“The Last Unicorn” og ting som gleder meg som har med musikaler, bøker og lyktestolper å gjøre =D

Heisann! Noen ganger tenker jeg at folk rundt meg har en slags manual for livet som jeg ikke fikk siden folk har utdannelser og faste jobber og familier og kjærester og får til ting og jeg av og til føler at jeg er mer håpløs. Så tenker jeg på at det er en helt idiotisk tanke siden jeg i grunnen har det meste jeg trenger og det eneste jeg egentlig virkelig ønsker meg som jeg ikke har er å bli fast ansatt på en eller annen bokhandel og å bli forfatter. Og begge de tingene kommer jeg til å oppnå, om det så tar hundre år. Jeg er sta og har jeg bestemt meg for å få til noe så kan jeg klare det meste! 

Dessuten får jeg til livet veldig godt og generelt er jeg en superfan av tilværelsen for hvordan kan man unngå å være det når det finnes bøker. For eksempel disse:

Jeg bestilte fem bøker som en veldig tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv på Amazon.com og så skulle pakken liksom bruke mellom 18 og 30 dager på å nå frem. Og i dag, 13 dager etter bestilling, har jeg altså fem nye bøker som hver og en ser kongeepisk ut! Ah, dette gjør meg lykkelig <3 

Og så finnes det ting som dette: http://www.jemmthree.com/player/ og det som det her er snakk om er en nettradio med fokus på musikaler. Jeg har alltid drømt om en radio med fokus på musikalmusikk og det finnes faktisk, det er jo helt fantastisk! 

Sånn utenom å være barnlig überhappy med en gang det er snakk om musikaler eller bøker så liker jeg Paint MS og lyktestolper og har mange rare innfall og dette resulterte i dette i går:

Dette er mitt nye profilbilde på Facebook og jeg skal liksom stå og lene meg inntil lyktestolpen med ballong og McDonalds-skyer over meg og slikt. Ting kunne sikkert blitt enda finere, men jeg syns dette ble særdeles karolinsk og det er jo fint. 

Men nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på babbel om “The Last Unicorn” som jeg så på torsdag og som var veeeldig fin! God fornøyelse og så blogger jeg nok i neste omgang enten mandag eller tirsdag!

 

The last Unicorn

 

Første gangen jeg prøvde meg på boka «The Last Unicorn» endte jeg opp med å legge den fra meg og levere den tilbake på biblioteket uten at den var lest ferdig. Da var jeg tolv år gammel og dette er nok ytterligere bevis på at jeg som tolvåring var en idiot. I fjor da jeg kjøpte “The Last Unicorn»-boka og leste den så var den nemlig vakkerhet deluxe. En virkelig nydelig historie som visste meg at Peter S. Beagle kan skrive utrolig fine bøker. Og nå har jeg sett filmen fra 80-tallet som jeg vant billetter til og som var i anime-stil og himla nydelig.

Det handler om en enhjørning som får høre at hun er den siste enhjørningen og nekter å tro det hun hører. Så hun forlater den nydelige skogen sin og drar av sted for å finne flere enhjørninger. På veien møter hun Molly, den noe inkompetente magikeren Schmendrick og opplever masse eventyr og noe særlig mer om handlingen ønsker jeg ikke å fortelle.

Alle burde se denne filmen for den er veldig vakker og veldig trist og så intenst fint animert at man blir skikkelig imponert. Og man blir så glad i den siste enhjørningen som bare ønsker å finne noen som seg selv og Schmendrick som vil bli en ekte magiker og ja, det er egentlig litt vanskelig å finne de rette ordene for denne filmen gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg.

Og kanskje var det musikken som gjorde det, hvordan det var så nydelig musikk at man får tårer i øynene og er som i en transe etterpå når man forlater kinosalen og gjenopplever virkeligheten. Kanskje var det stemningen, kanskje var det bittersøtheten og hvordan ingenting ender opp helt perfekt til slutt. Det kan ha vært hva som helst og det eneste som virkelig er sikkert er at jeg virkelig falt for denne filmen.

Samtidig føler jeg ikke noe behov for å se den igjen med det første. For meg føles dette som en film man bør se med et visst mellomrom i mellom hver gang slik at man fortsatt kan pakke seg inn i en illusjon om at man opplever noe som er nytt og spennende og et ukjent landskap på alle mulige måter. For så å sakte, men sikkert gli inn i det på nytt, synke inn i filmens verden og bli borte.

 

Og noen ganger vil man skrive om en film på en ekstra elegant og poetisk måte og jeg aner ikke om det er noe jeg får til, men det er uansett lov å prøve. Enhjørninger er i alle fall supert og det er også denne filmen. Terningkast 6!

4 kommentarer
    1. Åh, jeg skulle så gjerne blitt med! Har hatt lyst til å se den lenge. Hvis du tilfeldigvis vinner billetter til en kinovisning av den en annen gang, blir jeg med da isteden 🙂
      Jeg skjønner forøvrig godt hva du mener i første avsnitt. Nå har jo jeg kjæreste, men jeg hadde ikke hatt kjæreste før, og siden jeg misliker sterkt hele dating-konseptet (jeg skreiv jo i min tid et blogginnlegg om hele fenomenet), hadde jeg helt ærlig ikke noe særlig tru på at jeg noen gang kom til å få kjæreste. Og jeg trur for så vidt heller ikke at noe av det du nevner er nødvendig for å oppnå et lykkelig liv. For noen er det kanskje det, men alle er forskjellige, og hvis man ikke egentlig føler at man trenger det, men kanskje heller føler at man bør trenge det fordi alle andre tilsynelatende trenger det… vel, det jeg prøver å si, er nok at sånne ting er ikke nødvendigvis så viktige som alle skal ha det til, og klarer man å trives uten, som det jo ser ut som om du gjør, da er det ingenting i veien for at du rett og slett skal få lov til å trives uten!

    2. Jeg tror ikke man trenger noen av tingene jeg nevnte nødvendigvis, jeg heller og du har nok rett i at det er ting man av og til tenker at man trenger fordi alle andre er så opptatt av det. Egentlig er det veldig lite som skal til for å ha det bra 🙂 Og jeg vinner sikkert billetter til noe annet på et eller annet tidspunkt så det vil nok dukke opp andre anledninger 😉 Var i alle fall veldig fin film!

    3. Den filmen er så kos <3 (Lesinga av boka gjenstår fortsatt for meg =))
      Livet er innmari rart, jeg for min del har nok skrevet min egen manual på hvordan det skal leves. Jeg klarer jo ikke å følge den 'vanlige'. Du har mye magi i deg Karoline, og jeg er bombesikker på at du klarer å bli forfatter! Bare fortsett med det du driver med, og legg bort tvil. Tvilen er kreativitetens verste fiende i mine øyne. Jeg tar meg selv i å tenke "Er dette virkelig bra nok?" "Kommer andre mennesker til å like dette?" Når jeg gjør en rolle, skriver, eller tegner/Maler. Resultatet blir ikke like bra, og jeg tvinger meg selv til å slutte å gruble og bare GJØRE =)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg