“The Real Boy” og andre finheter =D

Heisann. Livet er fint. Det er jo desember og tid for julekalendere og pepperkaker og å lytte massevis til julemusikk og å skrive julesanger selv (som jeg poster på Facebook) mens man gleder seg til alt det fine som kommer. Og jeg leser på en vidunderlig bok og har noen kule planer fremover og ja, akkurat nå er jeg i grunnen svært så fornøyd med tilværelsen.

Dessuten er dette ganske spennende: http://livforlag.no/arets-krim-2014/ 🙂 Det står mer info inn på linken, men i korte trekk så står mitt navn på listen over ti finalister i en skrivekonkurranse med nesten 100 deltakere. Og det er bare fem av de ti som kommer på trykk i Årets Krim 2014 som kommer ut på nyåret og det er fortsatt ukjent hvem de fem er, men uansett. Ja, jeg er sikkert selvopptatt og skrytete nå, men ååå, finalist i skrivekonkurranse, jeg ble riktignok veldig fornøyd med historien min, men den falt åpenbart i smak blant andre personer som ikke er meg også og hvordan jeg har klart å oppføre meg normalt fremfor å begynne å hyperventilere av ren entusisasme de siste dagene aner jeg ikke, men kanskje jeg er en bedre skuespiller enn jeg trodde. Uansett, jeg liker den linken naturlig nok, det er jo spennende (og det er jo offentliggjort hvem finalistene er på nettet så da er det vel greit at jeg nevner det her) =D

Nok om det. En annen ting som er fin er dette: Various Artists ? Frost og det er at man altså kan lytte til det norske soundtracket til Disney’s “Frozen” på Spotify nå og det er jo en typisk sånn ting som gjør meg veldig lykkelig siden jeg jo er ganske obsessed når det gjelder “Frozen” for tiden. Og det er sååå fin musikk og gøy å lytte til og filmen kommer jo fortsatt til å være kul å se selv om jeg ødelegger alt av spenning for meg selv alt for mye 😉

Men nå skal jeg la skryt og glede og entuasiasme hvile og la en bokanmeldelse fylle resten av dette innlegget. For jeg har jo lest “The Real Boy” og det var jo en herlig bok og en av tingene jeg bestilte fra Amazon attpåtil og da må anmeldelse til. Og ja, det vil bli  en del anmeldelser fremover for jeg har en sterk mistanke om at jeg vil lese utrolig mange fascinerende bøker i desember, håper det går greit. Her er anmeldelse væffal og så blogger jeg i neste omgang på torsdag eller fredag. Vi bables og god fornøyelse!

The Real Boy av Anne Ursu

 

Noen bøker elsker man fra første side. Andre bøker igjen er bøker man har hørt utrolig mye fint om, men som man i begynnelsen bare liker. Og i enkelte tilfeller blir en bok man bare liker i begynnelsen til noe man liker bedre og bedre utover og som man i grunnen elsker litt når man når slutten og med vemod leser siste side og «The Real Boy» er en sånn bok.

Det handler om magi og faren ved å bli for avhengig av det. Og det handler om vennskap og om å ikke passe inn og aller mest handler det om Oscar som viser seg å være så mye mer ekte og virkelig enn han tror. Og det handler om så mye mer enn dette, som monstre og sykdommer og annen fascinerende tematikk, men jeg har lyst til å være kryptisk og ikke fortelle for mye. I stedet vil jeg at du, kjære leser, skal kaste deg over denne boka sporenstreks. For den er virkelig et eventyr som fortjener å oppleves. Og hovedgrunnen er nettopp Oscar.

Elleveårige Oscar er «The Real Boy» sin hovedperson og en karakter jeg ble utrolig glad i siden man forstår ham. Selv om det ikke sies rett ut kommer det frem mellom linjene (sånn i tillegg til at forfatteren har sagt det i intervjuer) at Oscar er annerledes. Han har et snev av autisme eller noe i samme stil antakelig og det er egentlig litt denne annerledes-heten som var en av grunnene til at jeg fikk tak i denne boka (sånn utenom at jeg visste at Anne Ursu skriver supre bøker pga. «Breadcrumbs»). For jeg syns alltid det er lettere å identifisere meg med karakterer som skiller seg ut og som har problemer med å passe inn. Personer som ikke vet hva som er det riktige å si eller gjøre og som foretrekker tryggheten i en kjeller sammen med massevis av katter fremfor å kaste seg ut i livet med hud og hår. Med andre ord Oscar, fine og herlige Oscar som ender opp med å være usikker på om han er ekte og som syns livet er vanskelig, men viser seg å være både modig og en virkelig god venn. Faktum er at man blir så utrolig glad i Oscar og får så lyst til å trøste ham og gi ham en god klem og det alene er en god grunn til å lese «The Real Boy».

Men det er andre ting som gjør denne boka veldig fin. Det er stemningen og budskapet om faren ved å gjøre seg for avhengig av magi, et budskap som man kan knytte opp til vår tid og avhengighetene i våre liv uten problemer. Det er de andre karakterene og det er illustrasjonene som er vakkerhet. Seriøst, ååå, Erin McGuire som er illustratør av denne boka lager så nydelige tegninger og aller mest fint er coveret som er så himla fint at man vil ta det frem og bare sitte å beundre det. Og Oscar er omgitt av katter og katter er jo alltids en fin ingrediens i bøker (så lenge de ikke dør, blir syke eller blir mishandlet og ingen av kattene i denne boka blir det heldigvis, det nærmeste er at en katt blir litt skadet og den blir bra igjen). «The Real Boy» er dessuten en av de bøkene som er skrevet med barn mellom ni og tolv som hovedmålgruppe, men som passer like godt for voksne også og jeg elsker sånne bøker.

Dette er likevel en bok med noen få mangler som stopper den fra å være fullstendig perfeksjon. Det er for det første ingen umiddelbar bok, den er litt langsomt bygget opp og mens den er fin hele veien så kan den nok virke litt kjedelig i begynnelsen. I tillegg er det elementer i boka som kunne vært fulgt opp mer og man har fortsatt noen spørsmål på slutten som man ikke får hengt opp noen svar på.

Og likevel. Akkurat som «Breadcrumbs» er dette en bok som er inspirert av eventyr og der det var mer tydelig hvilke eventyr som inspirerte hva i «Breadcrumbs» så glir alt mer sammen i en helhet her og dette gjør dette til en svært annerledes bok fra «Breadcrumbs», men det er akkurat like fortryllende og vakkert skrevet. Her er noen eksempler som viser hvor inderlig fint skrevet det faktisk er:

 

The apprentice?s name was Wolf, because sometimes the universe is an unsubtle place.

*

The shelves were so much taller than he could even dream of being, and Oscar firmly believed people shouldn?t go any higher than they already were.

*

He looked at the note. Writing it had taken an eternity, and by all rights the words should have transformed into poetry somehow.

*

Med andre ord er dette altså en veldig fin bok som jeg håper alle leser og gir en sterk femmer fordi den fortjener det.

 

Hurra! 

 

2 kommentarer
    1. Gratulerer som finalist i krimkonkurransen! Og så gøy at det kom så fort etter Stemmer-konkurransen, jeg har alltid visst at en vakker dag kommer du til å få masse velfortjent oppmerksomhet på grunn av skrivinga di, og jeg blir oppriktig glad hver gang det skjer deg 🙂 Boka hørtes kjempefin ut, jeg har òg en viss fascinasjon for annerledes-karakterer, og dette virka som en utrolig givende leseropplevelse som jeg blei veldig nysgjerrig på 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg