Parade!

Wow!

Ok, nå har jeg kastet bort en del tid på dustete tanker som ikke fører noen som helst vei og nå har jeg tenkt å gjøre alt for å tenke på viktigere ting. Som hvordan jeg akkurat nå for tiden lever akkurat det livet jeg drømmer om å leve. Det eneste som mangler er å lykkes med skrivingen og å bli fast ansatt på bokhandel og så trenger jeg egentlig ingenting mer. Og i mellomtiden har jeg praksis på bokhandel og skriver Camp Nanowrimo (der jeg har 34 000 ord og følgelig ikke så masse igjen før jeg når 40 000 ord). Det Camp Nanowrimo beviser er at jeg kan skrive og fullføre lange tekster utenom november og jeg skal så definitivt drive med nye skrivekonsepter når jeg er ferdig med det jeg holder på med nå og være med på neste Camp Nanowrimo. Ellers skrev jeg en brettspillinspirert diktsamling høsten 2011 og etterpå tenkte jeg å sende den av gårde til et nytt forlag. Og jeg har kanskje fått nei fra to forlag angående denne diktsamlingen før, men det er jo verdt et forsøk. Oddsen er i alle fall mye større for å bli forfatter om jeg sender inn ting enn om jeg bare skriver for å poste på bloggen 😉

Men tilbake til Wow-et. Jeg skrev Wow! fordi jeg var i himmelen i går. Fordi jeg så en musikal som var så sinnssykt intenst fantastisk at jeg var på gråten av ren og skjær lykke da jeg forlot Kanonhallen i går kveld. Og ja, jeg hadde jo forventet at det ville være veldig bra, men det var episk og overgikk all forventning. Noen ganger ser jeg en musikal og så er jeg så takknemlig etterpå at jeg tenker faen heller, så lenge jeg kan oppnå gleden av å være i musikalhimmelen på teater så trenger jeg jo ingenting. Det betyr så mye for meg og jeg vet jeg nevner min kjærlighet overfor musikaler veldig ofte, men det er ingenting som kan sammenliknes med følelsen av å sitte i en sal eller et teater når orkesteret begynner å spille og det så skapes en ny verden som i inntil tre timers tid føles sannere enn virkeligheten og er alt som gjelder. Og en ting er å se musikaler på film, en annen ting er å lytte til musikalcder, men å se det på scenen slår alt. Da skjer det der og da, rett foran deg og da kan alt skje. Ååå <3 Jeg vil se “Parade” igjen!

 

På nettsiden til denne oppsetningen av Parade som man finner her:  http://paradenorge.no/#  kan man lese om historien og kort oppsummert er dette historien om Leo Frank. Han blir (og ble for dette er en musikal basert på en sann historie, noe som gjør det bare enda sterkere) i april 1913 anklaget for å ha voldtatt og drept 13 år gamle Mary Phagan. På grunn av en suspekt rettsprosess og medias forhåndsdømming blir Leo dømt til døden selv om han sverger på at han er uskyldig. 

I front for historien har vi Leo Frank som egentlig er fra New York og er jøde og aldri har funnet seg helt til rette i sørstatene. Det som er fint er at mens Leo er uskyldig så er han ikke av den grunn 100 % sympatisk. Man får sympati med ham, men mye av tiden er han litt nebbete og vanskelig og det gjør ham mye mer menneskelig enn om vi hadde hatt en fyr som var mer koselig av seg. Videre er viktige karakterer Lucille Frank, Leos kone som støtter ham hele veien, stakkars Mary Phagan, den noe korrupte advokaten Hugh Dorsey som bestemmer seg for å gjøre alt for at Leo dømmes selv om det mangler bevis, Frankie Epps som elsker Mary Phagan og sverger hevn når hun dør, guvernør Slaton, Jim Conley, journalister, Newt Lee som er den andre mannen de først mistenker for mordet og mange andre viktige karakterer. Og alle karakterene er godt utviklet og viser at dette er en musikal der ingenting er svart-hvitt. I stedet er alt gråtoner og det gjør alt mye vanskeligere. 

Skuespillerne er eksepsjonelle. Først og fremst har vi Sindre Postholm som Leo og han er helt fantastisk. En ting er jo det at han spiller bra, han skaper en karakter full av nyanser og der hver bevegelse er av stor viktighet, men herregud, stemmen hans. Jeg så ham i My Fair Lady og ble betatt for det var fløyel og malteserkuler som smelter på tunga og her er han enda bedre og jeg vil høre ham på plate, ja bare synge navnene i telefonkatalogen for den saks skyld, han synger helt nydelig <3 Ellers har vi Charlotte Brænna som jeg så i Bårdars oppsetning av Rent i fjor og har sett i My Fair Lady og som her virkelig beviser at hun er en musikalartist å se opp for. Hun har en klar, sterk stemme som er som poteten og kan brukes til det meste og er en god skuespiller og hun viser at hun har viljen og talentet som skal til for å klare seg kjempegodt i musikalbransjen. Monika Dybwad som Mary Phagan og Lars Henrik Aarnes som Frankie Epps viser seg også som store talenter og den delen av meg som elsker Disney-filmer og Aladdin frydet seg over at Trond Teigen var med (ja, jeg forbinder ham først og fremst med Aladdin, jeg håper det går bra, fra min side er det uansett et kompliment). Og åååå herre jemini som Liv-Unni Larsson Undall kan synge =D Eller hva med Elvic Kongolo, stemmen hans er dritkul. Egentlig kunne jeg nevnt alle som er med for det er gjennomgående flott kvalitet på både stemmer og spill og da er det jo ikke noe rart om man føler at man er i musikalhimmelen.

Dette er en musikal full av magiske øyeblikk. Siden det mangler norske titler på sangene i programbladet (noe som jeg gjerne ville hatt) blir det vanskelig å nevne akkurat hvilke øyeblikk som stikker seg særlig ut, men jeg skal prøve. Som forventet var det sangen (som man på Youtube-klippet overfor kan høre på engelsk) som var det øyeblikket jeg likte aller best. Jeg syns den sangen er så utrolig fin og det er også den sangen som virkelig viser hvem Leo er. Sangen til Frankie Epps i begravelsen til Mary Phagan er ellers flott og generelt alle sangene som inneholder enten Leo Frank eller Lucille Frank er supre. I en scene i andre akt viser Øyvind Boye Løvold og Trond Teigen at de harmoniserer utrolig godt og synger flott sammen og Jim Conleys sang i andre akt er eksepsjonelt fengende. Og det er en så viktig musikal, ikke bare fordi den forteller en sann historie, men også fordi Leo Frank-saken i følge det jeg har lest fikk en masse konsekvenser videre. Og det viser medias makt, hvordan et samfunn dømte en mann. Det er en sjokkerende, rørende og flott historie og den er bare nok et eksempel på at musikaler kan fortelle viktige historier og romme langt mer enn bare sprudlende dansenumre og fornøyelige melodier. Musikaler er kunst og dette er en musikal som virkelig viser dette.

Og jeg elsker at Jason Robert Brown og Alfred Uhry finnes og at de skapte denne musikalen, jeg elsker hvor himla godt musikalen har blitt oversatt til norsk og jeg elsker hvordan alt her er så flott. Spill og sang, orkesteret, scenen (enkel, men perfekt) og koreografi. Her funker alt ypperlig og ååå, jeg vil se “Parade” igjen! Alle burde kjøpe en billett til å se “Parade” hvis de er i Oslo eller omegn. Billettene koster under 400 kr og man får tilbake en lykke som er verdt millioner. Og om dere ikke får sett “Parade” anbefaler jeg uansett å gå inn her: http://paradenorge.no/#/doner/bidra/ og støtte for det er dyrt å sette opp musikaler og alle monner drar. Dessuten er det nettopp med å støtte prosjekter som dette at man får utviklet musikalmiljøet i Norge og utvidet det. Musikaler er så utrolig mye mer enn Andrew Lloyd Webber og slike ting og jeg er sikker på at det finnes en musikal for alle og alt som fører gleden jeg får av musikaler til et større publikum gjør meg lykkelig.

Terningkast 6! 

***

Men nå må jeg spise frokost og slikt, dessuten skal jeg skrive og se “Angel” og få noe ut av dagen. Vi bables på tirsdag, ha en strålende dag alle sammen og husk: PARADEEREPISKOGFANTASTISKOGMUSIKALHIMMELENDELUXE!!!

    1. Den musikalen høres kjempeinteressant ut! Jeg elsker når musikaler har dypere og mer seriøst innhold. Den skal sees =)
      Det er kjempebra at du sender inn prosjekter til forlag. Jeg føler meg litt teit som aldri har sendt inn noe som helst enda. Jeg er sikker på at du får gitt ut etter hvert. Så lenge du bare fortsetter å skrive. Jeg for min del er veldig glad for at jeg ikke har gitt ut noe enda, jeg vil heller gi ut noe som jeg er 100 % fornøyd med, og som jeg ikke blir flau over i ettertid. Man utvikler seg jo hele tiden både som skribenter og mennesker, og det er jo en kjempebra ting! =D

    2. Ja, det er en utrolig flott musikal og jeg liker dypere innhold i musikaler best selv. Det viser hvor mye sjangeren kan romme =D Og du har rett i at man utvikler seg hele tiden både som menneske og skribent, noe som er bra og det viktigste er å skrive <3

    3. Jeg er sikker på at du blir utgitt forfatter en dag 🙂 Jeg veit ikke når, men det skjer!
      Så flott at du hadde en så gjennomgod opplevelse! Sånne ting gjør liksom hele uka til noe nesten magisk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg