Odinsbarn =D

Heisann! Livet er mest fint. Og det er ting som er dumt og, men siden det fortsatt alltids er en mulighet for at dette bedrer seg skyver jeg bekymringene til side for øyeblikket. I stedet er fokuset på de tingene som er fint, ting som bøker, ting som at jeg har rundet “Zelda: A Link between Worlds”, ting som at jeg skrev ferdig en novelle i går som man kan finne her: http://www.facebook.com/notes/karoline-heldal-lund/prinsen-som-likte-%C3%A5-kysse-d%C3%B8de-ting-d/10152227172644082 og som jeg har holdt på med i ny og ne i flere måneder, ting som at jeg har begynt å se “Futurama” siden jeg nødvendigvis trengte noe annet å få dilla på siden jeg altså har rundet Zelda-spillet og ting som at jeg finner på mye trivelig. Dessuten er te en super ting og jeg gleder meg til lørdag da jeg er nødt til å dra på biblioteket og kino (bøker som går ut snart, kinogavekort som må brukes innen 28. februar). Men nå tenkte jeg først å poste dette: 

Det er Christina Bianco (som jeg er kjempefan av) som synger sangen “Let it go” fra “Frozen” som forskjellige artister og det er så fantastisk at jeg vil at alle skal digge det like mye som meg =D Hun er jo så flink! 

Men hei, jeg har jo lest en bok, jeg. Ikke at dette er noe nytt selvsagt, men denne boka var så brilliant at den må anmeldes med en eneste gang. Så ja, her er min anmeldelse av “Odinsbarn”, jeg håper den faller i smak og så kommer neste blogginnlegg enten torsdag eller fredag. Vi bables!

 

Odinsbarn av Siri Pettersen

 

Noen ganger følger man en forfatter på Twitter og er venn med dem på Goodreads og syns de virker så sympatiske selv om man ikke kjenner dem ordentlig at man virkelig håper man vil like boka deres. Og så leser man den og nyter hvert sekund og føler seg så glad for det var jo akkurat sånn det skulle være. For jeg ble glad i Odinsbarn, jeg gleder meg til å lese neste bok i serien om Ravneringene og jeg har nå fryktelig lyst til å lese masse mer Fantasy, tegne Odinsbarn-fanart og jeg opplevde hele denne boka som himla filmatisk på den aller beste måten. Og uten at det sier så mye siden vi fortsatt bare er halvveis ut i februar så er det definitivt en av de sterkeste leseropplevelsene mine i år så langt og absolutt en bok som er sår, spennende, fascinerende og særdeles givende lesning og som også byr på noe nytt i en sjanger med mange klisjéer. For selv om det finnes kjente Fantasy-elementer også her så gir Siri Pettersen dem nytt liv på fortreffelig vis og det er derfor jeg er så overbevist. Ja, denne boka er super =D

Odinsbarn handler om Hirka på femten år som finner ut at hennes mangel på hale, noe alle andre har, ikke skyldes ulver, men at hun rett og slett er født uten. Dette fordi hun er menneske og egentlig fra en annen verden, noe som skaper bekymring. Så handler det om mye mer, men det vil jeg spare til eventuelle lesere å finne ut. Det som er sikkert er at dette er en veldig sterk litterær debut fra en forfatter som virkelig har teft for den gode historien og som formidler med glans. Og jeg vil helst unngå å fortelle særlig mye mer om handling eller karakterer, men det som er sikkert er at denne boka falt i smak.

Hovedgrunnen er Hirka. Hirka blir så levende for leseren for hun har så mange sider og hun utvikler seg så mye i løpet av Odinsbarn, noe som også er fint. De andre karakterene er også godt utviklet og interessante å følge og det eneste man kanskje kan kommentere på i så måte er at historiens klareste bad guy kanskje er litt for åpenbart bad guy, han blir litt mer svart-hvitt enn de andre sånn jeg føler det, samtidig som den delen av meg som elsker Disney-skurker syns det er noe av sjarmen. I hovedsak føler jeg dog at Siri Pettersen har skapt karakterer man tror på og som både har feil og mangler, noe som bare gjør dem enda mer realistiske. Men aller mest likte jeg Hirka, av alle karakterer jeg har lest om i år er hun den definitive favoritten vil jeg tro og ååå, jeg vil lese mer om henne. NÅ!

Og der mange anmeldelser jeg har lest om denne boka mener det tok litt tid å komme inn i handlingen var det ikke slik for meg. Jeg var i grunnen fanget fra første setning, jeg og så fulgte jeg like spent med hele veien. Ikke minst fordi dette er en historie der det skjer veldig mye og man aldri kan forutse ting på forhånd. Det er veldig spennende og samtidig er det sårt for det skjer mye urettferdig. Verden er ikke så snill mot Hirka og det gjør vondt å lese, samtidig som det jo gjør historien ekstra engasjerende.

 

Det mangler fortsatt noe for at det skal være fullstendig perfeksjon, men en klar femmer er dette definitivt. Og det gjør meg veldig glad hver gang det dukker opp norsk Fantasy og jeg liker også veldig godt de norrøne elementene (er generelt ganske fascinert av mytologi og da særlig gresk eller norrøn). Jeg liker også Siri Pettersens språk og at det skal komme flere bøker i serien og jeg syns i det hele tatt dette er en veldig gjennomarbeidet og god bok generelt sett. Så yay, heia denne boka J

3 kommentarer
    1. Det begynner å bli veldig lenge siden jeg har lest noe virkelig bra fantasy. Har lest noe dugelig sci-fi i ny og ne, men fantasy er liksom noe helt for seg sjøl 🙂 Syns tross alt dette virka som en interessant leseropplevelse med et kult utgangspunkt. Og norrøn mytologi er jo kjempestas!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg