The turning point og finheter :)

Heisann! Jeg har i dag hatt en liten samtale angående jobb på en Accessorize-butikk og det fine er at uansett hvordan det gikk så er det en seier uansett. Det tok nemlig litt over en halvtime med buss ut til der samtalen var og det ga jo til sammen masse “lese i bok”-tid. For øvrig har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har fått sendt flere søknader, er godt i gang med planleggingen av årets Nanowrimo-historie og jeg vurderer å bruke 200 kr på et arrangement som skjer til helgen. Jeg var nemlig så “dum” å titte innom nettsiden til Musikkteaterskolen og så at de skal sette opp “Legally Blonde” nå snart og “Avenue Q” i november, begge musikaler jeg har sansen for og ikke trodde jeg ville få sjansen til å se. Nå er jeg på vurderingsstadiet i første omgang angående “Legally Blonde” og en del av meg har fryktelig lyst siden det tross alt er forholdsvis billig til teater å være og jeg antakelig vil ha det kjempegøy. En annen fornuftigere del av meg påpeker at jeg allerede har en del teaterplaner fra før og generelt sett bruker penger på teater litt for ofte. Jeg må tenke… Hvis jeg drar så vet jeg det neste gang jeg blogger regner jeg med 🙂

Forøvrig har jeg jo andre litt billigere planer de neste dagene. Elvelangs i fakkellys i morgen (på bursdagen til mamma og “talk like a pirate”-day, tjihi) og til helgen er det ellers forskningsdager med forskningstorg på Universitetsplassen blant annet (jeg har selvfølgelig tenkt meg innom siden man skal kunne teste kreativiteten sin der) og loppemarked på Smestad Skole (dvs. enda mer “sitte lenge på offentlige transportmidler og lese”-tid i tillegg)! Jeg oppdager ting å finne på hele tiden, jeg tror det er et slags talent eller noe sånt. Og snart er det oktober og da skjer det mye fint som jeg har oppdaget og i november er det jo Nanowrimo så livet er en lek 🙂

Anyway, jeg har tenkt å blogge på fredag (eller lørdag, men det blir nok mest sannsynlig fredag) i neste omgang, men nå tenkte jeg å poste en anmeldelse. Jeg har nemlig sett den ganske så fine filmen “The Turning Point” og den tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å bable om. God fornøyelse, vi bables!

 

The Turning Point

 

Det var en gang to venninner, Emma og DeeDee som begge elsket ballett og var dyktige dansere. Så dukket det opp en ballettversjon av Anna Karenina og begge ønsket hovedrollen, men DeeDee ble gravid og Emma fikk den. Deretter valgte de hver sin vei i form av at DeeDee valgte familie og barn mens Emma valgte dansen og så går det mange år. Når filmens historie begynner er det DeeDee sin eldste datter, Emilia, som begynner på et danseprogram ved det samme kompaniet som Emma danser hos og DeeDee og Emma møtes igjen og sjalusien blomstrer opp. For hva ville deres liv vært om alt hadde vært annerledes?

Anmeldelser har betegnet dette som en såpeopera i ballettmiljøet og beskrivelsen stemmer delvis. Samtidig er denne filmen langt mer interessant enn alle såpeoperaer jeg har vært borti og mer enn noe annet er dette en film om valg og om å lure i mange år på om ens valg var det riktige. Uansett om man aldri har valgt mellom familie og dans så kan man kjenne seg igjen i det at man i minst et tilfelle har tatt et viktig valg som har vært med på å skape ens liv. Og alle har også lurt på hvem de kunne ha vært og følt sjalusi, ønsket å gå noen skritt i en annens sko og å kunne bytte plass om så for bare et øyeblikks tid. Med andre ord, dette er en film der man kan forstå Emma på samme måte som man kan forstå DeeDee og fascineres av dem begge. Og det er en film om dans, nærmere bestemt ballett og en film som er lett å sette pris på.

Jeg for min del koste meg. Det hjelper at jeg alltid har vært fascinert av dans (ikke å danse selv nødvendigvis, selv om jeg liker line dance kjempegodt og ikke har noe problem med å slå meg løs i selskapssammenheng, men å se på), jeg syns dans er poetisk og eventyrlig, jeg elsker å se folk som virkelig kan danse og har talent danse og jeg er stor fan av SYTYCD og dansefilmer (selv om de fleste dansefilmer jeg har sett ikke akkurat er kongen av originalitet). Men hadde jeg ikke hatt interesse for dans i det hele tatt hadde dette fortsatt vært en særdeles fin film for den er så godt laget. Og mer enn det, skuespillet er flott. Ikke overraskende var denne filmen nominert til en rekke priser (researching viser at den faktisk var nominert til hele 11 Oscar-priser og den vant ingen av dem merkfundig nok, men likevel) og det ser man. Vi har jo Mikhail Baryshnikov i en av sine første filmroller og det er kult siden han er så eksepsjonelt god til å danse at det er liksom ikke måte på og det er jo en ting. Men man kan også trekke frem Leslie Browne som Emilia og Anne Bancroft som Emma, to andre skuespillere her som gjør rollene sine veldig godt. Personlig likte jeg dog aller best Shirley MacLaine som DeeDee, Shirley MacLaine er rett og slett temmelig awesome generelt sett.

 

Så ja, dette er en film jeg likte og absolutt anbefaler og en historie som er interessant å følge. Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Elsker talk like a pirate day! 😀 Jeg tror musikalen er veldig bra (I allefall i følge hun jeg bor med, som går på den skolen) Gleder meg foresten til Ronja på Tirsdag! 😉

    2. Ja, Talk like a Pirate-day er awesome! Og jeg tror musikalen er veldig bra selv (jeg vet at den er bra siden jeg fant en filmet versjon av Broadway-versjonen på nettet for noen år siden faktisk) og ja, gleder meg til Ronja selv 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg