The Blessed Unrest

Heisann! Det er onsdag, fint vær og jeg er i bloggemodus igjen 🙂 Og jeg tenkte å starte med den bekymrende tingen før jeg setter i gang med alt som er fint.

En bekymrende ting er for eksempel dette: http://www.groruddalen.no/beboerne-har-flyttet-hjem-igjen.5265197-77747.html om at det var brann på Stovner på mandag (noe jeg har nevnt på Facebook før, men som jeg like godt kan nevne her og). Jeg bor i oppgang 14 og i oppgang 16 av samme blokk var det altså ordentlig brann på mandag kveld og den gikk jo ikke utover meg spesifikt, min leilighet ble ikke rammet i det hele tatt og det gikk jo fort over, men likevel var det litt ekkelt at brannen var såpass nære og mandag kveld sov jeg like godt hos mamma (som hadde mer panikk enn meg angående det hele) sånn for sikkerhets skyld. Men det som er bekymrende er at det mest bekymrende ved det hele ikke er at det brant, men at brannalarmen der jeg bor går så ofte at man ikke tar det på alvor. Ting er ikke som det skal når man nesten ikke gidder å gå ut siden det er falsk alarm flere ganger i uka, ideelt sett skal brannalarmer gå mer sjelden sånn at man er mer obs når den faktisk går. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noen flere branner med det første, at brannalarmene slutter å gå så ofte og at naboene mine følger nøyere med når de lager mat.

Det fine er at utenom dette så er ting fint og flott. Og i morgen blir det enda mer fint og flott siden jeg og moren min skal på en tre-dagers tur til København. Hurra! Denne turen vil også innebære at mitt neste blogginnlegg kommer først på søndag, men jeg regner med at mine mange lesere (en kan da drømme) takler ventetiden uten problemer. En fin ting er at jeg har pakket nå og at jeg har bestemt meg for å være fornuftig nok til a) å bare pakke en bok i tillegg til den jeg leser på siden jeg alltid pakker flere bøker enn jeg rekker å lese og jeg tross alt skal drive med en hel masse annet enn kun å lese og b) ikke pakke Nintendo DS-en min siden det å ha sånt tilgjengelig betyr at jeg spiller alt for mye Pokemon Black 2 og det uansett er langt bedre om jeg leser, tegner, tar bilder, skriver eller tegner i stille stunder der jeg ikke har noe å gjøre. Det er mer produktivt tross alt. Ellers er målet mitt for turen å ikke bruke så veldig mye penger på shopping. Jeg skal titte innom noen butikker selvsagt og jeg trenger å kjøpe en ekstra bursdagsgave til broren min som fylte 23 for en uke siden, men generelt sett så er ikke shopping hovedmålet for denne reisen. Mine to hovedmål er å dra på akvarium (Europas største skal visstnok holde til i København og jeg elsker akvarier) og å dra på Tivoli. Dessuten kommer jeg sikkert til å ta en del bilder sånn at jeg kan gå bananas på Instagram når jeg kommer hjem =D

Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å anmelde den nye cden til Sara Bareilles (min definitive favoritt blant artister). Jeg har tidligere anmeldt to andre cder av henne (anmeldelser man kan finne ved å bruke søkefeltet og søke på navnet hennes) og i går ankom hennes nyeste og jeg har ikke lyttet så mye til den enda, men jeg har lytta nok til å vite at den er herlig! Så da setter jeg i gang, god fornøyelse 🙂

 

Sara Bareilles – The Blessed Unrest

 

Mens jeg liker veldig mange sanger, så er det ganske få artister jeg liker såpass mye at jeg kjøper cden deres. Det er Marit Larsen og Sara Bareilles og av og til noen andre artister i ny og ne, men ellers så er de aller fleste cdene jeg kjøper musikalcder. Sara Bareilles er dog en jeg trenger cdene til og en artist jeg liker bare bedre og bedre. Dette skyldes flere ting. For det første er hun særdeles musikalsk og spiller flere instrumenter, skriver og komponerer de fleste sangene sine selv (eller en gang i blant i samarbeid med en eller to andre) og for det andre så liker jeg stemmen hennes veldig godt. Det hjelper også at hun i mine øyne er en artist som virker utrolig genuin, hun er pen, men på en naturlig måte, og hun vet både hvordan hun skal bruke musikalske effekter til sin fordel og hvordan man kan skape en enkel, men sårbar, vakker og minneverdig ballade der det bare er henne og pianoet. Og “The Blessed Unrest” er nok et veldig fint album. Det er også et album der Sara sånn jeg ser det eksperimenterer mer enn før og det er noen sanger der det ikke funker like godt som andre steder, men det er hele veien fin musikk som i tillegg er fortreffelig sunget. Og nå tenkte jeg å gjøre som jeg pleier det med cd-anmeldelser, jeg skal ta for meg hver sang og poste kommentarer til dem og sangens fineste strofe. Man finner forøvrig cd-en her: Sara Bareilles ? The Blessed Unrest og hvis linken ikke skulle virke så er det i grunnen bare å søke på Sara Bareilles på Spotify for man finner den da og. Men da tar jeg for meg sangene da. Yay!

– Brave 

Brave er første sangen på platen på cd-en og også første singelen og dette er en virkelig fengende sang som i alle fall jeg blir veldig oppmuntret av. Den er veldig direkte og rett-frem og blant Sara Bareilles aller mest poppa sanger og den har et særdeles inspirerende budskap om at man kan være modig, tørre å være seg selv og gi seg hen. Jeg har veldig sansen for denne sangen, budskapet, teksten og melodien appellerer alt sammen veldig til meg og jeg liker også hvordan Sara Bareilles (i samarbeid med Jack Antonoff) etter hva jeg har lest skrev den for en venn av seg som hadde slitt med å komme ut som homofil i voksen alder. Bakgrunnshistorien i seg selv gjør meg positivt stilt og når sangen også er kongen av oppmuntrende anthems så er det jo ganske perfekt. Også elsker jeg musikkvideoen 🙂 Terningkast 6!

Beste strofe: You can be amazing, you can turn a phrase into a weapon or a drug. You can be the outcast, or be the backlash of somebody’s lack of love. Or you can start speaking up.

Chasing the sun

Jeg elsker hvordan denne sangen begynner, det er noen ganger man hører de første tonene av en sang og så smiler man fordi man bare vet at man vil kose seg med det som kommer. Og jeg elsker teksten og hvordan den forteller en historie om kirkegårder i sentrum av Queens og hvordan det i det hele tatt er en veldig poetisk og vakker tekst med fine skildringer. Dessuten liker jeg melodien veldig godt og det er noe oppløftende ved alt sammen tross alt som også er en av tingene jeg liker så godt med Sara Bareilles. Mange artister er så emo og tragiske og det er ulykkelig kjærlighet i hytt og gevær og Sara Bareilles virker som om hun når alt kommer til alt er en optimist og da kjenner jeg meg igjen for det er jo jeg og. Terningkast 5!

Beste strofe: It’s a really old city split between the dead and the living, so I thought to myself, sitting on a graveyard shelf. As the echo of heartbeats from the ground below my feet, filled a cemetery in the center of Queens.

– Hercules

Mens denne sangen har et veldig fengende refreng som lett kan sette seg på hjernen så er dette en av de sangene som engasjerer meg minst på denne cden. Jeg tror nok den vil vokse på meg etter hvert, men sånn for øyeblikket er dette en sang som ikke interesserer meg så veldig. Ikke at den på noen måte er dårlig av den grunn, jeg liker tittelen og det er en sang med interessant innhold og fin melodi, dessuten har jeg sansen for ting som referer til gresk mytologi rent generelt sett. Den bare engasjerer meg ikke så veldig. Terningkast 3!

Beste strofe: I’ve lost a grip on where I started from, I wish I’d thought ahead and left a few crumbs.

– Manhattan

Denne sangen er helt nydelig. Sår, trist, skjør og vakker og jeg elsker at Sara Bareilles er på sitt aller, aller beste når det er henne og pianoet og en tilsynelatende enkel melodi som viser seg som mer og mer intrikat for hver gang man lytter til den. På mange måter minner den litt i stil om Sara Bareilles tidligere perle “Gravity” og det er ment som et skikkelig kompliment, men denne sangen er vel så fin. Og jeg elsker teksten, skildringene og alt i grunnen. Ååå <3 Terningkast 6!

Beste strofe: You can have Manhattan, I know it’s for the best. I’ll gather up the avenues and leave them on your doorstep. And I’ll tip toe away, so you won’t have to say you heard me leave.

– Satellite Call

Jeg har ikke falt helt for denne sangen så langt og jeg tror det skyldes at den føles litt for eksperimentell sånn jeg ser det. Det er også en sang jeg er helt sikker på at jeg vil like bedre og bedre etter hvert som jeg lytter til den flere ganger. Jeg liker teksten som jeg syns er ganske så oppløftende og det er en fin melodi selv om den også er noe monoton. Og jeg liker at Sara Bareilles tør å prøve seg frem selv om denne ikke har truffet meg helt enda. Terningkast 4!

Beste strofe: You are all just perfect little satellites, spinning round and round this broken earthly life.

– Little black dress

Her har vi en jazzy og glad sang med Duffy og Amy Winehouse-vibber som også slår meg som en sånn sang jeg vil like bare bedre og bedre. Jeg liker teksten veldig godt og melodien er en sprudlende og glad melodi som gir energi og som jeg har tenkt å synge for meg selv hvis jeg noen gang får meg en liten svart kjole selv. Og jeg har i grunnen ikke så mye å si, denne sangen er kul, enough said. Terningkast 5!

Beste strofe: I’ll get my little black dress on. And if I put on my favorite song, I’m gonna dance until you’re all gone. I’ll put my little black dress on.

– Cassiopeia

En av mine absolutte yndlingssanger på denne cden er denne, en sang jeg har på hjernen stadig vekk og som jeg syns er direkte episk. Jeg elsker refrenget, et refreng som er enormt fengende og som i mine øyne er bortimot perfeksjon. Og ellers er dette en veldig moderne sang, en som handler om stjerner og konstellasjoner og som føles litt sci-fi på den beste måten. Jeg digger teksten, melodien, ja, jeg digger alt. Denne sangen er vidunderlig <3 Terningkast 6!

Beste strofe: Tonight, come on, come on, collide. Break me to pieces, I. I think you’re just like heaven.

– 1000 times

Jeg liker denne sangen. Den er ikke elsk og ikke en favoritt, men jeg liker den definitivt og grunnen til det er melodien som er behagelig og deilig å lytte til og roen ved den, dette er en sang som er mer jordnær og laid-back og det er jo også fint. Teksten er også fin og det er en sang som kanskje ikke er blant de mest engasjerende på plata, men som er fin nok. Terningkast 4!

Beste strofe: You can make me wait forever, push me away and tell me never. But I don’t mind, I don’t mind. I will come back 1000 times.

– I choose you

Å, denne sangen er skikkelig romantisk og søt og jeg elsker tittelen siden den får meg til å tenke på Pokemon (selv om Pokemon for så vidt ikke har noe med sangen å gjøre). Jeg liker teksten utrolig godt, den gjør meg glad og får min indre romantiker til å sukke henført. Dessuten er melodien kongegenial. Terningkast 6!

Beste strofe: I’ll unfold before you, what I’ve strung together. The very first words of a lifelong love letter.

– Eden

Denne sangen er ganske kul og tøff og den er litt smak og behag, men jeg liker den. Jeg liker allusjonene til Eden, metaforene og teksten og hvordan dette er en sånn sang som forteller en historie. I tillegg er melodien kul. Jeg er likevel ikke helt hundre prosent overbevist av denne sangen og den er ikke blant Sara Bareilles beste låter sånn jeg ser det, men den er absolutt fin nok og verdt å lytte til. Terningkast 4!

Beste strofe: Let me paint a picture for you, the I’ll have to teach you to see it.

– Islands

Jeg liker tittelen på denne sangen veldig godt og dette er også en sånn sang som har en ro og stillhet ved seg som jeg liker. Denne sangen er også litt sår og med en fortellende og utrolig poetisk tekst og det liker jeg. Dessuten er melodien elegant og veldig fin og jeg liker stemningen. Terningkast 5!

Beste strofe: Holding my breath until I know you’re alright because the water will only rise.

– December

Her har vi en veldig fin sang som også er en veldig fin avslutning på cden. Jeg liker tittelen, teksten og melodien triller av gårde med mye fint ved seg. Og det er så fint hvordan så mange av sangene til Sara Bareilles inspirerer meg og denne er intet unntak. Terningkast 5!

Beste strofe: The leaves are all still changing, the weather here is mild and vacant. A winter’s blooming on Los Angeles.

Konklusjonen er at dette er en cd med mange høydepunkter og at jeg allerede gleder meg til Sara Bareilles neste cd. =D

***

Da er cden anmeldt og jeg blogger altså i neste omgang på søndag og da vil temaet være København tenker jeg. Ha det toppers alle sammen!

4 kommentarer
    1. Fint at det gikk bra både med deg og leiligheten! Leste forøvrig også i artikkelen at ingen blei skada, men utrivelig at sånt skjer uansett.
      Hørte litt på sangene du linka til, og jeg syns hun har veldig fin stemme og lager behagelig musikk, men syns ganske enkelt det blir litt for kjedelig for meg. Men det er jo med musikk som med alt annet, folk har forskjellig smak og noen liker det og noen liker det andre 🙂 Men jeg syns videoen til Brave var utrolig kul! 🙂

    2. Brave har en utrolig kul video og musikk er som du sier smak og behag, men fint at du er enig i at hun synger fint da 🙂 Og branner er teite greier, men det gikk jo bra.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg