“Kule kidz gråter ikke” og et utvalg ting å glede seg over =D

Heisann. Dette er fint:

Se! Jeg vant en Nemi-veggkalender for ikke så lenge siden (og det er jo kjekt å ha) og jeg kjøpte meg et Aftenposten Kultur-magasin i dag fordi de har 29 sider om teater og en 12(!) sider lang artikkel om musikaler der de spør:

“I år fylles norske scener med musikaler. Publikum elsker dem, men kan de gjøre noe annet enn bare å underholde oss?”

Det kan liksom ikke bli mer karolinsk enn det der og så har jeg lest deler av det de har om musikalskriverier og de har pratet med herlige Heidi Gjermundsen Broch som trekker frem Sondheim og “Into the woods” som favoritter og med andre ord har veldig lik smak som meg 😉 Ååå, kunne ikke bare “Into the woods” blitt satt opp på f.eks. Det Norske Teatret. Jeg kan godt oversette alle tekstene gratis for at det skal skje, så fenomenalt hadde det vært. Å <3

Nok om det. Livet handler jo om andre ting også. Som å spille Nintendo 3DS, som å lese og som å nyte livet og legge planer som blant annet vil resultere i at februar vil bli en sabla god måned for teater =D I tillegg har jeg tenkt å laste ned noen flere bøker på Kindle-en min, levere inn noen bøker på Fretex for å få plass til nye og kanskje dra innom en Ark-butikk igjen snart siden jeg fortsatt har gavekort. Og de liker meg. På Fretex altså, de syns jeg er flink og koselig og det er jo så bra. Jeg kan være ganske kul!

Men nå til noe helt annet. Jeg har vært på kino. Jeg har også spist pizza tre dager på rad og truffet bestevenninnen min (som jeg dro på kino sammen med), men nå skal det altså dreie seg om kino-besøket og filmen jeg så var “Kule kidz gråter ikke”. Og nå tenkte jeg først å poste en trailer for denne filmen og deretter bruke resten av dette innlegget på å anmelde i vei før jeg blogger i neste omgang enten mandag eller tirsdag. Og så skal jeg bare la være å tenke for mye på at broren min fra og med i dag skal en uke til henholdsvis Las Vegas og Los Angeles og nyte alt det fine Oslo har å by på. Frost for eksempel. Å nyte kakao litt ekstra hver gang man drikker det etter å ha gått utendørs. Å planlegge finheter. 

La vita bella, carpe diem, hakuna matata og god fornøyelse. Så bables vi!

 

Kule kidz gråter ikke

 

Det er en del av meg som er en smule fascinert av å lese om sykdommer og syndromer og jeg har egentlig brukt litt for mye tid på å se ting på Youtube om rare diagnoser eller å lese fryktelig deprimerende kreftblogger. Og i stil med dette har jeg lest en hel del bøker og sett en hel del filmer med kreft som tematikk selv om en del av meg misliker sånne bøker og filmer en smule også. For handler det om kreft ligger det liksom i kortene at minst en karakter dør og så blir jeg litt sur fordi det ikke er greit og skikkelig deprimerende og dermed dukker det opp en viss ambivalens ved det hele. Og på samme tid som jeg vil at alt skal ende bra føles det også litt feil med en 100 % happy ending også, det føles litt deus ex machina hvis det er kreft som tema uten at noen dør. Så ja. Det er en mix av følelser involvert. 

Og det var en skikkelig digresjon, men samtidig på mange måter ikke siden jeg nettopp har sett en ny film som handler om en karakter som får kreft. Denne filmen heter «Kule kidz gråter ikke» og skal herved bli bablet om.

Det handler i hovedsak om Anja på tolv, tretten som elsker fotball. Hun har hyggelige venner, er del av et utrolig godt klassemiljø som jeg nesten misunnet og liker livet veldig godt da en kombinasjon av ymse faktorer får foreldrene hennes til å ta henne med til legen der det viser seg at hun har leukemi (blodkreft). Så handler det om Jonas som i utgangspunktet er litt «jenter kan ikke spille fotball» og bøllete, men skjuler en veldig flott person under en hard kjerne. Og vi møter videre en stammende gutt med tegnetalent, en venninne med dilla på hjerter og kjærester (som minnet meg så smått om enkelte jeg kjenner som vet hvem de er), en lege med bart og en lærer som er der 100 % for elevene sine. Alt dette i en norsk film som er både trist og sår, men også morsom og interessant og like passende for en på ti som en på tjueåtte.

«Kule kidz gråter ikke» er basert på en nederlandsk film som igjen er basert på en bok som igjen er basert på en sann historie. Og jeg har ikke sett den nederlandske filmen eller lest boka, men håper å få gjort noe med det etter hvert. I mellomtiden kan jeg jo glede meg over at ååå, den norske filmen som jeg altså nå HAR sett er veldig fin. For det er interessante karakterer man følger, karakterer som i tillegg føles virkelig for den som ser på og som man engasjeres av og det er godt skuespill både blant de voksne skuespillerne og barneskuespillerne. Og en fin ting er at det også er brukt litt mer ukjente skuespillere i hovedsak, det syns jeg faktisk hjelper en hel del på realismen.

Utover karakterer og skuespill så er denne filmen godt laget med fin stemning og både øyeblikk der man ler og smiler og øyeblikk der man kjenner tårer i øyekroken og føler et visst behov for å snufse litt. For det er fint å følge Anja og vennene hennes, det er fint hvordan det i stor grad vises hvordan kreft ikke bare har konsekvenser for den syke og den sykes nærmeste familie, men også venner, lærere og leger og det handler en hel del om fotball, men på en fin måte som gjør at jeg forholder meg like engasjert selv om jeg generelt sett er ganske skeptisk til fotball, en sport jeg aldri har forstått meg på. Dessuten liker jeg veldig mange scener i «Kule kidz gråter ikke», jeg har lyst til å se den igjen når den kommer på dvd og i det hele tatt er det lite å kommentere på.

Samtidig så er det enkelte småting som stopper dette fra å være perfeksjon og det største problemet for min del er at Anjas foreldre ikke er definerte nok. For mange vil dette gå helt fint, men for meg hadde klarere personligheter gitt meg enda mer sympati med dem og interesse for dem. Utover det så blir det mer småting som at musikkvalget ikke er blant min favorittmusikk og slikt og det går jo mest på preferanser.

 

Hovedsakelig er uansett «Kule kidz gråter ikke» en fin film som jeg likte veldig godt selv om det var litt trist. Terningkast 5!

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg