Om “The Last Five Years” og andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, jeg er hos faren min (der vi koser oss med “Road to Eldorado”) og verden handler om å lese, jobbe, spille Nintendo og gjøre kulturelle ting. For sistnevnte er det en del av for tiden og det passer meg i grunnen ypperlig 🙂 På lørdag for eksempel skal jeg se “Et spill for galleriet” med Musikkteaterhøyskolen og siden denne forestillingen spilles av studenter og bare har to spilledager har jeg ikke tenkt å skrive noen ordentlig anmeldelse, men jeg skal skrive litt kort om den i mitt neste innlegg, sånn i tillegg til å bable om andre ting og tang som passer seg sånn. I tillegg fikk jeg plutselig muligheten til å se “The last five years” gratis på tirsdag og det skal jeg straks komme tilbake til. Først vil jeg dog dele dette:

 

Denne “reklamen” som ikke er en reklame, men på en måte er det likevel er episk. Her er det fine storyboard-illustrasjoner, slemme aper, katter/griser på skateboard, damer i bikini og generelt en del underholdning 🙂 Det hele er veldig kult!

Ellers så er dette en fin sang:

 

“I can do better than that” fra “The last five years”, en sang jeg deler siden jeg altså har sett “The last five years med herlige Heidi Gjermundsen Broch:

 

Og fantastiske Heine Totland:

 

Kan man bli småforelsket i en stemme? I så fall så er jeg det når det gjelder stemmen til Heine Totland, han synger jo så himla nydelig <3

Og ååå, “Last five years” var så fint. Jeg var litt småskeptisk først siden karakterene hadde skiftet navn fra henholdsvis Cathy og Jamie i originalversjonen til Lena og Eivind i den norske versjonen, men jeg skjønte fort at dette bare var snakk om litt fornorsking av handlingen og slikt og på mange måter et lurt valg siden det gjorde referansene mer aktuelle. Dessuten var selve storyen akkurat den samme som før, gutt møter jente og så følger vi dem gjennom deres fem år lange forhold. Det som gjør “The Last Five Years” unik er at den er omvendt kronologisk. Vi følger Eivind fra forholdet begynner og gjennom de fem årene til det tar slutt og så følger vi Lena fra forholdet tar slutt til begynnelsen. Dette skaper en interessant ramme rundt historien og gjør den til en musikal man virkelig husker i ettertid. Og ååå så glad jeg er for at den ble satt opp i Norge for dette er i utgangspunktet en av mine yndlingsmusikaler. Jeg fascineres av historien, jeg elsker musikken til Jason Robert Brown og jeg likte “The Last Five Years” på Edderkoppen Teater kjempegodt.

Kjære leser, bare dra, kom deg på teater, vær så snill! Nei, du går kanskje ikke syngende og dansende ut av salen (hvis du ikke er meg da for jeg går og småsynger når jeg forlater teatere bortimot uansett) og det kan tenkes at du er småforvirret siden det kanskje ikke er like åpenbart med den omvendte kronologi-twisten om man ikke som meg er veldig kjent med “The Last Five Years” fra før, men å, det er så verdt det likevel. “The Last Five Years” er en nydelig musikal, en skjønn historie og en intim, sår, vakker, morsom og personlig teateropplevelse der alle vil kjenne seg litt igjen. Og man blir så glad i både Eivind og Lena selv om de har mange feil og er langt i fra perfekte, men kanskje nettopp derfor. De blir levende for deg, du føler med dem og vil følge dem videre. Og det er smarte tekster som er godt oversatt, det er nydelig musikk, det er et fantastisk lite orkester og det er Heidi Gjermundsen Broch og Heine Totland som synger, spiller og gir av seg selv så det ljomer etter. De er fantastiske begge to og ja, jeg er fortsatt litt småforelsket i stemmen til Heine Totland og Heidi Gjermundsen Broch har jeg fortsatt lyst til å dra på kafé med og diskutere musikaler med for jeg tror vi tenker mye av det samme. Det er fin scenografi, god stemning og både latter og tårer og ja, det var innmari fint, det var det 🙂

Så terningkast 5 og ja, dra. Og nå gleder jeg meg enda mer til filmen omsider skal komme. Ååå <3

*
Men da blogger jeg nok i neste omgang søndag og nå tror jeg nok jeg skal prøve å få spilt litt mer Nintendo. Dessuten kan man skrive små dikt og ting og tang og ah, mulighetene er endeløse 🙂 Vi bables og god fornøyelse!

2 kommentarer
    1. Jeg syns det er så bra at du endelig fikk sett den! Jeg syns konseptet virka innmari interessant, nesten litt 500 Days of Summer-aktig. Jeg er jo ikke så musikalfan som det du er, men kanskje jeg skal få med meg filmen når den kommer.

    2. Ja, det er veldig fint å endelig ha sett den, har jo hatt dilla på den musikalen ganske lenge nå og ja, det er litt “500 days of Summer”-aktig (men “Last five years” kom altså først siden den ble satt opp første gang i 2001) og håper du får fått med deg filmen når den omsider kommer =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg