubert Page kommer for å male et rom på hotellet og må dele rom med Albert. Men det viser seg at Hubert har sin egen hemmelighet.

 

Mer om handlingen har jeg ikke tenkt å nevne, men fakta er at dette er en veldig fin film som attpåtil forteller en svært interessant historie. Og det er jo en sånn film med flotte kostymer som man sikkert ville klassifisert som periodefilm, men det er på ingen måte en kjedelig eller overdrevent høytidelig affære. Snarere er denne filmen til tider ganske artig og hele veien er den i grunnen temmelig super.

 

Glenn Close spiller Albert Nobbs og går helt opp i rollen. Hun ER Albert Nobbs, det er et sånt fremragende skuespill som man aldri tenker på som skuespill. I tillegg er det noe beskjedent og underdrevent med hvordan hun formidler Albert og det funker faktisk veldig godt for dette er ingen rolle for store fakter eller flotte monologer. Det handler om å skape en «mann» som er redd, usikker, keitete og ikke særlig sosialt smart, men som drømmer om et bedre liv og som dypest sett er utrolig ensom. Man blir virkelig glad i Albert og vil gjerne hjelpe ham.

 

Men Glenn Close er ikke alene om å gjøre en fantastisk innsats. Janet McTeer, som ikke var en skuespiller jeg hadde særlig kjennskap til fra før, spiller sin rolle helt enormt bra og er en sånn skuespiller som kan fortelle himla mye bare via blikket (noe som er en ting som alltid imponerer meg). Videre er Mia Wasikowska (best kjent fra Tim Burtons «Alice in Wonderland») utrolig dyktig og det er generelt fabelaktig skuespill og interessante karakterer over hele linja. Dessuten liker jeg at han som spilte Arthur Weasley dukket opp.

 

Og nå har jeg viet veldig mye plass til å fortelle om skuespillet og karakterene, men det føles også helt riktig for dette er ikke en film som handler om spenning. Det er heller en sår historie med mye sjarm og en viss eventyrlighet som forteller om menneskelighet, om å være villig til å gjøre alt for å nå et mål, om det da så innebærer å leve som en mann. Og jeg elsket hvordan det heller ble underspilt enn overspilt og hvordan dramatikken ikke lå i hendelser, men i følelser. Jeg føler at filmer og bøker på lik linje som mennesker kan kategoriseres som innadvendte eller utadvendte og dette er en film som sånn sett er mest innadvendt, men som hanskes med denne innadvendtheten på en åpen og fordomsfri måte. Uansett er det en film som er veldig fin. Og den er også nydelig filmet og fotografert, har massevis av skjøre øyeblikk med selsom magi og er meget stemningsfull. Det er med andre ord mye å glede seg over.

 

Det er ingen perfekt film, noe mangler og det blir kanskje litt for stille og ryddig til tider. Dessuten irriterer jeg meg grenseløst over hotellsjefdama (hun som var dustekjerring altså) og hun gjør noe ganske sent i filmen som jeg ikke skal røpe, men som ga meg lyst til å fike til henne.

 

Men når alt er sagt og gjort er uansett konklusjonen at dette er en svært fin film som jeg anbefaler på det sterkeste, særlig hvis man har litt tålmodighet og vil se en film som virkelig er givende og har både dybde, sårhet og lett humor. Og jeg gir den terningkast 5!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg