Tell the wolves I’m home

Hei, kjære leser, føl deg velkommen til et nytt innlegg på denne karolinske bloggen der man kan se bilder av meg som jeg er for teknisk inkompetent til å få forminsket, men det får så være og lese om mitt fascinerende liv. Og denne uka blir veldig fin. I morgen skal jeg til faren min post-jobb, onsdag er helt alminnelig onsdag av den onsdagaktige sorten og torsdag skal jeg unne meg både kafékos og restaurantkos etter jobb. Og fredag starter et lite helgeeventyr som jeg tenkte å bable mer om på torsdag. 

Ting jeg har gjort denne helgen: veldig lite. Ting som ga denne uka en flott begynnelse: alt av klipp fra Tony Awards 2013, det var i går og jeg satt på Youtube før jobb og så alt av klipp og det var himmelsk. Ååå, Neil Patrick Harris er så legend… wait for it… dary at det er helt el fantastico og det var masse klipp fra musikaler og da er jo jeg i himmelen. På den negative siden vant en annen musikal enn “Matilda: The Musical” prisen for beste musikal og det er jo helt på trynet. Matilda-musikalen skulle vunnet alt den var nominert til og noen ekstra priser sånn bare fordi, det er jo en helt fantastisk musikal (som jeg har sinnssykt lyst til å se en eller annen gang) og den har direkte elskbar musikk fordi Tim Minchin er flink på sånt. Ja, ja, jeg hadde det i hvert fall gøy i morges og se:

 

Tony Awards hadde utdrag fra den nye Broadway-oppsetningen av “Annie” (Annie <3, å jeg er så glad i den musikalen) og det er jo innmari kult da, det at de har Jane Lynch som Miss Hannigan. Yay!

Anyway, jeg tenkte ikke å bable så mye mer. I stedet tenkte jeg nå å poste min veeeldig sitatfylte anmeldelse av den nydelige boka “Tell the Wolves I’m home” og så finne på andre ting og så dukker neste innlegg opp på torsdag. Vi bables!

«Tell the Wolves I?m home» av Carol Rifka Brunt

 

Noen ganger er man såpass heldig at man leser en bok og blir helt betatt og deretter leser en annen bok som man av helt andre grunner elsker minst like mye rett etterpå. Og en liten del av en er litt småbekymret for at det neste man leser vil være litt nedtur siden ikke alt kan være «terningkast 6, elske på, el fantastico», men en større del er bare takknemlig. For å, det er så himla fint når en bok treffer, virkelig treffer. Når en bok er så sårt og nydelig skrevet at man blir litt misunnelig på forfatteren fordi man vil inspirere noen, skape noe som noen elsker selv. Og «Tell the wolves I?m home» var akkurat så fortryllende.

Det handler om June på femten år som er dypt og intenst forelsket i onkelen sin, Finn, og hvordan hun etter hans død av AIDS blir venn med Toby som er den ene i verden som elsket Finn like mye som henne. Det handler om å være ung og forvirret på slutten av 80-tallet mens AIDS er på nyhetene støtt og stadig og ingen helt forstår seg på det. Og det handler om å ha en søster, Greta, som pleide å være ens aller beste venn, men som man nå er på en annen planet enn fullstendig. Det handler om sorg, kjærlighet, kunst og mye mer og jeg har egentlig ikke tenkt å si noe mer om handlingen for dette er ikke en av de bøkene der handlingen er det viktigste. Noen bøker handler mer om stemningen, om å skape karakterer som blir så levende for leseren at man leter litt med blikket etter dem på t-banen etterpå og om setninger som er så presist formulert at man bare sitter og nikke for det er jo sånn, akkurat sånn.

 

Og jeg skal egentlig ikke prate så mye om hva jeg elsket med denne boka ellers og hvorfor dette nå definitivt er en av mine yndlingsbøker og en sånn bok man må lese i små porsjoner fordi man bare vil at det skal vare og vare. Jeg skal heller bare poste veeeeeeldig mange sitater fordi dette er en bok full av formuleringer og avsnitt som er elsk deluxe. God fornøyelse!

 

?I really wondered why people were always doing what they didn’t like doing. It seemed like life was a sort of narrowing tunnel. Right when you were born, the tunnel was huge. You could be anything. Then, like, the absolute second after you were born, the tunnel narrowed down to about half that size. You were a boy, and already it was certain you wouldn’t be a mother and it was likely you wouldn’t become a manicurist or a kindergarten teacher. Then you started to grow up and everything you did closed the tunnel in some more. You broke your arm climbing a tree and you ruled out being a baseball pitcher. You failed everyday math test you ever took and you canceled any hope of ever being a scientist. Like that. On and on through the years until you were stuck. You’d become a baker or a librarian or a bartender. Or an accountant. And there you were. I figured that on the day you died, the tunnel would be so narrow, you’d have squeezed yourself in with so many choices, that you just got squashed.? 

*

?Maybe I was destined to forever fall in love with people I couldn?t have. Maybe there?s a whole assortment of impossible people waiting for me to find them. Waiting to make me feel the same impossibility over and over again.? 

*

?I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight. Proof that there are worlds and worlds and worlds on top of worlds, if you want them to be there.? 

(Det der er så sant og ekte at jeg lurer litt på om Carol Rifka Brunt tidvis bare har fått åpnet hjernen min og så hentet ut ting jeg har tenkt derifra for jeg har tenkt omtrent akkurat dette her selv, bare ikke så flott formulert selvsagt.)

*

?I used to think maybe I wanted to become a falconer, and now I’m sure of it, because I need to figure out the secret. I need to work out how to keep things flying back to me instead of always flying away.?

*

?Because maybe I don’t want to leave the planet invisible. Maybe I need at least one person to remember something about me.? 

(Dette er så fint fordi jeg er veldig opptatt av å bli husket selv. Jeg kjenner meg igjen.)

*

?My mother gave me a disappointed look. Then I gave her one back. Mine was for everything, not just the sandwich.? 

*

?I thought of all the different kinds of love in the world. I could think of ten without even trying. The way parents love their kids, the way you love a puppy or chocolate ice cream or home or your favorite book or your sister. Or your uncle. There’s those kinds of love and then there’s the other kind. The falling kind.? 

(<3)

*

?Watching people is a good hobby, but you have to be careful about it. You can?t let people catch you staring at them. If people catch you, they treat you like a first-class criminal. And maybe they?re right to do that. Maybe it should be a crime to try to see things about people they don?t want you to see.? 

*

?If my life was a film, I?d have walked out by now.? 

(En nydelig setning, sår og litt humoristisk på samme tid og når setninger er det så vet man jo at det virkelig er vakkerhet.)

*

I stared hard, trying to find a pattern. Thinking if I kept looking hard enough, maybe the pieces of the world would fit back together into something I could understand.? 

*

?If you think a story can be like a kind of cement, the sloppy kind that you put between bricks, the kind that looks like cake frosting before it dries hard, then maybe I thought it would be possible to use what Toby had to hold Finn together, to keep him here with me a little bit longer.? 

*

 

Og ja, her har jeg jo basically tatt med omtrent alt av sitater fra denne boka som finnes på boka quotes-side på Goodreads.com og egentlig kunne jeg sitert hele boka for dette er en av de bøkene der bortimot hver eneste setning slår en som så vakker og sår og presis og nydelig at man er helt i himmelen som leser. Jeg elsker denne boka, det er bare det og jeg vil at alle skal lese ting som gjør dem like inspirerte og takknemlige for det er så fint. Terningkast 6 og ja, les!

2 kommentarer
    1. Jeg gikk glipp av Tony awards, for det ble ikke streamet noen steder som jeg visste om =/ Men siden det tydeligvis ligger på Youtube kan jeg jo stikke innom der =D
      Jeg fikk lyst til å lese den boka, den er nå på min evig-lange ‘Må-lese-listen’ min 😉

    2. Finnes en del klipp fra det på Youtube heldigvis (jeg bruker Youtube til alt av utenlandske tv-ting som ikke er på Netflix), Tony Awards er kult <3 Og så bra at du fikk lyst til å lese boka, bloggen min er skummel når det gjelder de "må-lese-listene", dukker stadig opp flere fristelser 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg