The Book Thief og en super ting som involverer Kristin Chenoweth

Heisann! La meg se. I dag er det torsdag og jeg skal få sendt litt søknader (selv om jeg egentlig har søkt på det meste som frister nå, uten hell), spise lunsj på Peppes, dra til faren min og se noen episoder av Doctor Who på Netflix bare for å nevne noe. Dessuten har jeg tenkt å forhåndsstemme sånn at det er gjort liksom (skal stemme nei til OL og ja til Rødt siden jeg er såpass kul)! 

Ellers så er dette kjempekult:

Det er fra en konsert med brilliante Kristin Chenoweth der hun velger en tilfeldig person fra salen til å synge duett sammen med seg og så velger hun Sarah Horn som det viser seg at er en sanglærer som synger ganske fantastisk. Utrolig fint og inspirerende og de harmoniserer og synger kjempeflott sammen og så er det så gøy. En tilfeldig person fra salen som viser seg å være el fantastico, det er jo innmari stilig 🙂 Også er Kristin Chenoweth awesome for så vidt, men det er jo ikke noe nytt. 

Jeg har ellers lite planer for helgen, men vurderer å dra innom Grorud Senter for å leie film siden man der kan leie tre filmer og ha dem i en uke for 130 kr og det er en ganske god deal. Vi får se. Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en slags anmeldelse av “The Book Thief” som jeg leste ut i går og ja, den er like fin som alle skal ha det til. Det jeg likte aller best med den var skrivestilen og originaliteten, men jeg hadde sansen for mye, er veldig nysgjerrig på filmen som skal komme og skal altså anmelde i vei nå og så blogger jeg i neste omgang enten lørdag eller søndag. Da bables vi og god fornøyelse!

 

The Book Thief av Marcus Zusak

 

The extraordinary #1 New York Times bestseller that will be in movie theaters on November 15, 2013, Markus Zusak’s unforgettable story is about the ability of books to feed the soul.

It is 1939. Nazi Germany. The country is holding its breath. Death has never been busier, and will become busier still.

Liesel Meminger is a foster girl living outside of Munich, who scratches out a meager existence for herself by stealing when she encounters something she can?t resist?books. With the help of her accordion-playing foster father, she learns to read and shares her stolen books with her neighbors during bombing raids as well as with the Jewish man hidden in her basement. 

In superbly crafted writing that burns with intensity, award-winning author Markus Zusak, author of I Am the Messenger, has given us one of the most enduring stories of our time.

 

Synopsiset er hentet fra Amazon.com og jeg bruker det her siden jeg på ingen måte kunne oppsummert denne boka selv. Men så er det heller ikke en bok som er ment til å oppsummeres, den bør leses, oppleves og så kan man skape sin egen ide om hva man føler. Det som er sikkert er at denne boka er viktig.

Jeg innrømmer det, jeg prøvde å lese denne boka for noen år siden og kom ikke inn i den. Den var ikke dårlig, jeg tror heller at det ikke var den riktige boka der og da og så gikk det noen år da og jeg leste utrolig mye annet frem til jeg nå bestemte meg for å gi «The Book Thief» en ny sjanse. Og herre jemini, milde melkespann, det er en helt fantastisk bok. Smart, gjennomtenkt, fryktelig deprimerende selvsagt siden det er andre verdenskrig som er settingen og mange som ikke får lov til å dø som dør likevel, men også med et snev av håp som stopper det fra å være bare sorgen. Det er så mye klokt som er skrevet og sagt om denne boka og så mange som har anmeldt den helt fortreffelig så jeg skal ikke prøve meg på noe langt og grundig og gjennomsmart. Men noen ting må sies likevel.

Jeg elsker karakterene, Liesel, Max, Hans og Rudy særlig, men alle karakterene i denne boka føles like virkelige og mangefasetterte som de man ser på bussen. Jeg elsker lekenheten og hvordan alt fra Døden som forteller til små fortellinger i fortellingen gjør det til en veldig kreativ bok som aller mest jo kan kalles en hyllest til ordenes makt. Jeg elsker kjærligheten til bøker, stemningen og herregud som Marcus Zusak kan skildre.

«The Book Thief» er rett og slett en bok som fortjener at den er elsket og som jeg virkelig vil huske og nå skal jeg bare gi den terningkast 6 fordi det egentlig ikke er noe man kan trekke denne boka for. Det er ikke min nye yndlingsbok eller noe sånt, men den er herved definitivt blant mine favoritter og nå skal jeg sitere i vei bare fordi det er helt lov:

 

?I have hated words and I have loved them, and I hope I have made them right.? 

*

?A DEFINITION NOT FOUND
IN THE DICTIONARY
Not leaving: an act of trust and love,
often deciphered by children? 

*

?It kills me sometimes, how people die.? 

*

?I wanted to tell the book thief many things, about beauty and brutality. But what could I tell her about those things that she didn’t already know? I wanted to explain that I am constantly overestimating and underestimating the human race-that rarely do I ever simply estimate it. I wanted to ask her how the same thing could be so ugly and so glorious, and its words and stories so damning and brilliant.? 

*

?A snowball in the face is surely the perfect beginning to a lasting friendship.? 

*

?His soul sat up. It met me. Those kinds of souls always do – the best ones. The ones who rise up and say “I know who you are and I am ready. Not that I want to go, of course, but I will come.” Those souls are always light because more of them have been put out. More of them have already found their way to other places.? 

*

?People observe the colors of a day only at its beginnings and ends, but to me it’s quite clear that a day merges through a multitude of shades and intonations with each passing moment. A single hour can consist of thousands of different colors. Waxy yellows, cloud-spot blues. Murky darkness. In my line of work, I make it a point to notice them.? 

*

 

Jeg tror jeg skal gi meg der selv om jeg kunne sitter mye mer. Denne boka er nemlig særdeles siterbar og det eneste problemet sånn jeg ser det er at jeg nå vil være litt skremt fra å lese flere bøker av Marcus Zusak siden det virker usannsynlig at noe annet han har skrevet kan være like essensielt. Men det er jo på en måte et slags kompliment. 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg