Der jeg igjen deler litt fascinerende fakta om meg selv og later som om det er interessant og givende lesning :)

Det faktum at jeg i denne og neste uke kommer til å ha fri tirsdager og torsdager av ymse grunner gjør at jeg føler at jeg burde gjøre noe fornuftig. Men så har man Nintendo og internett og vips 😉 I tillegg har jeg nå skaffet meg Netflix igjen selv om det koster rundt 80 kr måneden. Jeg fant nemlig ut hvordan man kunne få ekstra stort utvalg og dette innebærer at jeg nå kan se dansedokumentarer, rare filmer jeg har lest om og blitt nysgjerrig på og ikke minst tv-serier som jeg lenge har hatt mål om å få sett. Så for tiden driver jeg med å se “Angel” (som jeg har vært nysgjerrig på grunnet Buffy-dilla og som ikke er like fantastisk som Buffy, men svært underholdende uansett) og kaster på andre måter bort kveldene på tv og film på nettet når jeg kunne ha gjort noe mer produktivt. Som for eksempel å skrive. Til mitt forsvar så er det litt vanskelig å skrive i vei på ting der man ikke har en anelse om hva som skal skje når man er vant til å planlegge ting supernøye, dessuten er jeg litt uinspirert for tiden, men likevel. På den positive siden så er det ganske fint hvordan jeg oppdager historien min ord for ord, plutselig dukker det opp scener og figurer som jeg ikke hadde tatt med i beregningen og ting spriker i forskjellige retninger og dette er veldig fint. Og jeg burde ikke ha noen problemer med å få skrevet nok til at jeg har 15 000 ord minst når jeg legger meg i kveld så jeg tror nok ting vil gå fint. Snart har jeg 50 sider, det er jo bra! 

Ellers gleder jeg meg til lørdag da planen min er å spise Spagetti Bolognese på restaurant og se Warm Bodies på kino. Det kommer nok til å bli temmelig fint 🙂 Og kanskje det blir nye loppemarkedbesøk til helgen, hvem vet. Alt er mulig!

Men nå tenkte jeg, sånn siden jeg ikke har noen virkelig geniale ideer for dette innlegget, å poste 8 nye fascinerende fakta om meg. Det er ikke så veldig lenge siden sist jeg hadde et slikt innlegg, men det er ting jeg ikke tenkte på å ta med da og jeg har lyst så da blir det sånn. Og da setter jeg i gang:

Fryktferdelig fascinerende fakta om meg

1) Jeg kler ikke bart særlig godt. Bevismateriale:

Hvis vi ser bort i fra mindre kledelige elementer som dobbelthaka så beviser dette bildet at de bartete post-it lappene mine fungerer bedre i bøker enn under nesa mi. Men det gir meg jo litt “fæl skurk i en western”-look da syns jeg og det er jo kult.

2) Jeg er egentlig litt fascinert av tall og ganske overbevist om at mine manglende evner mattematisk sett mer skyldes uinspirerende mattetimer enn idioti. Greia er at jeg ikke er noe god på algebra, geometri, brøk eller det meste egentlig, men på samme tid er jeg egentlig ganske god i hoderegning (som praktisk nok er den typen matte man får mest bruk for i hverdagen) og en av de få som faktisk har virkelig sansen for å ta seg av utregning av poenger om jeg spiller Yatzy eller Scrabble. Og jeg har lest en bok som het “Talldjevelen” minst fire ganger, elsker når bøker heter ting som “Primtallenes ensomhet” og blir barnslig fascinert hvis en dato er det samme forlengs eller baklengs eller på annen måte har noe rart ved seg tallmessig sett. I tillegg elsket jeg programmet “Siffer” og lengter etter en ny sesong og alt dette viser at problemet mitt ikke er mangel på interesse. Jeg har lyst til å være bedre i matte enn jeg er, det er bare det at det er vanskelig, dessuten blir ting fort nærmest gresk for meg med en gang det handler om ting som algebra og slikt. Og det virker som om det er mer in å være dårlig med tall når man elsker å skrive eller tegne eller noe annet kunstnerisk, det passer liksom til ideen om å være styrt av høyrehjernen og generelt være bedre på kreative ting enn logiske ting som matte og naturfag. Og det er litt dumt for jeg tror på at det aller meste kan være interessant og givende hvis det formidles på den rette måten. Da også matte.

3) Hva angår høyre og venstre hjernehalvdel har jeg funnet ut at jeg styres like mye av høyre side som av venstre i følge tester jeg har tatt på internett. Jeg er overbevist om at det antakelig er derfor jeg for det første er veldig diplomatisk og flink til å si flere sider av samme sak og for det andre kan være særdeles ubesluttsom til tider. 

4) Jeg har alltid hatt en indre kritiker som dukker opp hver gang jeg leser noe eller ser en film eller noe. I oppveksten når vi dro på kino skrev jeg kanskje ikke anmeldelser etterpå, men jeg hadde en sånn greie med at en film i utgangspunktet var en treer-film og så klatret den opp og ned ut i fra musikk og skuespill og fotografi og alt mulig og så brukte jeg liksom den neste halvtimen på å bable i vei til broren min og faren min, som umulig kan ha vært så veldig interesserte, om hva jeg likte og ikke likte og så videre og så videre. Og litt på grunn av den diplomatiske greia som jeg nevnte under forrige punktet så klarer jeg aldri å tenke at noe er helt forferdelig eller helt perfekt, jeg leter etter feil hvis noe virker helt perfekt og etter positiviteter hvis noe virker helt forferdelig. Ikke at det er noe stort problem altså, men det hadde vært praktisk å kunne se en Idol-episode uten en indre kritiker som gjør at jeg mentalt forfatter kommentarer til hver deltaker, om jeg bare kunne se på noe og skru av hjernen. Jeg tenker for mye.

5) Jeg elsker Myers-Briggs og tar slike personlighetstester på alt av figurer jeg finner på siden det gjør at man blir mer kjent med karakterene sine og er svært fascinerende. Jeg er INFP selv, men har mye til felles med ENFP og ISFP og grenser til dem en del. Men INFP er seriøst den kuleste personlighetstypen, alle forfatterspirer og lesehester i bøker er visst den typen så jeg liker at jeg er samme type. 

6) Et mål for høsten er å få tak i Wii U bare for å kunne skaffe meg Wind Waker som skal gis ut på nytt til Wii U. Jeg trenger nemlig å spille “Legend of Zelda: Wind Waker” igjen og neste gang jeg har det i samlingen min så skal jeg runde det og bryte “gi opp på alle Zelda-spill utenom Phantom Hourglass”-forbannelsen. 

7) Jeg har en viss fascinasjon overfor aspberger og autisme som bidrar til at jeg veldig gjerne leser bøker om eller ser filmer med dette temaet. Dette stammer igjen fra en generell fascinasjon overfor sykdommer og diagnoser og alt mulig slikt som jeg alltid har hatt (moren min hadde et blad om syndromer da jeg var rundt ni år og den leste jeg uttallige ganger), men ting som autisme og slikt syns jeg er ekstra spennende og hvis jeg finner ut at en hovedperson i en bok har asperger for eksempel så er sannsynligheten veldig stor for at jeg både leser og liker denne boka veldig godt (“The Curious Incident of the Dog in the Nighttime” for eksempel, super bok). Jeg tror det er fordi jeg kan kjenne meg litt igjen i disse karakterene selv om jeg ikke har noen diagnose selv, jeg føler ofte at jeg er opptatt av andre ting enn mange andre på samme alder for eksempel og har egne ting som fascinerer meg mens de for folk flest er totalt uviktige. Lyktestolper for eksempel og enkelte statuer (han som sitter og leser avis mens han smiler utenfor VG-bygget for eksempel). På samme tid tror jeg også man ofte er for rask med å sette en diagnose på folk og at man generelt burde være mer åpne for at alle er forskjellige. Og hva er normalt uansett, det kan ikke defineres. Og jeg vil mye heller lese om noen som skiller seg ut og ikke passer inn enn noen som er helt som alle andre uansett. Det er mye mer spennende. 

8) Jeg syns de aller mest irriterende sluttene på eventyrlige bøker og filmer er de der det viser seg at alt bare var en drøm. Det føles urettferdig at man følger ivrig med og fascineres av ting og så er alt bare en drøm, det føles litt som juks. På samme tid elsker jeg slutter der det virker som om det bare har vært en drøm, men man kjenner i lomma og finner et bevis på at ting må ha hendt likevel. Litt relatert til dette irriterer jeg meg grenseløst over bøker som har vrier på slutten som snur dem helt på hodet. Tre eksempler på dette er “This is all: The Pillow Book of Cordelia Kenn” av Aidan Chambers (en nydelig skrevet mursteinav en bok som plutselig har en vri på slutten som jeg ikke skal røpe, men som var sånn at jeg var helt “hva?!” og måtte lese over siden flere ganger for å være sikker på at jeg hadde lest riktig), “One day” av David Nicholls og “My Sister’s Keeper” av Jodi Picoult. Samtidig elsker jeg disse bøkene for disse vriene siden de jo gjør at dette er bøker man definitivt husker, jeg blir bare litt gal. 

***

Ok, men da skal jeg få noe ut av denne solskinnsdagen, ikke minst fordi det er spådd dårligere vær senere i uka. Men jeg tenkte å blogge igjen på fredag så da bables vi. Ha det fint =D

5 kommentarer
    1. Der var det faktisk mye nytt jeg ikke visste om deg =) Jeg liker at folk fascinerer seg over snodige ting, som andre synes er uviktige. Det gjør jeg mye selv, og vips en sjelden gang inni mellom treffer jeg en annen merkelig sjel med samme fascinasjon. Ellers veldig fint innlegg!

    2. Jeg synes da barten var særdeles kledelig 😀
      Jeg måtte jo ta den Myers-Briggs greia jeg å, og fant en test, og jeg ble INFP jeg også! Har ingen peiling på hva det betyr i det hele tatt, men hvis du sier det er den kuleste personlighetstypen, så tror jeg på det 😀

    3. Så bra at innlegget falt i smak, Lisa og ja, det er fint at folk fascineres av merkelige ting, det gjør dem mer interessante 🙂 Og bra at barten altså var kledelig og kult at du tok testen. Anbefaler å lese en del om slike personlighetstyper for det er faktisk veldig interessant, Plastdrage 🙂 Takker for kommentarer!

    4. Jeg elsker sånne lister! Spesielt når man utdyper litt rundt hvert punkt. Altfor mange velger å fatte seg i korthet – jeg vil gjerne ha detaljer!
      Jeg skjønner veldig godt hva du mener med irriterende drømme-slutter. På meg virker det som en veldig easy way out, at man vil ha en twist på slutten, men at man ikke finner på noe bedre. Hvis det er snakk om en karakter som sliter psykisk / med dopmisbruk, så er det greit (for min del) at det kommer frem at det som virkelig skjedde utartet seg annerledes enn det karakteren opplevde. Husker da jeg så Deepwater, og fikk en skikkelig aha-opplevelse på slutten.
      Har du forresten sett denne: http://www.youtube.com/watch?v=_xsfNrG5Bnw? Det handler om en autistisk jente som begynner å kommunisere for første gang gjennom datamaskinen sin. Synes det er så innmari fint at familien fikk et slikt gjennombrudd etter 11 år!

    5. Har sett videoen du nevner, veldig fint ja 🙂 Og så fint at slike lister faller i smak og ja da, det blir gjerne utdyping med meg, jeg pleier ikke å ha det med å fatte meg i korthet. Takk for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg