Dragepust og Nanowrimo-galskap :)

Heisann! Arbeidspraksislivet har så langt vært fint. Riktignok har jeg vært litt småforkjøla de siste dagene og alt av signalfeil og vekslingsproblemer har upraktisk nok valgt denne uka til å dukke opp denne uka t-banemessig sett, dessuten har jeg glemt litt av hvordan man tar kassaoppgjør siden jeg ikke har gjort det på en stund, men det er småting. Det som er viktig er at jeg har noe å gjøre. 

Og for øvrig handler hele livet mitt om Nanowrimo og jeg vil skrive hele tiden. Og i dag er målet å få skrevet 1800 ord til slik at jeg når 35 000 ord. Yay! Det er egentlig nesten litt bekymrende hvor opptatt jeg er av Nanowrimo. Førstkommende fredag for eksempel hadde jeg egentlig en ide om å dra på Avenue Q med Musikkteateret, men det har jeg blitt temmelig sikker på at jeg skal droppe siden det ville gitt meg store problemer med å få skrevet 2000 ord på fredag og jeg kan ikke ikke skrive minst 2000 ord hver dag, det går ikke. Dessuten er det spillkveld på lørdag og familieselskap store deler av søndag og da vil jeg ikke få skrevet og det gjør fredag enda mer essensiell. Å, det er så fint, med en gang det er snakk om Nanowrimo blir jeg rett og slett skrivoman =D Men ta det med ro, jeg får fortsatt gjort andre viktige ting. Som å lese. Riktignok leser jeg litt saktere og mindre under Nanowrimo, men lesing er lesing, sånn er det bare. Også spiller jeg alt for mye Candy Crush og Nintendo.

 

Ellers. Se! Ny sang fra “Frozen” (ja, utenom Nanowrimo er Disney’s “Frozen” en ting jeg er veldig opptatt av for tiden), den er jo søt da. Og jeg digger at Josh Gad fra “Book of Mormon” har stemmen til snømannen Olaf. Og det er kun snaut to uker eller noe sånt til “Frozen” har premiere i USA og jeg er irriterende flink til å spoile ting for meg selv fordi jeg åpenbart mangler en hel del tålmodighet. Og når filmen kommer ut i USA vil jeg garantert bruke masse tid på å søke opp alle sanger og alskens klipp på Youtube, men det gleder jeg meg til. Håper soundtracket dukker opp på Spotify. 

Nok om det. I Nanowrimo-historien min har vi en karakter som heter Timeus (og som er fanget i et bur i en annen verden av en eller annen grunn) og han skriver brev til en annen karakter som heter Marie og er i vår verden og i brevene hans skriver han eventyr. Og mens boka mi på ingen måte er spesielt godt skrevet, men det er jo heller ikke poenget, så liker jeg eventyrene veldig godt selv om de er litt teite de og. Kanskje litt fordi jeg generelt elsker eventyr, men mer er det nok fordi eventyr ikke trenger å gi mening sånn egentlig i det hele tatt. I stedet kan det være drager og magi og alskens ting og tang og så er det helt i orden likevel. Og som avslutning på dette blogginnlegget tenkte jeg herved å poste et eventyr fra historien min som handler om drager og prinsesser og slikt og som jeg koste meg skikkelig med å skrive og finne på. Jeg advarer om at det er veldig fantasifullt, men det går sikkert greit. Så ja, her kommer et eventyr som avslutning på dette innlegget og så blogger jeg i neste omgang enten torsdag eller fredag. God fornøyelse!

Dragepust

 

En gang for en stund siden fantes det en virkelig ond og slu drage som var en god del smartere enn alle andre drager man kom over. Dette var en slik tid der drager hadde det med å kidnappe prinsesser som deretter ventet håpefulle på å bli reddet, litt i stil med prinsessen i alskens Super Mario-spill og denne skjebnen rammet frustrerende nok unge Alvilde også. Alvilde sukket for seg selv der hun hang i gapet på dragen som nå var på vei tilbake til hulen sin med henne fanget. For det første passet det henne særdeles dårlig å bli fanget i det hele tatt, men det var også et essensielt faktum at hun heller ikke ønsket å vente på å bli reddet. Dessuten regnet hun med at det lå i kortene at om hun ble reddet av en mann så ville det sikkert forventes at det oppsto kjærlighet og alt mulig mas og Alvilde hadde ikke så veldig tro på at kjærlighet oppsto så lett. Jo da, hun ville være takknemlig overfor den som reddet henne, særlig siden det sannsynligvis ville være ganske komplisert for henne å redde seg selv, men hun betvilte sterkt at det ville oppstå kjærlighet. Men hun fikk ta det som det kom, den tid den sorg.

 

Det Alvilde ikke visste var at dette var en drage som var noe helt for seg selv. Den var en virkelig ond og fæl drage og den hadde attpåtil magiske krefter og sleipe ideer. Og så snart den hadde Alvilde på plass i hulen sin sa den (ja, det var en drage som kunne snakke) «hei.»

«Hei?» sa Alvilde forfjamset.

«Jeg er dragen Dragonia, foreldrene mine var veldig lite fantasifulle, og en kvinnelig drage som har storslagne planer,» sa Dragonia.

«Hva slags planer da?» spurte Alvilde som bare hadde regnet med å være fanget av en drage. At det lå enda mer i kortene var en skikkelig overraskelse.

«Jeg kan en flott trylleformel som gjør at vi skifter kropper, med andre ord slik at du blir forvandlet til en drage og jeg får din form. Heldigvis blir du da en drage som helt mangler mine praktiske evner og bare er en drage i en hule som ikke kan prate, blåse ild eller på annet vis gjøre noe nyttig og så er jeg i din form. Og når en eller annen prins eller noe sånt kommer for å redde deg så vil de tro at jeg er deg og så vil de sikkert beseire deg og det vil være brilliant,» sa Dragonia med en ekkel og urovekkende latter. Alvilde sukket. En ting var å bli fanget av en drage, men typisk nok så ble hun dessuten fanget av en som var både ond og gal. Det føltes virkelig ekstra urettferdig.

«Men er det noe som kan forvandle meg tilbake da, et kyss eller noe sånt?» spurte Alvilde som tross alt hadde lest veldig mange eventyr opp i gjennom.

«Jo da, et kyss vil bryte forbannelsen, men hvem vil vel kysse en drage,» sa Dragonia og så slo hun til med trylleformelen sin og vips var hun i prinsesseform mens Alvilde var i drageform. Alvilde konkluderte med at dette var den teiteste dagen i manns minne, men hun kunne jo heller ikke klage over det. Dragonia derimot betraktet sin nye skikkelse med stor begeistring og virket kjempefornøyd.

«Oi så fin jeg er, lyse krøller og kul rosa kjole og alt, alle prinser vil elske meg skikkelig,» sa hun og rufset til håret sitt.  Alvilde på sin side hadde aldri hatt spesielt sansen for kjoler, hun fant slikt mest upraktisk og teit, men ingen hadde det med å ta hensyn til det. I stedet hadde Alvildes familie alltid insistert på at hun skulle kle seg for ball hver dag og Alvilde hadde til slutt gitt opp å krangle seg fra det. Men hun hadde aldri likt det og sånn sett var det litt praktisk at hun herved var en drage. Det var ingen som forventet at en drage skulle bruke kjole tross alt.

 

Tiden fremover var veldig uinteressant. Hun fikk mat for så vidt, men det var hovedsakelig hodeskaller og biller og ingen av disse tingene var ting Alvilde hadde sansen for. Og hun lærte jo å venne seg til det litt, men godt og fristende ble det aldri. I tillegg var Dragonia fæl og ukoselig og ikke et hyggelig selskap i det hele tatt og det var skikkelig kjedelig å være i fangenskap. Dessuten var Alvilde ganske så bekymret for hvem ville vel kysse en drage. I det minste trengte det ikke å være et kjærlighetens kyss for da ville ting straks vært enda mer vanskelig, men det var fortsatt bekymrende. Og Alvilde kjente med seg selv at hun hvert fall ikke ønsket å bli overvunnet av noen eller at noen skulle redde Dragonia i den tro at hun var prinsessen. Etter hvert som tiden gikk begynte det dog å virke som om det ikke ville dukke opp noen for å redde noen i det hele tatt. Selv Dragonia begynte å kjede seg og Alvilde begynte å lure på om alle prinser og redningsmenn var dratt på en felles ferie.

Alvilde var altså fanget og i drageform, en form hun ble bare mer og mer lei av. Og en form som etter hvert ble upraktisk på enda flere måter da Alvilde fikk en kortvarig øyebetennelse og fant ut at å klø seg i øyet i drageform i grunnen kan være direkte vondt siden det nærmere var snakk om klør enn fingre og man lett kunne skjære seg på den måten. Men dette gikk jo over. Det som ikke gikk over var hvor totalt uinteressant det var å være i fangenskap og det virket som om Dragonia begynte å bli rimelig lei av det hun og. Dragonia hadde i det siste lagt seg for vane å øve på ond latter bare for liksom å ha noe å gjøre og å lytte til dette fant Alvilde særdeles irriterende, samtidig som fakta jo var at dette var noe som ikke ble tatt hensyn til. Og etter hvert begynte hun virkelig å lure skikkelig på om det var noen som ville dukke opp og det var da hun nesten hadde gitt opp at Max dukket opp.

 

Max var ingen prins. I stedet var han en ung gutt tidlig i tjueårene som var usedvanlig fascinert av drager. Max hadde brunt hår og fregner og var en temmelig keitete og vimsete type som aldri ble tatt spesielt seriøst av noen og derfor hadde han til slutt reist av gårde med mål om å finne en drage som han ville kunne ha som kjæledyr. I det siste hadde det ikke vært så mange drager å finne, men Max var fast bestemt på at han skulle finne en og tenkte i sitt stille sinn at når han fikk en drage, da ville alle ta ham på alvor. Så han lette i vei og tittet i alle huler han kom over, selv om dette oftest resulterte i at han ble jaget vekk av veldig gretne troll eller bjørner. Og så fant han hulen, en ekstra stor og fin hule som virket perfekt for en drage og der fant han Alvilde og Dragonia.

«Hjelp, hjelp, jeg er fanget av en drage?» ropte Dragonia med en gang han så henne og Max tenkte seg bekymret om. Det var jo temmelig åpenbart at det med dette var meningen at han skulle redde den fangede prinsessen, men samtidig var dragen så flott og han var usikker på hva han skulle gjøre. Og egentlig var det jo dragen han hadde kommet for siden han når sant skulle sies ga fullstendig blaffen i prinsesser.

«Kom igjen da!» utbrøt Dragonia utålmodig.

«Ja da, jeg skal redde deg, men dragen vil jeg også ha,» sa Max og løp bort og kastet seg opp på ryggen til Alvilde som jublet inni seg over denne positive utviklingen.

«Jammen, jammen, det er en drage og den er ond og fæl og kidnappet meg, kan du ikke bare beseire den i stedet?» spurte Dragonia.

«Å, det finnes nok noe godt ved alle og da også denne dragen. Og jeg skal finne det, dermed basta,» insisterte Max og kysset dragen kjærlig på toppen av hodet dens, noe som resulterte i en stor overraskelse. Straks ble Alvilde forvandlet til prinsessen igjen og jenta som hadde vært prinsesse ble forvandlet tilbake til sin drageform.

«Nei!» ropte Dragonia, som jo kunne snakke også som drage, og sendte ham et ondt blikk.

«Hva skjer?» spurte Max skremt.

«Jeg er prinsesse sånn egentlig, men jeg var forvandlet til en drage frem til du kysset meg. Og hun som altså var i prinsesseform da du kom er Dragonia som er den ekte dragen og som vi nå nok bør rømme fra,» forklarte Alvilde.

«Ja, rømme burde dere for nå kommer min hevn,» sa den onde dragen Dragonia og gjorde seg klar for å blåse ild og med det gjøre kort affære ut av både Max og prinsessen. Til Dragonias overraskelse kom det dog ingen ild og det viste seg rett og slett at hun hadde ildmangel nå av mangel på bruk. Man kunne kalle det en spesiell form av halsbetennelse om man så ville, sånn for drager og angående ildblåsing. Dragonia prøvde seg deretter på en trylleformel og fant ut at det heller ikke virket av en eller annen grunn. Nå ble hun straks litt bekymret for hva hun skulle gjøre og før hun rakk å finne på noe som helst hadde Max tatt affære og boret et sverd han hadde stjålet med seg av sin mer heltemodige storebror inn i dragen. Dragonia skrek.

«Drage, du har to valg, enten skal vi prøve oss frem i et sett frem til vi får drept deg, eller så vil vi dra av gårde og etterlate deg i ensomhet. Eller så er alternativ tre at du slår deg sammen med oss og får tre måltider hver dag siden jeg er flink til å lage mat og blir vår kompanjong,» sa Max.

«Slå seg sammen med oss, er du sikker på at det er en god ide?» spurte Alvilde tvilende.
«Klart det er, når sant skal sies dro jeg hit egentlig for å få meg en drage. Ikke at det er noe galt med prinsesser, men drager er det jeg er fascinert av,» forklarte Max.

«Det går bra, men det er fint at du vil at vi skal slå oss sammen uansett,» sa Alvilde.

«Selvfølgelig. Vi kan bli gode venner, det er jeg ganske sikker på,» sa Max med et smil.

 

«Er dere ferdig med den teite samtalen deres?» sa Dragonia surt.

«Du burde få en triveligere holdning,» bemerket Max og la til, «men ja, vi er klare. Har du bestemt deg?»

«Ja, jeg liker dere ikke, men å bli drept eller å være her uten evnen til magi eller å blåse ild frister enda mindre,» sa Dragonia.

«Så, så, det kan jo hende det kommer tilbake,» sa Alvilde trøstende. Og med det ble det besluttet. Dragen Dragonia var nå Alvilde og Max sin drage og de slo seg sammen. Og mens Dragonia til dels alltid fortsatte med å være sleip og utspekulert så lærte hun seg å like Alvilde og Max og begynte å se mindre verdi i å bruke tid på ondskap. Hun fikk med tid og stunder tilbake evnen til å blåse ild, men måtte innse at det var slutt på tiden hennes med magi av en eller annen grunn. Og kanskje er de på eventyr nå, Alvilde, Max og Dragonia. Hvem vet, alt er like mulig.


5 kommentarer
    1. Morsomt eventyr! Jeg likte spesielt denne setningen ‘Så ville det sikkert forventes at det oppsto kjærlighet og alt mulig mas og Alvilde hadde ikke så veldig tro på at kjærlighet oppsto så lett.’
      Kroppsbyttingen var også et stilig element. Masse lykke til videre med Nanowrimo! 🙂

    2. Jeg trur nok også jeg dropper Avenue Q, bare fordi den går på innmari ikke-ideelle tidspunkter, og jeg strengt tatt allerede har brukt nok penger på Oslo-besøk den siste tida til å kunne ta en dagstur til. Og jeg har jo sett den før, på engelsk til og med, og det kan hende jeg bare syns den norske versjonen blir feil og skuffende uansett.
      Koselig eventyr! Jeg liker at karakterene er veldig ikke-stereotypiske, det gir det en ny og frisk vri 🙂

    3. Jeg har jo ikke sett Avenue Q selv, men det passet litt dårlig bare. Og jeg tror akkurat Avenue Q er en musikal det hadde vært rart å se på norsk siden det er så humorbasert. Så bra at eventyret var koselig og takk for kommentaren 🙂

    4. Hi there very cool blog!! Man .. Beautiful .. Superb ..
      I’ll bookmark your site and take the feeds also? I am satisfied to find a lot of helpful information here within the submit, we’d
      like work out more strategies on this regard, thanks for sharing.
      . . . . .

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg