En mann ved navn Ove og en liten poetisk hilsen =D

Egentlig var planen å vente til i morgen med å blogge. Men så ombestemte jeg meg, slik man gjør i ny og ne. Uansett er livet fint siden verden inneholder musikaler, bøker og lyktestolper og man kan skrive og tegne og gjøre kreative ting så mye man vil.  I første omgang tenkte jeg nå å poste diktet som for øyeblikket er statusen min på Facebook og som jeg poster omtrent hvor som helst fordi jeg ble så fornøyd med det. For jeg er egentlig konstant i det poetiske hjørnet for tiden og jeg er litt flink som kan bruke et kvarter av en onsdagsmorgen til å skrive lange dikt med flere vers sånn helt uten videre. Det er slike inspirerende øyeblikk som gjør at jeg tenker at jo, jeg er ment for å skape. Uansett hva som skjer i livet så vil behovet for å skape ting som ikke var der før være tilstede og det gjør meg så glad. Og dette diktet håper jeg gjør alle som leser det glade =D

 

Ha en fin dag!

 

Ha en fin dag, alle som drømmer

om å lette, gi seg hen,

fly over hustak, av gårde,

til man finner et hjem igjen

og der lande lett som et kjærtegn,

som en ilende, kilende vind

og finne seg selv i musikken

fra nye gater blant ukjente sinn

 

Ha en sikker dag, alle som leter

etter alle slags snev av logikk,

som har føtter godt festet til bakken

med fornuft og ren logistikk,

men som kanskje i hemmelighet føler

alt er kaos og uforstand

og må gripe om alt som gir mening

for å ro sin trygghet i land

 

Ha en vakker dag, alle som smiler

over store ting, over små,

som ser hver dag som en gave,

lurer på hva de vil få

og som uansett hva som hender

tenker alt vil ende godt,

har man smilet så kan det gå veien,

da kan alt til slutt føles flott

 

Ha en kreativ dag, alle som sitrer

av tegning og sang og ord,

som aller mest ønsker å skape,

sette egne og viktige spor,

finner inspirasjon i det meste,

ser i alt en ny melodi,

verden er akvarellskjøre toner

og kanskje et dryss poesi

 

Ha en trygg dag, alle som føler 

at verden er tung og hard,

ser livet som fullt av spørsmål

og svar som man ikke har

Ha en herlig dag, alle som venter

på å finne ut hva de vil,

hva som er deres mening med livet

i skyggen av tankenes spill

 

Kjære leser, jeg vil du skal vite

at jeg ønsker deg lykke og fred

og en verden som inspirerer

og noen å dele det med

I en verden av tekopptanker,

gatelykter og lattersang

kan det skapes en tekst ment for alle

med håpefull drømmeklang

***

Ellers skal jeg nå poste dette:

Og grunnen til at dette bildet postes er at jeg nå skal bruke resten av dette innlegget på en “sikkert alt for lang, men det får så være” anmeldelse av boka “En mann ved navn Ove” fordi denne boka fortjener det. Dette er nemlig en bok som er helt vidunderlig =D Så her kommer anmeldelsen og så blogger jeg i neste omgang lørdag en eller annen gang. Vi bables!

 

«En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman

 

En mann ved navn Ove er 59 år og kjører Saab. Han er gatas store skrekk, negativ til det meste og går daglige inspeksjonsrunder for å se at alt er på stell og aller mest vil han egentlig bare dø. Så kommer en rufset katt og naboer som ødelegger Oves postkasse inn i livet hans og Oves liv blir snudd på hodet. Og jeg er hun som leser om alt dette og blir betatt for å herre jemini, milde melkespann, denne boka elsker jeg!

 

En del av meg er naturligvis noe skeptisk når et forlag virkelig satser på en bok og alle nødvendigvis skal ha det til at en bok er el fantastico og vel så det. Og slik var det med «En mann ved navn Ove». Det som da er fint er at alle de fine ordene stemmer. Og når det påstås at man vil le og gråte så stemmer også det for dette er en bok som er sår og vakker, men også en bok der man smiler mye og gjerne ler litt i vei på t-banen på den måten som fører med seg at folk ser litt undrende bort på en og lurer på hva som foregår. Og så sitter jeg der plutselig med tårer i øynene og på randen til å begynne å gråte når jeg leser de siste sidene og tenker at dette virkelig er vakkerhet. Denne boka er i grunnen ren magi.

 

Jeg elsker Ove. Mens det er flere karakterer med og de alle er interessante og blir levende for leseren så er dette først og fremst Oves historie. Ove som er tverr og gretten og ikke spesielt sympatisk, men som man blir sinnssykt glad i likevel og som virkelig er en karakter det er lett å like. Jeg føler med Ove som har store problemer med å forstå hvordan det er meningen at man skal få til og leve når ens kone er død og det ikke er behov for en på arbeidsplassen lenger. Vi får lære om Oves liv før og nå og egentlig minner hele boka meg en hel del om Pixars «Se opp!» selv om det muligens er en likhet jeg er alene om å se. Men de deler stemningen og gamle, gretne gubber som savner den de elsket så intenst at det gjør vondt. Og det er samtidig en håpefullhet i bunnen som gjør at ting aldri blir for trist og vondt.

«En mann ved navn Ove» er en sånn bok der man nyter hvert sekund, en bok man vil at bare skal vare og vare og som er både sår, morsom, vakker, rørende og inspirerende på samme tid. Og det er noe vanskelig med å anmelde slike bøker, med å lete frem de rette ordene for man vil bare at folk skal løpe til bokhandelen eller biblioteket eller hva enn det skal være for å lese for å, det er så fint, det er en så himla herlig bok at jeg er i himmelen. Og vi hører om Oves forhold til hans nå avdøde kone og der blir kjærlighet så nydelig beskrevet at man blir litt forelska selv egentlig og tenker at alt man vil er å elske og å bli elsket slik som i bøker som denne, finne sin Ove som villig tar toget feil vei i halvannen time fordi han liker så godt å lytte til deg (en referanse som gir mening om man leser boka forresten).

Og siden det egentlig ikke er noe galt med denne boka, sånn utenom at den tar slutt etter kun 320 sider når man gladelig kunne lest om Ove i minst 400 sider til, så gir jeg terningkast 6 og avslutter blidt med å poste noen sitater siden dette er en særdeles siterbar bok:

 

Til tider kunne det faktisk være vanskelig å avgjøre om det dreide seg om en usedvanlig stor katt eller en usedvanlig liten løve. Og man skulle ikke knytte vennskapsbånd til noe man ikke kunne være absolutt trygg på ikke ville spise en opp mens man sov hvis den fant det for godt, det var nå Oves livsfilosofi.

*

Av alle ting han kunne forestille seg at han ville savne mest med henne, er det det han ønsker aller mest at han kunne få gjøre igjen: Holde henne i hånda. Hun hadde det med å gjemme pekefingeren inne i håndflaten hans da, liksom la den hvile der i hulrommet. Og det fikk ham til å føle at ingenting i verden var umulig da. Av alt han kunne komme til å savne, er det det han savner aller mest.

*

Slik gikk det til at Ove i stedet ble nattlig ryddegutt de neste to årene. Og hadde han ikke det blitt, ville han ikke ha gått av skiftet sitt den morgenen og fått øye på henne. Med de røde skoene og gullbrosjen og alt det gyllenbrune håret. Og latteren hennes, den som for resten av hans liv kom til å få det til å føles som om noe løp rundt barbeint inne i brystet på ham. 

Hun sa ofte at ‘alle veier fører deg til det du er forutbestemt for’. Og for henne var det kanskje noe. Men for Ove var det noen.

*

– Du lurer ikke meg, kjære, sa hun så med et ertende smil og krøp opp i det store fanget hans. ? Du danser inni deg, du, Ove, når ingen ser på. Og det kommer jeg alltid til å elske deg for. Enten du liker det eller ikke.

*

Ove betrakter boka nesten som om den nettopp hadde sendt ham et kjedebrev der den hevdet at den egentlig var en nigeriansk prins som hadde et “very lucrative business offer» til Ove, og nå bare trengte kontonummeret hans litt kvikt for å «ordne noen siste detaljer.»

*

8 kommentarer
    1. Jeg begynte nesten ¨synge diktet inni hodet mitt! Jepp, du er veldig, veldig flink med ord og rytme om du klarer å spikre ned det der på et kvarter. :O Jeg har kun skrevet et dikt i hele mitt liv som jeg er tildels fornøyd med, og det blir med det. :p Ha en fin dag du også! 😀

    2. Så fint dikt – jeg liker det veldig! Jeg vet ikke hva det er med gamle, ensomme mennesker, men det sved i øynene når jeg leste om boka, er veldig lettrørt når det kommer til akkurat det.

    3. Tusen takk for fine ord om diktet, så fint at dere likte det (Inger Hagerup-vibber, Kristine, det tar jeg som et kjempekompliment) <3 Og ja, det er en helt herlig bok som definitivt er verdt å lese =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg