Ballongmassakren – del 2 (skal leses etter del 1) =D

Her kommer innlegget som inneholder andre delen av årets karolinske påskekrim. Dette skal altså leses etter det forrige innlegget for ellers så gir nok ting særdeles lite mening 🙂 Og løsningen skal folk få vite på et eller annet vis i løpet av neste uke og så blogger jeg igjen på mandag  tenker jeg. God fornøyelse!

Ballongmassakren del 2

 

«Ok, da fortsetter jeg,» sa Agent 160. «Hvor var du i går morges?”

«Jeg sto opp tidlig og så malte jeg, det hjelper for nervene mine,» sa Kasper og pekte opp mot veggen bak dem der det på rad hang tre akvarellbilder av soloppgangen.

«Så fine bilder,» sa Agent 160.

«Takk,» sa Kasper og så skvatt han plutselig igjen.

«Hva nå?» sa Agent 160.

«Sorry, men kan du puste litt lavere?» sa Kasper.

«Skal prøve,» sa Agent 160, som så vidt hun visste ikke hadde det med å puste noe høyere enn normalen. Hun visste det var litt slemt, men en del av henne begynte å forstå hvorfor Agnete kanskje hadde blitt litt lei av ham. Kasper var en utrolig vennlig og koselig mann, men også veldig skvetten og man ville kanskje blitt litt gal av å prøve å puste lavt nok eller sette fra seg tekopper så stille som mulig.

«Hva er ditt forhold til hunder og ballonger?» spurte Agent 160 forsiktig.

«Å, jeg liker hunder veldig godt, de er så mye lettere å forholde seg til enn mennesker. Men ballonger liker jeg ikke, de er farlige og lyden når de sprekker?» Kasper sa ikke noe mer, bare grøsset, som om tanken på sprekkende ballonger virkelig skremte ham.

«Jeg skjønner. Hva syns du om bøker da?» spurte Agent 160.

«Nja, jeg holder meg mest til lydbøker. Det er så lett å få papirkutt av vanlige bøker og noen ganger må man jo lukke dem igjen. Det er for bråkete dessverre,» sa Kasper.

«Ok. Takk for svarene dine og teen, jeg må videre,» sa Agent 160.

«Det var så hyggelig så, du er velkommen igjen,» sa Kasper med et lite smil mens han rødmet, noe Agent 160 hadde skjønt at han gjorde av det meste i grunnen. Når hun var godt ute av døra tenkte hun at Kasper hadde virket som en hyggelig fyr. Hun fikk riktignok veldig vondt av skjørheten hans og hvor nervøs og skvetten han var, men ellers virket han trivelig og langt fra morderisk. Og den eneste grunnen han kunne ha for å ha stått bak det Agent 160 nå tenkte på som ballongmassakren var en skepsis overfor bøker og at han var Agnetes eks og det var ikke særlig mye. Dessuten betvilte Agent 160 sterkt at han faktisk ville ha holdt ut lyden av såpass mange sprekkende ballonger. Men alt var jo mulig. Agent 160 så at det fortsatt var ganske tidlig på ettermiddagen og dro videre. Neste stopp ville være Molly Ludvigsen.

*

Noe av det første Agent 160 tenkte da hun så Molly Ludvigsen var at hun liknet veldig på hvordan Agent 160 hadde forestilt seg at Eponine fra Les Miserables hadde sett ut om hun levde i 2013. Agent 160 var klar over at dette var en smule merkelig. Men det var jo forståelig. Molly hadde kort brunt hår under en sixpence-lue, en hvit t-skjorte som det sto «Pirate Queen» på og en piratbukse med en meget falmende brunfarge. Og leiligheten hennes var et oppkomme av ting og tang og ikke minst, en hel masse bøker, sistnevnte ingen stor overraskelse siden Molly var deltidsansatt i nettopp Tanum bokhandel.

Molle hadde virket litt usikker og sjenert da hun åpnet opp, men da Agent 160 hadde forklart at hun bare hadde noen få spørsmål og at det ville gå ganske fort så gikk det greit. Og snart nok satt de rundt Mollys kjøkkenbord med hvert sitt glass vann.

«Beklager at jeg ikke har noe bedre å tilby, jeg skal handle i morgen og var ikke forberedt på besøk,» sa Molly, som kanskje var litt sjenert, men absolutt vennlig. Det var kanskje litt snodig at hun hadde lue på innendørs, men alle hadde sine greier.

«Det går helt fint,» sa Agent 160 og tok en slurk fra vannglasset sitt før hun satte i gang.

«Jeg vet ikke om du har hørt det, men det hendte en ulykke på Tanum bokhandel på Karl Johan i går morges,» forklarte Agent 160.

«Oi, nei, jeg jobber jo deltid der, men det var nytt for meg,» sa Molly.

«Nei altså, i går morges ble ballongene som var der i forbindelse med Mammut-salget sprukket og Agnetes hund funnet død der,» fortalte Agent 160.

«Å nei,» sa Molly, «det er jo skikkelig kjipt.»

«Så sant,» istemte Agent 160. De var stille et øyeblikk mens Molly dro hånden gjennom håret i en bevegelse som tydelig var en vane hos henne. Så fortsatte Agent 160.

«Hva gjorde du i går morges?» spurte hun.

«Ikke så mye akkurat. Sto opp litt sent, drakk kakao siden jeg da hadde noe igjen, leste,» sa Molly blidt og klødde seg litt i håret. Så la hun merke til hva hun holdt på med og la hendene i fanget sitt i stedet.

«Hva er ditt forhold til hunder og ballonger?» spurte Agent 160.

«Jeg er mer kattemenneske, men jeg har truffet Agnetes hund før og den er utrolig skjønn,» sa Molly blidt.

«Og ballonger da?» spurte Agent 160.

«Ballonger er fint,» sa Molly.

«Skjønner,» sa Agent 160. «Da var det ikke så mye mer,» la hun til.

«Ok,» sa Molly. Så fikk hun et bekymret uttrykk. «Jeg håper ikke du tror jeg gjorde det, jeg har kanskje ikke noe godt alibi, men jeg kunne aldri drept noen. Dessuten er Agnete kjempekoselig, selv om hun har irriterende fint hår,» sa Molly.

«Jeg har ingen jeg mistenker mer enn andre så langt,» sa Agent 160 før hun gikk mot døren. Rett før hun skulle gå ned trappen vinket hun til Molly som vinket tilbake med et sjenert smil mens hun dro den andre hånden gjennom håret sitt igjen.

Agent 160 bestemte seg for å ikke besøke noen flere denne dagen. Neste dag på ettermiddagen derimot skulle hun besøke de siste to mistenkte. Det var planen og hun var klar for alt.

*

Nikolay Manfred var en belest mann i førtiårene med briller på nesa, fast jobb på Norli Bokhandel og pistrete blondt hår som hadde sett sine bedre dager. Han virket litt overrasket over besøket, men slapp Agent 160 inn i leiligheten sin, en leilighet som viste seg å inneholde en hel del bøker, filmer og cd-er med musikk fra det glade 80-tall.

«Sett dem til rette i sofaen så bringer jeg te eller kaffe,» sa Nikolay.

«Te, takk,» sa Agent 160 og satte seg godt til rette i den meget komfortable lysegrønne sofaen. Det var litt støvete hos Nikolay, men ellers forholdsvis ryddig og hjemmekoselig og Agent 160 syntes ting var mest fint. Så snart teen var klar og de begge satt klare i sofaen satte hun i gang.

«Jeg er innom fordi det hendte noe på Tanum Bokhandel lørdag morgen,» forklarte Agent 160.

«Å, den liksombokhandelen, de er så søte der,» sa Nikolay, som tydeligvis så litt ned på alle bokhandler som ikke var Norli, og la til, «hva hendte?»

«Det er en ganske fin bokhandel det og,» innvendte Agent 160 før hun fortsatte, «men altså, lørdag morgen ble alle Mammutsalg-ballongene der sprukket og hunden til lederen der funnet død.»

«Oi, hvilken tragedie?» sa Nikolay og virket oppriktig.

«Jeg er jo ingen stor fan av Tanum Bokhandel, Norli er jo meget bedre, men det er jo grusomt at slikt skjer. Det finnes mange gale folk der ute,» sa Nikolay deretter og nippet sofistikert til teen sin.

«Så sant,» i stemte Agent 160. «I alle fall skulle jeg bare spørre noen om hvor de var lørdag morgen og deriblant spør jeg deg.»

«Meg? Å, jeg var tidlig oppe og leste. Ja, jeg vet, jeg kan ikke bevise det, men det er sant, jeg lover dem,» sa Nikolay.

«Ok. Hva tenker du om hunder og ballonger da?» spurte Agent 160.

«Vel, vi hadde jo ballonger på Norli også i forbindelse med Mammutsalget, men jeg syns ballonger er ganske barnslig. Det blir litt vulgært rett og slett. Hunder derimot liker jeg, det er ålreite dyr,» sa Nikolay.

«Jeg skjønner,» sa Agent 160 og drakk litt fra sin tekopp. De var stille et øyeblikk før hun kom frem til at det i grunnen ikke var så mye mer.

«Jeg tror i grunnen det var alt,» sa hun.

«Ha en fortsatt trivelig dag da og husk å kjøp bøker på Norli Bokhandel i neste omgang. Vi har egentlig det beste utvalget,» sa Nikolay.

«Takk for tipset,» sa Agent 160 før hun gikk, klart bestemt på å bruke flere bokhandler for alt de var verdt. Hun hadde egentlig ikke fått så godt inntrykk av den godeste Nikolay Manfred for han var jo hyggelig, men virket også ganske fordomsfull. Og hvem kalte ballonger pompøst? Det slo Agent 160 som et av de aller minst passende ordene for å beskrive ballonger.

Agent 160 trakk ingen klare slutninger angående ballongmassakren likevel, hun hadde fortsatt Anna Brage å intervjue. Det kunne fortsatt være hvem som helst som sto bak.

*

Anna Brage hadde langt brunt hår og grønne øyne og var kledd i en havgrønn kjole da hun slapp Agent 160 inn.

«Heisann,» sa Anna blidt mens hun geleidet Agent 160 inn i stua der Agent 160 snart nok kunne sette seg, drikke kakao og slappe av. Det var en hyggelig velkomst. Agent 160 la merke til at Anna var mest glad i duse farger og rolige omgivelser. Det var vanskelig å sette ordet på nøyaktig hvorfor det var sånn, men Agent 160 følte at det var et fredfullt hjem og det var fint når man var hos noen og fikk den følelsen.

«Hva lurte du på?» spurte Anna ivrig og interessert da de snart nok begge satt klare i stua, med her sin kopp kakao.

«Jo altså, det hendte noe på Tanum på Karl Johan lørdag morgen og i den sammenheng har jeg litt spørsmål og sånt,» forklarte Agent 160.

«Å, den dustebutikken der jeg mista jobben i fjor ja, fortsett,» sa Anna. Hun sa ordet «dustebutikken» med en avslappet og selvfølgelig tone, men Agent 160 tenkte likevel «hm» for det var en særdeles interessant ting å vite som kunne være viktig.

«I alle fall, sjefens hund ble funnet død blant en hel masse sprukne ballonger,» sa Agent 160.

«Oi, det er jo kjipt, jeg er kanskje ingen fan av den butikken, men jeg syns dette var trist å høre,» sa Anna og snufset. Hun virket virkelig trist over å høre om dette.

«Av ren interesse, hvor var du lørdag morgen?» spurte Agent 160.

Anna smilte og tørket seg i øynene der et par tårer hadde vært på vei til å piple frem.

«Jeg var hos kjæresten min, jeg fikk nettopp kjæreste nemlig,» sa Anna mens hun rødmet og virket meget stolt.

«Gratulerer,» sa Agent 160 som alltid ble glad over å høre om kjærlighet hos andre. Agent 160 var egentlig utrolig romantisk, noe som ikke nødvendigvis alltid kom så godt frem. For hun virket ikke så opptatt av sånt, hun var langt mer opptatt av detektivvirksomhet enn å oppleve kjærlighet og slikt og hun syntes de aller fleste romantiske filmer bare var tullete. Men så kom det til å høre at noen hadde fått kjæreste eller se noen holde hender og slikt og det gjorde henne kjempeglad. Det føltes så mye mer ekte enn alskens romantiske komedier og det var det jo i grunnen og.

«Takk,» sa Anna med et smil. Agent 160 drakk litt kakao, smilte for seg selv og kom deretter på hva hun var der for.

«Hva er ditt forhold til ballonger og hunder?» spurte hun.

«Å, Timotei, det er kjæresten min, han har en hund så jeg liker hunder. Ballonger er fint og, men mest på avstand der man bare kan se dem og slipper panget om de sprekker,» sa Anna.

«Jeg skjønner,» sa Agent 160.

«Ok,» sa Anna og la til, «jeg håper du finner ut hvem som gjorde det. Greit nok, så er jeg litt sur på Agnete fordi jeg mista jobben der, men ingen fortjener å få hunden sin drept og jeg skjønner ikke at slike kjipe ting kan skje. Det hadde vært så fint om alle bare kunne være venner i stedet.»

«Så sant,» istemte Agent 160 og avsluttet deretter møtet før hun dro av sted.

*

Agent 160 var forvirret. Hun hadde ingen anelse om hvem som sto bak, om noe virket ting enda mer åpent enn før. Men noe sa henne at det var en av de fem mistenkte, det virket mest sannsynlig i hvert fall. Spørsmålet var hvem? I første omgang var det Anna og Nikolay som hadde mest motiv for å stå bak sånn hun så det, men det kunne like gjerne være Molly eller Kasper. Eller hva med Cecilia? Det var så mange muligheter. Agent 160 bestemte seg for å sove på saken og dro hjem, lagde middag og slappet av og neste morgen våknet hun og alt var klart for henne.

Og nå, kjære leser, har du skjønt hvem som står bak? Hvem som sto bak den storslagne ballongmassakren? 

5 kommentarer
    1. Hihihi, morsomt! 😀 Jeg har en teori, men veeet ikke om den stemmer! Påskekrim er morooo, tror nesten jeg må skrive en selv også.
      Og jeg digger at ballongene som er sprukket nesten er like viktig som en drept hund, hahaha! Originalt!

    2. Jeg har en sånn greie med objekter, at jeg kan like ting som ballonger og lyktestolper og alt mulig slikt like godt som mennesker og dyr merksnodig nok. Og så bra at det var originalt og morsomt og vil gjerne vite teorien din. Syns du skal skrive en selv, det er veldig gøy =D

    3. Okei, teorien min er at den nye kjæresten til Anna er Kasper og at Agnete har drept sin egen hund for å gi skylden over på Kasper fordi hun egentlig er sjalu! Teorien hørtes bedre inne i hodet mitt…. haha! Velvel, jeg poster den allikevel, kanskje du får deg en god latter 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg