“Eleanor & Park” og fine ting :)

Heisann, sveisann! Karoline her og da en Karoline hos faren min der det finnes magiske ting som cola-bokser (jeg elsker Cola) =D Og i dag har jeg hatt praksis (fint fortsatt), lest videre på den kule boka “The Rook” og for øvrig holder jeg jo fortsatt på med Nanowrimo der jeg nå har kommet virkelig langt. Jeg vurderer muligens å forsøke å skrive 1000 ord til i dag sånn at jeg når 40 000, men vi får se. I alle fall er jeg godt over halvveis og jeg får skrevet en hel del også nå selv om det å finne tid til skriving er bittelitt vanskeligere enn det var i forrige uke. 

Og livet er fint for det er så gøy med skriveprosjekter og bøker og musikalmusikk og den nevnte Cola-boksen og jeg syns verden er ganske kul akkurat nå. Og helgen tror jeg blir temmelig super pga. spillkveld på lørdag og familieselskap på søndag så det er jo også ganske supert 🙂

Men nå tenkte jeg å poste noe fint, nemlig dette: 

Jeg er nemlig i Jason Robert Brown-modus akkurat nå og det er fint å ha med et snev av musikal i alle blogg-innlegg. Og denne sangen er kjempefin 🙂

Men nå tenkte jeg å poste en anmeldelse. I sommer fant jeg ut at Rainbow Rowell er en ganske kul forfatter og hun har også skrevet en bok ved navn “Fangirl” som jeg høyst sannsynlig kommer til å bestille meg sammen med noen andre finheter hvis jeg klarer å nå 50 000 på Nanowrimo (har under 12 000 ord igjen så det er ganske så stor sannsynlighet for at jeg får det til). Og hun har også skrevet en utrolig romantisk bok ved navn “Eleanor & Park” som jeg leste i sommer og da skrev en anmeldelse av som jeg ikke har postet noe sted. Og i mangel av noe brilliant å skrive om tenkte jeg å poste denne anmeldelsen nå så god fornøyelse og så blogger jeg nok i neste omgang enten lørdag eller søndag 🙂

«Eleanor & Park» av Rainbow Rowell

 

Set over the course of one school year in 1986, ELEANOR AND PARK is the story of two star-crossed misfits ? smart enough to know that first love almost never lasts, but brave and desperate enough to try. When Eleanor meets Park, you?ll remember your own first love ? and just how hard it pulled you under.

 

Slik oppsummeres ?Eleanor & Park? på Goodreads og dette er en av de mest romantiske bøkene jeg har lest. Dette er slik jeg vil at det skal være når jeg opplever kjærligheten, dette er som Disney og samtidig realistisk for ting kan være ekstremt søtt og romantisk, men likevel inneholde en stor dose realisme. Og jeg likte denne boka veldig godt.

Eleanor er 16 år og har det ikke særlig lett. På skolen er hun den feite jenta med de røde viltre krøllene og den rare klesstilen og hjemme er det en voldelig og drikkende stefar som gjør at Eleanors mor gråter og at Eleanor og hennes fire småsøsken lever i skrekk for å gjøre ham sint. Men Eleanor er også smart, belest og jenta som setter seg ved siden av Park på bussen.

Park er halvt koreansk og hverken populær eller upopulær. Han liker musikk, tegneserier og taekwondo og holder seg mest for seg selv og så kommer Eleanor inn i livet hans og alt forandrer seg.

Sakte men sikkert vokser det frem et forhold dem i mellom og skildringene av dette forholdet er så presist, vakkert og skjønt formidlet at man blir helt betatt. Og det er litt uvant hvordan det fortelles i tredjeperson og man samtidig hopper mellom Eleanor og Parks perspektiv hele veien, men det fungerer veldig fint og jeg liker hvor ekte og virkelige Eleanor og Park blir. Dessuten liker jeg at det tar plass i 1986, jeg liker stemningen og jeg syns Rainbow Rowell skriver fantastisk (og har et skikkelig kult navn).

Og sånn seriøst, skildringene av forelskelse, kjærlighet, følelser generelt sett i denne boka er perfekt formulerte. Jeg har i grunnen alltid vært singel selv og det går helt fint, men slike bøker som dette får meg til å tenke at å, jeg vil ha dette. Når jeg elsker noen vil jeg at det skal være som i denne boka. Å <3

Dette er ikke en perfekt bok. Man ender for eksempel opp med å bli innmari frustrert over Eleanors stefar og Eleanors mor som ikke klarer å forlate ham selv om han er en drittsekk av verste sort. Og jeg liker begynnelsen og midtdelen mer enn slutten. Det er ymse småting som stopper meg fra å tenke på dette som en virkelig genial bok, men den er jammen ikke langt unna. For den er så himla vakker og den har herlig cover og hvis man vil lese en romantisk, men samtidig realistisk bok for ungdom så er dette det opplagte valget. Så terningkast 5 og her er veldig masse sitater (denne boka er veldig siterbar):

 

?Eleanor was right. She never looked nice. She looked like art, and art wasn’t supposed to look nice; it was supposed to make you feel something.? 

*

?Nothing before you counts,” he said. “And I can’t even imagine an after.” 

She shook her head. “Don’t.”

“What?”

“Don’t talk about after.”

“I just meant that… I want to be the last person who ever kisses you, too…. That sounds bad, like a death threat or something. What I’m trying to say is, you’re it. This is it for me.? 

*

?What do you want to show me?”

“Nothing, really. I just want to be alone with you for a minute.” 

He pulled her to the back of the driveway, where they were almost completely hidden by a line of trees and the RV and the garage.

“Seriously?” she said. “That was so lame.”

“I know,” he said, turning to her. “Next time, I’ll just say, ‘Eleanor, follow me down this dark alley, I want to kiss you.'”

She didn’t roll her eyes. She took a breath, then closed her mouth. He was learning how to catch her off guard.

She pushed her hands deeper in her pockets, so he put his hands on her elbows. “Next time,” he said, “I’ll just say, ‘Eleanor, duck behind these bushes with me, I’m going to lose my mind if I don’t kiss you.'”

She didn’t move, so he thought it was probably okay to touch her face. Her skin was as soft as it looked, white and smooth as freckled porcelain.

“I’ll just say, ‘Eleanor, follow me down this rabbit hole…'”

He laid his thumb on her lips to see if she’d pull away. She didn’t. He leaned closer. He wanted to close his eyes, but he didn’t trust her not to leave him standing there.? 

*

?I don’t like you, Park,” she said, sounding for a second like she actually meant it. “I…” – her voice nearly disappeared – “think I live for you.”
He closed his eyes and pressed his head back into his pillow.
“I don’t think I even breathe when we’re not together,” she whispered. “Which means, when I see you on Monday morning, it’s been like sixty hours since I’ve taken a breath. That’s probably why I’m so crabby, and why I snap at you. All I do when we’re apart is think about you, and all I do when we’re together is panic. Because every second feels so important. And because I’m so out of control, I can’t help myself. I’m not even mine anymore, I’m yours, and what if you decide that you don’t want me? How could you want me like I want you?
He was quiet. He wanted everything she’d just said to be the last thing he heard. He wanted to fall asleep with ‘I want you’ in his ears.? 

*

?I miss you, Eleanor. I want to be with you all the time. You?re the smartest girl I?ve ever met, and the funniest, and everything you do surprises me. And I wish I could say that those are the reasons I like you, because that would make me sound like a really evolved human being ??But I think it?s got as much to do with your hair being red and your hands being soft ? and the fact that you smell like homemade birthday cake? 

*

?Maybe Park had paralyzed her with his ninja magic, his Vulcan handhold, and now he was going to eat her. 
That would be awesome.? 

*

?Or maybe, he thought now, he just didn’t recognize all those other girls. The way a computer drive will spit out a disk if it doesn’t recognize the formatting.
When he touched Eleanor’s hand, he recognized her. He knew.? 

*

?It was the nicest thing she could imagine. It made her want to have his babies and give him both of her kidneys.? 

*

?Holding Eleanor?s hand was like holding a butterfly. Or a heartbeat. Like holding something complete, and completely alive.
As soon as he touched her, he wondered how he?d gone this long without doing it. He rubbed his thumb through her palm and up her fingers, and was aware of her every
breath.? 

*

?He looked exactly like a rat. Like the human being version of a rat. Like the villain in a Don Bluth movie.? 

*

?I look like a hobo?”
“Worse,” he said. “Like a sad hobo clown.”
“And you like it?”
“I love it.”
As soon as he said it, she broke into a smile. And when Eleanor smiled, something broke inside of him.
Something always did.? 

*

?Dumb. He should have gotten the pen. Jewelry was so public… and personal, which was why he’d bought it. He couldn’t buy Eleanor a pen. Or a bookmark. He didn’t have bookmarklike feelings for her.? 

*

?You think I’m cute?” He said thinkly, pulling on her hand.
She was glad he couldn’t see her face. “I think you’re…”
Beautiful. Breathtaking. Like the person in a Greek myth who makes one of the gods stop caring about being a god.? 

*

 

<3 <3 <3 <3 <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg