et innlegg med litt finhet, litt tankespill og noen sanger fra Charlie and the Chocolate Factory: The Musical

I stad hadde jeg en tanke og da jeg nevnte den for moren min mente hun at det var det dummeste hun hadde hørt. Tanken var “tenk om jeg ikke er et sånt menneske som får jobb” og jeg vet jeg prater alt for mye om det og sikkert klager for mye og slikt, men en del av meg tenker “tenk om” likevel. For det føles ofte helt umulig og i stad fikk jeg mail fra tre stillinger jeg hadde søkt på etter hverandre om at jeg ikke var aktuell for videre prosess og jeg eksploderte litt for meg selv i frustrasjon før jeg sendte de to ærligste søknadene jeg noen gang har skrevet til to forskjellige andre stillinger der jeg nevnte det med at “nei, jeg har ikke massevis med erfaring eller utdannelse og jeg er ikke noe flink på intervjuer, men om dere bare gir meg en sjanse lover jeg å virkelig benytte den godt”. Og jeg aner ikke om det å være såpass ærlig og personlig nødvendigvis hjelper så mye, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. For jo da, jeg har det veldig fint. Jeg leser en hel masse interessante bøker, jeg finner på kulturelle ting, koser meg med klementiner og sjokoladeboller og det faktum at det er høst og fint vær samtidig, jeg drar på kafé og planlegger Nanowrimo og gleder meg til masse forskjellig i tillegg (teater på fredag for eksempel, noe som skal anmeldes på lørdag). Men samtidig klarer jeg ikke å overse det fullstendig hvordan livet mitt denne høsten på ingen måte var det jeg forventet. Jeg trodde frem til midten av august at jeg skulle ha praksis i en ny bokhandel denne høsten, det var det som var planen. At det ikke skulle bli noe av og at jeg skulle gå i noe som nå har vart i to måneder som arbeidssøkende var på ingen måte planlagt, men nå er det dette som er realiteten likevel og det er irriterende. Og jeg ender opp med å bekymre meg for at jeg kanskje ikke fortjener å lykkes eller at det er noe galt med meg eller at jeg altså rett og slett ikke er et sånt menneske som får jobb. Samtidig så prøver jeg å huske at jeg av og til har tenkt nøyaktig de samme tingene om forfatterdrømmen, tenkt at det er noe jeg ønsker meg for mye til at det vil skje og fakta er at i år har jeg på mange måter kommet langt nærmere enn før. Som nevnt i et tidligere innlegg så skal jeg få en novelle publisert i et magasin enten senere i år eller våren 2014 (noe jeg vil komme tilbake til når jeg vet enda mer) og i tillegg sendte jeg noen dikt til et annet tidskrift i sommer og de ville ikke poste det, men de ga meg grundige tilbakemeldinger og viste en hel del interesse. Slike ting viser meg at det er mulig, at jeg faktisk er flink og at å nå drømmen er langt i fra umulig. Og hvorfor skulle det ikke være slik med jobb også? Dessuten har jeg faktisk et jobb-intervju i morgen angående pakkedisken på et kjøpesenter og mens det finnes folk som søker og søker i årevis uten at noe skjer så er intervjuet i morgen det sjette på to måneder. Så, jeg skriver gode nok søknader og jeg bekymrer meg for mye. Det kan man vel konkludere med. 

Men nå kom jeg på at jeg må vise bilde av de nye høstskoene (som jeg vant i forrige uke fordi jeg noen ganger er veldig heldig) mine:

Det kommer ikke så godt frem på dette bildet at de er lilla, men det kommer jo hvert fall frem at de er skikkelig stilige og de er dessuten både komfortable og perfekte for årstiden. 

Ellers har jeg lånt tre filmer på hovedfilialen, deriblant “Ungen” (filmen fra 70-tallet som er musikal, bare for å presisere siden det finnes flere norske filmer med samme tittel og story), og hvis de faller veldig i smak kan det godt tenkes at det vil dukke opp anmeldelser etter hvert. Jeg deltar dessuten ivrig på haugevis med konkurranser for tiden siden jeg har anlegg for å vinne ting i ny og ne (sko for eksempel, teaterbilletter av og til, en gang vant jeg en eske med seigdamer faktisk) og jeg har funnet noe brilliant som jeg nå tenkte å dele litt sanger fra. Det finnes en musikalversjon av “Charlie and the Chocolate Factory” som så langt bare er satt opp i England. Og nå finnes det musikalcd fra den musikalen og den finnes på Spotify og er noe jeg har lyttet himla masse til de siste dagene. Det er nemlig herlig musikk. Ikke så bra at jeg kommer til å prioritere innkjøp av cden med det første (noen musikalcder MÅ jeg ha  i cd-hylla, andre trenger jeg bare å ha sjansen til å lytte til på Spotify), men bra nok til at jeg har lagt til hele to sanger fra min høyst eksklusive *kremt* musikal-spilleliste på Spotify (kremtet skyldes at det kanskje ikke er så eksklusivt hvis en spilleliste inneholder over 150 sanger og over seks timers spilletid siden det finnes veeeldig mange musikalsanger jeg syns er episke, men ja ja) og det er et kompliment. 

Her er musikalen på Spotify: The Original London Cast Recording ? Charlie and the Chocolate Factory og her er et utvalg sanger jeg liker ekstra godt der fra:

 

Denne sangen heter “Almost nearly perfect” og er nok det man kan kalle Charlies “I want”-sang, dvs. er det en sang som introduserer oss til karakteren og viser oss motivasjonen hans. Og Charlie er strengt tatt en karakter som tidvis har irritert meg litt siden han er litt for perfekt og omtenksom og slikt, men han er jo sympatisk da og jeg liker denne sangen veldig godt. Det er jo både fengende og sjarmerende og med smart og kreativ tekst i tillegg. Så ja, denne sangen er toppers.

Her har vi en sang som heter “A letter from Charlie Bucket” som er nettopp det, et brev fra Charlie til Willy Wonka der han beskriver ideer til oppfinnelser og slikt. Og denne sangen er helt skjønn, det er så søtt og gjennomkoselig at man ikke kan annet enn å like det veldig godt. I tillegg viser denne sangen, som de andre, at det har blitt gjort grundig research i forhold til boka og det syns jeg er veldig bra.

 

Denne sangen er Violet Beauregardes introduksjonssang (det er en introduksjonssang for hver av de fem vinnerne av de gyldne billettene) og er passende nok veldig poppa og moderne. Jeg liker dessuten stemmen til Violet, den passer perfekt og jeg liker det såpeboblete og sjarmerende ved hele denne melodien rett og slett.

 

Til slutt i dag tenkte jeg å poste sangen “If your mother were here” som blir sunget av Charlies foreldre da han er litt nedstemt og nesten har gitt opp håpet om å finne en gylden billett. Det er en ganske trist sang, men samtidig er den veldig vakker. Den har for eksempel utrolig fin tekst og jeg elsker hvordan den virkelig viser hvor glade Charlies foreldre er i hverandre og Charlie. Fine sangen <3

***

Men da tenkte jeg å finne på litt andre ting (nettspill, å se film, skrive tulledikt, mulighetene er endeløse) og så blogger jeg i neste omgang på lørdag og da vil temaet være en av mine yndlingsting. Teater!!! Vi bables og ha det fint 🙂

3 kommentarer
    1. Klart du får jobb! Jobbsøking handler om å stå på og ikke ta avslag personlig. Virker i hvert fall som du er flink til utnytte all fritiden nå i mellomtiden til fine ting. Selv om det er kjipt, så har det jo noen fordeler. Lykke til! : D

    2. Dette innlegget begynte veldig bra. Det var mye realisme i tankene dine selv om de er mørke. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i deprisjin om å ikke få jobb. Jeg er jo en av dem som ikke får komme inn på intevju. Men nå har jeg jo hatt jobb over en lengre periode og synes det er veldig greit. Bra begynnelse den likte jeg superbra. Jeg liker den realistisne jordnære.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg