Alcatraz-serien til Brandon Sanderson er episkhet =D

Heisann! Det er lørdag og jeg har tilbragt dagen med bestevenninna mi på loppemarked (kjøpte tre Donald Pocket-er og en rød genser) og i butikker (deriblant bokhandler der jeg hadde med bankkort og likevel ikke kjøpte noe, jeg syns det skulle gitt meg en medalje eller noe sånt). Dessuten har jeg spist lunsj på Peppes og middag på restaurant og lest dagens aviser så denne dagen har vært super. Og nå sitter jeg hjemme i leiligheten og drikker cola, spiser potetgull og koser meg =D

Ellers har jeg kanskje muligens fått en genial ide til hva jeg kan skrive om under Camp Nanowrimo, jeg skriver påskekrim-historier (og den ene av dem vil bli postet neste fredag om alt går etter planen) og jeg har nå tenkt å obsesse i vei om Alcatraz-serien til Brandon Sanderson! Yay!

Dette blir ingen klassisk anmeldelse der jeg tar for meg karakterer og handling og andre elementer ved denne serien i detaljerte drag. Jeg kan røpe at det handler om 13-årige Alcatraz Smedry, inneholder onde bibliotekarer og bobler over av fantasi og noe særlig mer trenger man i grunnen ikke å vite. Det som ER sikkert er at dette er en himla genial bokserie som jeg koste meg massevis med. Og det handler egentlig ganske lite om handlingen eller karakterene eller slike ting. Jo da, disse elementene er absolutt på plass, men dette er en sånn serie der det viktige er fortellerstilen og her var det en fortellerstil som appellerte enormt til meg. Og jeg innrømmer at det nok er litt smak og behag, mens jeg elsket disse bøkene så er de også skrevet i en sånn stil som er full av digresjoner og artigheter der fortelleren henvender seg til leseren i et sett, noe som nok kan drive enkelte til vannvidd. For meg var dette likevel bøker av episk klasse og grunnen til at jeg nå har skikkelig sansen for Brandon Sanderson og nå skal jeg poste veeeeldig mange sitater og utdrag for liksom å demonstrere episkheten til fulle:

“So, there I was, tied to an altar made from outdated encyclopedias, about to get sacrificed to the dark powers by a cult of evil Librarians.”

(Åpningssetningen til den første av de fire bøkene i Alcatraz-serien. En meget god begynnelse spør du meg.)

*

“People can do great things. However, there are some things they just CAN’T do. I, for instance, have not been able to transform myself into a Popsicle, despite years of effort.”

*

“Authors also create lovable, friendly characters, then proceed to do terrible things to them, like throw them in unsightly librarian-controlled dungeons. This makes readers feel hurt and worried for the characters. The simple truth is that authors like making people squirm. If this weren’t the case, all novels would be filled completely with cute bunnies having birthday parties.”

(Så sant. Bwahaha!)

*

“You see, that is the sad, sorry, terrible thing about sarcasm.

It’s really funny.”

*

“By now, it is probably very late at night, and you have stayed up to read this book when you should have gone to sleep. If this is the case, then I commend you for falling into my trap. It is a writer’s greatest pleasure to hear that someone was kept up until the unholy hours of the morning reading one of his books. It goes back to authors being terrible people who delight in the suffering of others. Plus, we get a kickback from the caffeine industry…”

(Jeg endte egentlig opp med å ligge våken i senga litt lenger enn planlagt på kveldene en del når jeg leste Alcatraz-bøkene, de er typisk sånne bøker der man bare leser et kapittel til og så et til og vips så er klokka kvart over et og en burde sove for lengst egentlig.)

*

“They are presented attractively for the same reason that kittens are cute – so that they can draw you in, then pounce on you for the kill.

Seriously. Stay away from kittens.” 

(Liker katter og liker også dette utdraget.)

*

“So, when people try to give you some book with a shiny round award on the cover, be kind and gracious, but tell them you don’t read “fantasy,” because you prefer stories that are real. Then come back here and continue your research on the cult of evil Librarians who secretly rule the world.”

(Ha ha ha ha ha!)

*

“Personally, I like it much better when someone else does the decision making. That way you have legitimate grounds to whine and complain. I tend to find both whining and complaining quite interesting and amusing, though sometimes–unfortunately–it’s hard to choose which one of the two I want to do.
Sigh. Life can be so tough sometimes.” 

(Sååå sant!)

*

“Once there was a bunny. This bunny had a birthday party. It was the bestest birthday party ever. Because that was the day the bunny got a bazooka.
The bunny loved his bazooka. He blew up all sorts of things on the farm. He blew up the stable of Henrietta the Horse. He blew up the pen of Pugsly the Pig. He blew up the coop of Chuck the Chicken.
“I have the bestest bazooka ever,” the bunny said. Then the farm friends proceeded to beat him senseless and steal his bazooka. It was the happiest day of his life.
The end.
Epilogue: Pugsly the Pig, now without a pen, was quite annoyed. When none of the others were looking, he stole the bazooka. He tied a bandana on his head and swore vengeance for what had been done to him.
“From this day on,” he whispered, raising the bazooka, “I shall be known as Hambo.” 

(En random begynnelse på et kapittel i den andre boka. Har veldig lyst til å lese mer om kaniner med bazooka-er nå merker jeg. Og elsker når ting er nettopp randomhet deluxe og slikt kryr det av i Alcatraz-serien.)

*

“Not all librarians are evil cultists. Some librarians are instead vengeful undead who want to suck your soul.” 

(Med tanke på hvor glad jeg er i bibliotekarer er det egentlig litt merkelig hvordan jeg også er veldig glad i en bokserie der bibliotekarer er onde og fæle skapninger man bør holde seg langt unna. Men sånn er det, ja ja.)

*

“I’m convinced that responsibility is some kind of psychological disease.”

*

“You want to be a better person? Go listen to someone you disagree with. don’t argue with them just listen. It’s remarkable what interesting things people will say if you take the time to not be a jerk.”

(Og innimellom all episkheten, randomheten, humoren og sjarmen har man øyeblikk av klokhet også. Sett på makan. Man lærer til og med noe av denne serien.)

***

Jeg kunne sitert mye mer, men her er i alle fall en hel del utdrag som beviser at dette er en firologi (eller quadrilogi som det visstnok het hvis det var fire bøker i en serie, men jeg liker ordet “firologi” bedre) som virkelig er toppers. Og den inneholder videre en del henvisninger til haier, en del filosofisk lærdom, i bok 4 har kapitlene randomme titler (et heter 24601, noe Les Miserables-elskeren i meg frydet seg over) og andre verdener, sånn i tillegg til magiske briller i ulike slag og folk med rare talenter (en har som talent å gå seg vill for eksempel og bruker det for alt det er verdt). Det er dessuten en kortvokst figur med som fikk meg til å tenke på Tyrion i Game of Thrones (der jeg så langt bare har sett første sesong av tv-serien for øvrig) og en del teddybjørn-granater, spenning, action og eventyr, referanser som lekent erter enkelte andre forfattere litt og ja. Les!

På den negative siden så er altså fortellerstilen nok ganske enten-eller og det blir kanskje litt overdose av forsøk på å være morsom. Men jeg nøt i grunnen hvert sekund likevel og syns herved alle burde lese Alcatraz-serien. Yay! 

***

Og nå skal jeg gjøre litt andre ting, men vi bables på tirsdag tenker jeg 🙂 Ha det fint alle sammen!

 

 

6 kommentarer
    1. Oi, for en herlig lørdag! Jeg elsker sånne som både inneholder gode kjøp, en kledelig dose selvdisiplin, god mat og godt selskap! Håper starten på uka også har vært bra. Klem fra Paris!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg