“I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight…”

“I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight. Proof that there are worlds and worlds and worlds on top of worlds, if you want them to be there.”

Sitat fra boka “Tell the wolves I’m home” som jeg leser på for tiden. En av grunnene til at jeg elsker livet for tiden er at det finnes bøker som er så presise i formuleringene sine, bøker der man kan nikke fordi det jo er nettopp sånn det er. Det er litt som når himmelen er full av løvetannfrø og man tenker at det er løvetannsnø eller når man ser noen smile på en barnslig måte som viser at det ikke er innøvd, men hundre prosent oppriktig ment. Små øyeblikk som føles så mye større når man er midt oppe i dem og ting som gir meg tiltro til verden og at alt vil gå bra <3

*

Jeg har det fint for tiden. Det er så mye interessant som skjer og mye som vil skje og det føles som om alt er mulig. At trærne kan spre ut grenene sine som vinger og fly av sted eller at man svever noen millimeter over bakken uten å vite det fordi alt virker lett og åpent. Og jeg gleder meg over musikalmusikk, bøker, lyktestolper og sånne små mirakler som når man ser en gul løvetann og en hvit løvetann ved siden av hverandre, gammel og ung og tenker at det er livets sirkel i blomsterform. Slikt er fint!

Og siden jeg på søndag nøt sola og tegnet i vei i Frognerparken og jeg i tillegg altså har diktdilla og dette uansett er bloggen min og jeg kan bruke den til hva som helst tenkte jeg nå og poste litt søndagtegninger og noen seriøse og mer useriøse dikt nå. God fornøyelse!

Et tre og en gatelykt i Frognerparken. Det ser bedre ut i virkeligheten enn her, men uansett så var det fint og et absolutt karolinsk motiv 🙂

Noen blomster som var inspirerende. Egentlig var de blant mange flere blomster i et blomsterbed foran statuen av Gustav Vigeland, men jeg tegnet mer et fragment av en større helhet. Uansett var det fine blomster =D

Utsikt fra statuebrua (den brua der det er statuer bortover hele veien på hver side). 

Jeg er dårlig på proporsjoner og slikt og derfor ble mine forsøk på å tegne statuer heller mislykkede. Dette ble det minst mislykkede forsøket på statuetegning og derfor kan det vises. 

Sist, men ikke minst har vi dette som er den tegningen jeg ble mest fornøyd med. Dette var et landskap med trær og vann og litt forskjellig og jeg liker hvordan denne tegningen ble. Og dette var også den tegningen jeg brukte desidert mest tid på. Det ble jo litt fint da 🙂

Og nå: dagens poetiske innslag. Først et særdeles useriøst tulledikt som jeg nå har lært meg utenat og som jeg personlig ser på som temmelig genialt. Om toalettbørster og kjærlighet av alle ting:

Toilet Brush

I have a crush
on a toilet brush,
this love is unrequited

It’s such a shame,
but all the same,
it makes me quite exited

And someday soon,
I’ll steal the moon
and give it to my dear

Who’ll be a brush
who’ll return my crush
and kiss me everywhere

Jeg er egentlig litt bekymret for hjernen min siden det å skrive romantiske dikt om toalettbørster sannsynligvis er å krysse grensen fra kreativitet til galskap og jeg finner på alt for mye rart. Men samtidig så er det jo veldig gøy å være meg for tiden og jeg liker hvordan rim og rytme i dette diktet funker skikkelig godt og det er moro å skrive ting som bare er tullete og humoristisk av og til også.

Og nå et mer seriøst dikt som jeg også ble veldig fornøyd med siden det egentlig er veldig romantisk på en mer ordentlig måte:

Dråpetegn

Skyen er et stupebrett
og regndråpen står der på enden

det er så veldig langt ned,
menneskene er maur
som kryr hit og dit
med egne planer og mål

dråpen er redd og ønsker seg en heiagjeng
eller et orkester som kan spille en overture før alt begynner

og etterpå

en jente med en glippe mellom fortennene,
håret i fletter
og en kjæreste som ikke vet at han er det enda

som vet at han bare trenger et tegn
og så er han hennes

skyen som er et stupebrett,
dråpen som endelig har hoppet 

Jeg liker ideen om skyen som et stupebrett og hvordan det på en måte er underforstått at han får tegnet, i alle fall sånn jeg tolker det. Og det fortelle jo to historier som på en måte ender opp som én 🙂

*

Uansett er det fint å skrive, tegne, lese og å nyte hvert øyeblikk med solskinn og heldige meg som har en selektiv hukommelse og husker sol bedre enn regn. Men nå skal jeg spise mer middag, besøke Netflix og slikt og finne på andre ting og så dukker nok neste blogginnlegg opp på fredag. Vi bables =D

4 kommentarer
    1. Fine tegninger av fine motiver! =) Haha, jeg likte veldig godt toalettbørste-diktet. Det var morsomt, søtt, rart, og hadde kule rim. Sitatet fra boken var virkelig lett å relatere til, magisk <3 Kos deg videre med bøker og eventyr! =D

    2. Takk for fine ord om tegningene og flott at toalettbørste-diktet falt i smak =D Og det er et veldig fint sitat og en utrolig fin bok som jeg ikke har lyst til å bli ferdig med siden det er så fint. Skal kose meg videre med bøker og eventyr!

    3. Det er i grunnen ganske fint å være meg for tiden ja og hm… kanskje det. Alle steder der jeg har lest tekster høyt så har de mer morsomme og useriøse tekstene mine slått best an så ja, det kunne gått an 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg