The Abominables!

Heisann! I dag har jeg trent, sittet på nettet, lest aviser og løst kryssord. Og så har jeg vært på loppemarked da, deriblant et helt ute på Smestad skole helt i andre enden av byen, noe som var lurt av meg siden det var ganske mye større og hadde mer utvalg enn det mer beskjedne og hjemmekoselige jeg var innom på Stovner tidligere på dagen. Mine loppemarkedturer har resultert i nye klær (som enda ikke er prøvd, men jeg satser på at de passer), to engelske bøker (en av Agatha Christie fordi jeg trenger å få lest noe av henne og en som heter “Howliday Inn” og virker genial) og en Donald Pocket og det er jo fint. Dessuten har jeg drukket cola, spist vaffel og spist et alt for dyrt kakestykke som var ganske godt. Fine lørdagen 😉

Og Camp Nanowrimo går greit. Det går ikke så fantastisk som Nanowrimo ofte pleier å gå, men så er det heller ikke målet. Denne gangen er målet mest å skrive hver dag, nå dagsmålene mine som hver dag ligger et sted mellom 1400 og 2000 ord og ellers ha det gøy med å dikte opp en eventyrlig historie som sprudler av gårde i sitt eget tempo 🙂 Og jeg har jo over 30 sider, det går jo fremover, dessuten liker jeg karakterene mine ganske godt.

Men nå tenkte jeg å prate om elsk, elsk, elsk boka “The Abominables” av Eva Ibbotson som jeg ble veldig glad i da jeg leste den på tampen av mars. Resten av dette innlegget skal være min anmeldelsesdings og så blogger jeg i neste omgang på tirsdag tenker jeg. Vi bables!

Brev til «The Abominables» av Eva Ibbotson

 

Kjære bok. Du er skrevet av Eva Ibbotson, en forfatter jeg ikke har lest så mye av, men som står bak en heksebok som jeg leste flere ganger da jeg var i tolvårsalderen. Nå derimot har jeg lyst til å lese masse mer av Eva Ibbotson og grunnen til dette er deg (som etter sigende var den siste boka hun skrev før hun døde, teit at forfattere må dø de og, de skulle vært udødelige sånn at det aldri ble slutt på nye bøker av dem).

«The Abominables», du handler om avskyelige snømenn eller yetier (som er det jeg skal betegne dem som i resten av denne anmeldelsen) og hvis man skal lese bare én bok om yetier så burde det være denne. Dette fordi du er nydelig. En grunn er illustrasjonene (tok bilder av noen av dem som jeg vil krydre denne anmeldelsen med). Det er virkelig fine illustrasjoner som attpåtil er tegnet i gråblyant (jeg syns det ofte er ekstra kult når illustrasjoner i bøker er tegnet med gråblyant eller fargeblyanter eller akvarell, slike ting fordi det ser så naturlig ut på en måte og definitivt likbart) og som er med på å gjøre dette til en virkelig stemningsfull bok.

Mer enn det dog elsker jeg det fordi du er så behagelig og fint skrevet. Du er kanskje skrevet med store barn som målgruppe, noe som er tydelig, men så lenge man er barn i hjertet så er du midt i blinken. For det er en del av en som aldri mister troen på magi og eventyrlighet og som er villig til å tro litt på det når en bok forteller at det finnes yetier og at dette er helt supre vesener med et ufortjent dårlig rykte som aller mest fortjener å bli elsket. Du er en av bøkene som snakker til drømmeren i meg og hvisker at verden egentlig er et eventyr og det med hviskingen som er så insisterende at man ikke kan unngå å tro på det (og lete litt etter yetier sånn for sikkerhets skyld).

Du handler om Agatha Farlingham som blir kidnappet av yetier og finner ut at de er oppriktig fine vesener og om Con og Ellen som blir del av en episk reise ment for å føre yetiene til et nytt hjem for dem da deres trygge verden settes i fare av fremadstormende omgivelser. Og greit nok, du har kanskje et litt vel åpenbart moralsk standpunkt til ting, men det er et lite problem, særlig når du på så veldig mange måter har fullstendig rett.

Dessuten har du interessante karakterer med gode og dårlige sider som man veldig gjerne vil lese om og dette gjelder særlig yeti-familien i spissen for hele eventyret, en familie av fascinerende individer som hver kunne hatt en helt egen bok helt til seg uten at det hadde vært noe problem.

Så ja bok, jeg elsker deg. Du er en «trykke inntil brystet»-bok, en «smile fra øre til øre»-bok og en «hvorfor kan ikke bare alle i hele verden elske deg?»-bok og de bøkene er de fineste av alle. Og så er du jo herlig skrevet og her er noen eksempler:

Best of all are their smiles. “Before I had seen a yeti smile,” Lady Agatha used to say, “I didn’t know what a smile was.”

(Om yetiers smil.)

“‘esent,” said Clarence excitedly. “‘esent”, “esent!” He always seemed to understand things like that.

(Om en av yetiene, Clarence, som er litt sløv, men som forstår seg på ting som gaver.) J

Yetis are absolute experts at being quiet. In the moonlight, five great shadows flitted across the perfectly mown lawn towards the hotel. The only sound was an almost inaudible “sorry” from Lucy, who was feeling peckish after her walk and happened to pass a bed of Himalayan poppies.

(Herlig skrevet og Lucy er en annen i yeti-familien og det med sorry-greia er at yetiene læres høflighet av Agatha og tar det litt for seriøst, noe som resulterer i at de sier unnskyld til tingene de spiser og for Lucy blir det dermed en hel masse ?sorry?-er siden hun har svært stor appetitt.)

Perry had done a lot of things since the day he’d said «Open wide» to a lady called Gladys Girtlestone and decided he wasn’t cut out to be a dentist.

*

Nor did anyone ever find out who had freed the animals. True, Mr Bullaby had gabbled something about furry giants with bedsocks round their necks and Queen Victoria on their stomachs. But when people talk like that there is only one thing to do: take them to some nice, quiet hospital and shut them up till they are better. And that’s exactly what the people of Aslerfan did.

(Etter at yetiene har befridd alle dyrene i en dyrehage der de hadde grusomme tilstander takket være en skikkelig fæl sultan.)

*

Egentlig vil jeg sitere i vei mye mer, men jeg skal dy meg. I stedet skal jeg nevne andre grunner for å lese denne boka, som for eksempel en særdeles elskverdig yak som lengter etter å finne foreldrene sine og den kule karakteren Perry, to andre fine ingredienser i en bok som er himla skjønn og sjarmerende og burde falle i smak hos mange. Hvis man elsker dyr, yetier, å bli fortryllet av en nydelig formidlet historie eller stemning av en annen verden så ja, bok. Du er den man bør lese.

Så takk. På samme måte som jeg takker Harry Potter og Michael Ende for å ha gjort livet tusen ganger bedre enn det ville vært ellers så takker jeg deg bok for at du finnes. Du er en sånn bok som jeg drømmer om å skrive selv, i alle fall noe i liknende stil som kan fylle noen med den samme gleden som du ga meg og en bok som virkelig er fenomenal.

Terningkast 6 og et storslagent yay! =D 

5 kommentarer
    1. Takk, når jeg holder på med skriveprosjekter så er jeg kanskje litt flink til å få skrevet en del på en kort periode (veldig praktisk under Nanowrimo i november) og ja, det er en veldig herlig bok, jeg er veldig glad i den <3 Takk for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg