Om “Elina – Som om jag inte fanns” og karolinske ting og tang =D

Heisann, sveisann! Siden sist har det skjedd veldig lite spennende. Jo, jeg har vært på kafé, jeg har trent og gått tur med yndlingshunden min, jeg har lest videre på en bok jeg har vært på nippet til å legge fra meg siden den er veldig uengasjerende (men i skrivende stund har jeg under 80 sider igjen så jeg er snart ferdig), det er vel det. Og så har jeg funnet ut at jeg ikke får jobb i pakkedisk på kjøpesenter, men det går greit. Jeg har heldigvis enda ikke hørt noe fra de andre jeg var på jobbintervju hos i forrige uke så jeg holder håpet oppe der. Uansett skulle jeg ikke bable om sånt i dag. 

Jeg skulle i første omgang nevne min brilliante plan om å dra bort på senteret rundt 22:00 og kjøpe en julegave eller to sånn at jeg er i gang. Dette fordi alle som handler for over 200 kr mellom klokka 20:00 og 22:30 på senteret i dag er med i trekning av å kunne handle i vei for 10 000 (Elleville Dager og nattåpent og konkurranser) og jeg tror strengt tatt ikke helt på at det er mulig å ha så flaks at man vinner sånne ting, men jeg skal væffal prøve og om jeg ikke vinner så vil jeg i det minste ha kjøpt en julegave eller to og vips ha litt mindre å handle i desember. Så det blir på en måte vinn-vinn 😉 Dessuten trenger jeg uansett å handle suketter. Jeg har forresten vært flink denne måneden, det tok meg bare tretten dager før jeg husket å bla om på veggkalenderen min til oktober (ny rekord, i september tok det 16 dager og jeg er ganske overbevist om at juli i følge kalenderen min varte ekstremt lenge i år) =D

Anyway, livet er fint! Når jeg sukker over de to, tre tingene som kanskje ikke er helt ideelt så glemmer jeg de veldig mange tingene som gjør meg veldig glad og takknemlig. Som at jeg har sendt av gårde “Herr Olsen kjøper bil”-novellen (som altså ikke lenger er å finne på bloggen min) til Signaler siden den fikk gode tilbakemeldinger (skrivekonkurranse <3), som at de aller fleste bøkene jeg leser tross alt er virkelig fine, som at det skal så lite til for å gjøre meg lykkelig (sjokoladeboller for eksempel, å gå på kafé, løvblader i glade høstfarger), at jeg har tenkt å finne på mye koselig og kulturelt i november). Og det finnes biblioteker der man kan låne filmer man ender opp med å elske, noe som var tilfelle med en film jeg så i går ved navn “Elina – Som om jag inte fanns.” Den filmen var utrolig fin og kanskje litt kort siden den varte i knapt 80 minutter, men hva gjør vel det når det er 80 minutter som fenger 100 % hele veien. Planen min nå var i grunnen å poste et klipp fra denne filmen (fant ikke trailer på Youtube) og deretter en anmeldelse og så finne på helt andre ting enn blogging. Jeg har ellers tenkt å blogge igjen i neste omgang enten fredag eller lørdag (mest sannsynlig lørdag) og håper alle har det supert i mellomtiden. God fornøyelse og karolinsk hilsen!

 

Elina – Som om jag inte fanns

 

Da jeg var barn (vil tippe rundt ti, elleveårsalderen) leste jeg en bok som het «Som om jag inte fanns» av Kerstin Johansson. Den ble kjøpt på ferie i Gøteborg og jeg leste den flere ganger og likte den veldig godt. Jeg har ikke boka lenger og jeg hadde glemt mye av historien, men jeg husker essensen og at det var en historie som engasjerte meg og så ble det film basert på boka og jeg vurderte å se den på kino, men lot det være. Men som de sier, bedre sent enn aldri og nå, en del år senere har jeg sett filmen og den var utrolig fin.

Noen filmer er så sterke og engasjerende at man tenker at man har tatt feil når man har tenkt at andre filmer er gode siden de virkelig viser hvordan det skal gjøres. Dette var en sånn film og i første omgang handler det om historien. Som i boka handler det om Elina, en jente på ni år på et småsted i Sverige på tidlig 50-tall. Elina har vært syk en stund og skal tilbake til skolen igjen der det straks oppstår problemer. Elina er nemlig svensk-finsk og læreren hennes Tora Holm insisterer på at alle skal snakke svensk. Elina har ingen problemer med å snakke svensk, men klassen inneholder også barn som ikke kan svensk og Elina støtter dem og skaper med det en lang krig mot Tora Holm som svarer med å være en fæl mobber rett og slett. Oppi det hele har vi en ny mannlig lærer som forstår Elina, Elinas sorg over sin døde far og viktigheten av å stå på for det man tror på.

Og mens historien er ganske klassisk på mange måter gjør det den ikke noe mindre viktig. Man heier virkelig på Elina og Tora Holm er en karakter som man avskyr litt i samme stil med hvordan man avskyr Dolores Umbridge i Harry Potter (de er egentlig ganske like karakterer, Umbridge og frøken Holm). Og mye av grunnen er skuespillet. Natalie Minnevik er 100 % troverdig og god som Elina og Bibi Andersson er Tora Holm og skaper en karakter som man blir skikkelig sint på, samtidig som man til dels forstår henne og ikke klarer å hate henne fullt og helt. Videre er de andre skuespillerne også gode og Henrik Rafaelsen som spiller den nye læreren er virkelig super (og skikkelig søt også, det er jo et pluss).

 

Men sånn utenom en sterk historie og flott skuespill er mye av grunnen til at jeg ble så glad i denne filmen stemningen. Det er musikk og fotografi som man får tårer i øynene av og naturen blir på mange måter en karakter i seg selv. Dette er en vakker film og en film man husker og mens den har barn og unge som målgruppe så passer den for absolutt alle. Så ja, dette er en film jeg virkelig falt for og håper alle ser og terningkast 6! Selvfølgelig J

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg