The Invisible Kingdom, skriveflyt og finheter :)

Utenom å være litt hes siden jeg har brukt noen dager på unødvendigheter som forkjølelse så er livet fint. Riktignok er det fortsatt åpenbart at alt for få interesserer seg for bloggen min, men det får så være. Livet er en fin dings uansett, ikke minst fordi livet inneholder te og clementiner, lyktestolper og bøker og musikalmusikk =D Yay! 

Også har det skjedd noe veldig fantastisk. Jeg prøver jo å skrive for tiden og holder på med opptil flere skriveprosjekter, uten å få skrevet så mye på noen av dem. Og så ender jeg opp med dårlig samvittighet, samtidig som det har det med å friste mer å være på internett eller prioritere Netflix når jeg sitter foran dataen. Så slo det meg at de gangene jeg faktisk blir mest inspirert tross alt er når jeg ikke er foran dataen, men på jobb for eksempel eller på t-banen og derfor har jeg nå bestemt meg for å skrive en historie i en notatbok jeg fikk til jul for hånds. For en gangs skyld skrive noe for hånd for det vil jo måtte redigeres uansett. Og dette har funket helt genialt. Jeg begynte på en eventyrlig historie om prinsesser og folk som vil ta over verden og slike elementer på t-banen i stad og i løpet av t-baneturer og lunsjen på jobb har jeg så langt fem tettskrevne sider i notatboka mi. Og jeg innser at det ikke er såå mye i den store sammenheng, men det var så god flyt og jeg klarte å slippe meg helt løs og ikke tenke på at det skulle være godt skrevet. Det er sånn skriving skal være og jeg var skikkelig inspirert på jobb og planla i vei og nå skal jeg få skrevet masse i morgen og på fredag og det vil bli kjempefint 🙂 Dessuten elsker jeg allerede den nye historien min og har ideer om å ha med musikalsanger og illustrasjoner og bare kose meg og se hva det blir til. Det er så kos <3

Ellers så har jeg veldig lyst på nye Nintendo 3DS-spill, jeg liker at det snart er mars og jeg finner på fine ting 🙂 Dessuten har jeg lest en nydelig bok og det er denne:

Det handler om en ensom prins på et slott som ønsker seg et normalt liv og finner en egen verden på slottet der man vokser opp og utover det kan jeg egentlig ikke oppsummere handlingen. Den er heller ikke det vesentlige her. Greia med “The Invisible Kingdom” er at den er så himla vakker. Jeg ble veldig glad i denne boka og det til tross for at den som gjennomillustrert engelsk barnebok går kjempefort å lese og ikke forteller noen helt unik historie eller noe sånt. Men jeg elsker stilen til Rob Ryan som er en helt særegen papirkuttingsteknikk med bilder i silhuettstil. Det høres kanskje ikke så stilig ut, men det er kjempefint og her er noen bilder fra boka som er eksempler på dens vakkerhet:

Jeg liker fargebruken, hvordan det ikke er så mye farger og at det som er av farger er brukt så smart og stilfullt.

Her har vi to sider der det skjer så mye forskjellig og er så mange interessante detaljer at man kan sitte og bare betrakte i flere minutter.

Dette er vakkerhet.

Og disse gatelyktene er så nydelige at de kanskje er en hovedgrunn til at jeg ble så betatt av denne boka. 

Noen bøker vet man at kanskje ikke er de best skrevne eller mest dype eller noe sånt, men så er det noe med dem som gjør at man blir betatt likevel. Og “The Invisible Kingdom” er på ingen måte en bok man ikke kan leve uten å ha lest. Med det sagt så er den utrolig verdt å lese for det er fint skrevet, det som er av skrift og jeg elsker illustrasjonene, de er himla fascinerende. Videre er det så fin og gjennomført stemning og ja, ååå, denne boka hypnotiserte meg <3 Terningkast 6!

*

Men nå skal jeg se litt på film og drikke kakao og slikt og så blogger jeg nok enten fredag eller lørdag. Vi bables og her er et klipp som viser at Emma Thompson er kjempekul:

 

    1. Kjempegod idé å skrive for hånd i alle ledige øyeblikk! Jeg har hele livet vært plaga av noe jeg ikke veit om vi har et ord for på norsk engang, men det heter motion sickness på engelsk, og av den grunn har jeg hatt mer enn nok med å stirre rett framfor meg når jeg sitter på for eksempel t-bane. Dette, kombinert med at jeg kjempelett mister konsentrasjonen og må ha det dønn stille rundt meg når jeg skriver eller leser, gjør at jeg bare får gjort sånne ting hjemme aleine. Men! Ganske nylig har jeg funnet ut at jeg faktisk har klart å vende meg til å lese på tog så lenge jeg sitter på stilleavdelinga, og siden jeg tar tog tre kvarter hver vei fram og tilbake til skolen, får jeg faktisk lest en del hver eneste dag, og det er så fint! Så ja, en av mine små indre revolusjoner 🙂
      Og du, det var da ei voldsomt nydelig bok. For noen utrolig vakre illustrasjoner! Noen ganger skulle jeg litt ønske at noen jeg kjenner godt fikk en unge som jeg kunne gi sånne fantastiske gaver til (men også egentlig ikke i det hele tatt, siden jeg overhodet ikke klarer å snakke med barn eller veit åssen jeg skal oppføre meg i nærheten av dem).

    2. Ja, å skrive for hånd var en god ide 🙂 Og har aldri hatt noen former for reisesyke selv heldigvis. Det er veldig vakre illustrasjoner ja, fant boka på biblioteket og det var et særdeles lurt lån 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg