Tonje Glimmerdal, de beste 100 minuttene i hele forrige uke og finheter =D

Heisann! Noen ganger virker det så uendelig fantastisk at det finnes ting som bøker og teater og sjokoladeboller og å drikke mange kopper med varm og god te =D Små ting, men å så mye glede de gir meg <3 Og jeg vet enda ikke helt hva som skjer angående mulig praksisting som kanskje vil skje, men satser på at jeg finner ut noe i løpet av uka. Krysse fingrene, håpe på det beste, finne på fine ting mens man venter. Ellers så har Konrad Krokodille-diktsamlingen min nå blitt refusert av to forlag og jeg har dermed sendt det til et tredje forlag, er jo alltids verdt å prøve seg. Det som dog er fint er at jeg nå er skribent på ohcherie der man nå kan lese denne artikkelen som er skrevet av moí =D Jeg aner ikke hvor mye jeg kommer til å bidra eller noe sånt enda, men syns det uansett er et veldig fint magasin og svært fint at jeg nå er del av alt sammen. For øvrig er det herved bare fire dager (hjelp!) til Nanowrimo og det er jo nå jeg kjenner de første små snevene av nervøsitet selv om det er unødvendig. Jeg kan ikke ikke klare Nanowrimo i år, det er ikke noe reelt alternativ, jeg SKAL få det til og jeg er ganske godt forberedt siden jeg vet alt som skal skje, liker ideen min (som jeg tenkte å fortelle litt mer om på torsdag) og har en ønskeliste med bøker på Amazon.com som jeg bare må få lest og som jeg bare får lov til å bestille meg om jeg vinner Nanowrimo 😉 Ååå, jeg gleder meg <3

Ellers er dette fint:

Jeg fant en nydelig animert kortfilm i stad. Så skjønt <3

Men nå, kjære Heidi Gjermundsen Broch, Frank Kjosås og Charlotte Frogner og de andre for den saks skyld som var på konsertversjonen av Next to Normal fredag kveld. Kan ikke vi bare bli kjempegode venner og dra på kafé sammen og diskutere teater og slike ting. Dere virker så himla kule, dere er så fine folk og så talentfulle og ååå, det var de beste 100 minuttene i hele forrige uke. Jeg hadde det så utrolig fint at det er liksom ikke måte på og ååå, det er en så fin musikal og den er brilliant i konsertversjon også og det er så bra spilt og så flott sunget og jeg skulle ønske det fantes på cd.

Her er et klipp fra Forsmak på Next to Normal i juni 2010 (som jeg var på før jeg så har fulgt det opp med å se Det Norske Teatrets oppsetning av Next to Normal fire ganger før jeg nå på fredag altså så konsertversjonen, jeg er med andre ord ganske stor fan), det i seg selv var jo bra. Fredag dog, ååå <3

Og så handlet helgen plutselig om Det Norske Teater i enda større grad da det dukket opp en mulighet til å se “Tonje Glimmerdal” som jeg ikke hadde billetter til. Og jeg sier jo alltids ja takk til teatermuligheter og vips. På lørdag var jeg på teater og nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på anmeldelse av dette stykket. Så god fornøyelse, håper anmeldelsen faller i smak og da blogger jeg altså i neste omgang på torsdag =D

Tonje Glimmerdal

 

De siste årene har jeg stadig hørt at Maria Parr skriver fantastiske barnebøker og dette fikk jeg bekreftet til de grader tidligere i høst da jeg leste Tonje Glimmerdal. Mens det ikke er en av mine aller største favoritter i år, så var det likevel en bok som virkelig sjarmerte meg med et sprudlende og fint språk, en super hovedperson og en sånn følelse noen bøker gir av at de vil elskes av minst en person. Og det er litt som Maria Parr jeg vil være, skrive bøker for barn og unge som får dem til å smile og gir dem lyst til å lese. I alle fall var Tonje Glimmerdal super.

Litt av grunnen til at jeg leste Tonje Glimmerdal var videre at det skulle bli teater på vidunderlige Det Norske Teater, et stykke jeg ikke hadde billetter til, men som jeg håpet i mitt stille sinn at jeg ville få med meg på et eller annet mystifistisk vis likevel. Og det fikk jeg. I går var det urpremieren og Det Norske Teater hadde et luksuriøst «få tak i billetter om man sier magiske utvalgte ord ved billettluka tidlig nok» og jeg hadde flaks og vips. I går var jeg på teater og det var fantastisk.

Det handler om Tonje Glimmerdal på nesten 10 år som er det eneste barnet i Glimmerdalen og er så glad i naboen og gudfaren Gunnvald at det knaker i hjertet (jeg ELSKER den beskrivelsen, det er så presist, hjerteknaking). Og så inneholder stykket Klaus Hagen som hater unger, andre interessante beboere i Glimmerdalen og en mystisk dame med mørke krøller som blir en sentral del av alt sammen og noe særlig mer har jeg ikke tenkt å røpe. Det som hvert fall er sikkert er det at Tonjes motto er «fart og sjølvtillit» og at det hele er en historie som rører, engasjerer, gleder og fascinerer på en og samme tid. Og det er i tillegg et virkelig nydelig teaterstykke.

Scenen er en ting. Jeg er jo litt scenografi-nerd hva angår teater og her er det løst rett og slett perfekt og attpåtil virkelig kreativt til tider med radiostyrt helikopter og en hel masse andre effekter som fikk folk til å le og tenke «genialt!» om hverandre. Videre er det flott skuespill og særlig er Heidi Ruud Ellingsen som Tonje brilliant. Hun ER Tonje fullt og helt og inntil fingerspissene, man tror på henne 110 % og det er det som jo er meningen. Man skal aldri tenke at teater er teater, i stedet skal det føles som det mest virkelige i verden og det gjør det. Og alle de andre er vel så flinke. Geir Kvarme som Klaus Hagen for eksempel, såå gjennomført og himla hottentott, her kunne jeg ramset opp i vilden sky. Og det er et stykke der musikken er en viktig karakter på mange måter den og, det er et stykke der man smiler og ler og får tårer i øynene og det er et teaterstykke som er virkelig fint.

 

For det er det. Det skapes fine karakterer, det formidler en allerede skjønn historie særdeles godt, det gir en lyst til å lese boka, det ga meg lyst til å være Maria Parr på slutten fordi hun var i salen og fikk komme opp på scenen og få applaus på slutten (for man er langt i fra garantert applaus som forfatter, det kommer mer i kategorien bonusmateriale om man er heldig) og det var herlig. Og noe manglet for å gjøre det til en virkelig perfekt opplevelse, selv om jeg ikke klarer å sette helt ordet på hva, men det er i alle fall et teaterstykke for de fleste. For alle som er eller har vært barn så er dette en særdeles trivelig stund. Så ja, terningkast 5, kom deg på teater og les boka, vær så snill. Fine «Tonje Glimmerdal»!

5 kommentarer
    1. Hva er Oh Chérie? Har hørt litt om det før, men aldri fått noe fullverdig inntrykk. Du må gjerne dedikere et blogginnlegg til ei nærmere innføring 🙂
      Ellers er det fint å høre at du har kost deg på teater igjen, gleder meg til midten av november der jeg etter planen skal på to teaterstykker! 😀

    2. Ha en fin dag, kan sikkert godt legge deg til, Tine og Oh Cherie er et nettmagasin som skriver om mye interessant, Kristine. Og teater er elsk, har mål om å få med meg litt forskjellig på teaterfronten i november selv <3

    3. Den Next to Normal konserten må ha vært fenomenal! Jeg ønsker meg også en cd-versjon 🙂
      Utrolig kult å se at du er skribent for ohcherie 😀 Veldig fin teaterartikkel, og den har Ronja i seg <3

    4. Next to normal-konserten var elsk og ja, det er gøy å ha blitt skribent for Oh Chérie. Fint at artikkelen falt i smak og selvfølgelig måtte jeg ha med Ronja, det er jo et av de fineste stykkene jeg har sett denne høsten =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg