Når man er glad og det finnes mange grunner til akkurat det =D

Heisann, livet er fint (selv om jeg i går var litt for dårlig på å glede meg over å være satt på rydding mesteparten av arbeidsdagen) og alt ordner seg! Jeg ønsker meg riktignok kommentarer fra flere enn bare de to, tre tilsynelatende som pleier å kommentere for tiden (hadde andre lesere som kommenterte i ny og ne før og skulle ønske jeg visste hva jeg gjorde annerledes da), men det er et lite problem og bare et problem om jeg gjør det til det. I hovedsak er livet fint og her er først et bilde av meg med ny hårpynt (som en kunde ga meg komplimenter for på Fretex i går, det er jo skikkelig awesome) før jeg skal nevne et knippe ting som gjør meg lykkelig. 

Ting som gjør det ekstra lett å smile:

– Å ha brukt et gavekort på Billettservice til flere finheter. Nærmere bestemt “Billy Elliott” på Folketeateret 20. september denne høsten (i september skal jeg dessuten se “Skjønnheten og Udyret” på Christiania Teater og det er bokfestival i tillegg så september blir nok brilliant uansett hvordan man vrir og vender på det) og “Anything Goes” på Oslo Nye Teater med Bårdar 6. juni. Jeg har forøvrig billett til å se “Det merkelege som hende med hunden den natta” på Det Norske Teater førstkommende lørdag og med tanke på hvor mye jeg likte boka så er jeg veldig nysgjerrig på teaterstykket, et stykke jeg har tenkt å anmelde (selvsagt) på søndag. Teaterplaner <3

– Å ha ekstra stor leselyst og da benytte denne leselysten til ting som å lese “Nyckeln” som er tredje boka i Sirkelen-triologien mens jeg fryder meg på barnlig entusiastisk vis over at den ikke kommer på norsk før til høsten eller noe sånt og jeg da er tidlig ute siden å lese svensk for meg funker flotters. “Nyckeln” er forøvrig særdeles fengende skrevet og jeg har en mistanke om at den vil gå veldig raskt å lese til tross for at den er på over 800 sider. 

– Å få tak i autografen til Fredrik Backman i tre forskjellige bøker av nettopp Fredrik Backman. Har ikke bildet tilgjengelig andre steder enn på Instagram for øyeblikket, men det var i hvert fall særdeles fint for jeg var ved Cappelen Damm og det var kjempefin stemning og tirsdag kveld og det var samtale med ham (han er så kul, så himla kul) før han gladelig signerte bøker og jeg kunne være hun supergira superfanen som hadde med alt han hadde gitt ut og som han dermed var nødt til å bruke litt tid på mens mannen bak meg i kø sukket og var tydelig utålmodig. Ååå <3

– Å finne ut at Ila Auto, som spilte under Fredrik Backman-arrangementet, var herlige. De spilte bluegrass eller noe sånt (jeg kan jo ikke musikk hvis det ikke er snakk om musikaler) og de var superflinke, enormt musikalske og innmari sympatiske og her er en sang med dem sånn som akkompagnement: 

Jeg likte særlig stemmen til hovedvokalisten veldig godt, det er sånn stemme som man kan smelte inn i og jeg har nå funnet ut at jeg MÅ lytte masse til Ila Auto på Spotify og kanskje muligens skaffe meg cden de etter sigende skulle gi ut til høsten 🙂 

– Å spille masse Pokemon X mens man syns akkurat Pokemon X er nydelig <3 Det er definitivt det peneste Pokemon-spillet og jeg liker det veldig godt.

– Å skrive noe tilfeldig tankespinn som plutselig blir kommentert og likt på Diktkammeret mens man lurer litt på hva man gjorde rett siden det meste man poster på sånne sider bare glir inn i mengden. Dette tilfeldige tankesurret er også postet på Facebook og siden jeg ikke egentlig har så mye mer på hjertet i denne omgang tenkte jeg å avslutte dette innlegget med det tilfeldige tankesurret siden jeg ble litt fornøyd med det og det uansett setter ord på veldig mye som jeg går rundt og tenker på for tiden. Og så kommer neste innlegg altså søndag formiddag etter planen så da bables vi:

 

Når man leser en bok og føler det som om ingen annen noensinne kan elske den boka så mye som man elsker den.
Når man blir superfan av en forfatter og tenker at man er man er mest fan av den forfatteren av alle og at den forfatteren kunne skrevet en nitti sider lang skildring av maling som tørker og så ville det likevel vært fantastisk skrevet. Når man ser en musikal og tenker at det er helt utrolig at det lever folk som ikke har noe forhold til den musikalen på samme planet som en selv og man vil snakke om den hele tiden og krydre alle setninger med referanser, samtidig som man innser at det ikke ville gitt noe særlig mening.
Når man har en artist man liker musikken til supergodt og en sang som man kan lytte til tusentals versjoner av uten å bli lei og når man ser “The Devil’s Hands are idle playthings”-episoden av Futurama og syns den er den mest geniale episoden av noe tv-program ever selv om man vet at man sikkert snart vil skifte mening.
Når man kjenner på hvor glad man kan bli i en film eller en musikal eller en bok eller noe helt annet og likevel vet at det finnes mange som er mer fan enn en selv samtidig som det ikke spiller noen rolle i det hele tatt siden det tross alt ikke er noen konkurranse. Det handler bare om å gi seg hen til noe som i en midlertidig periode visker vekk virkeligheten eller skyver hverdagen under et metaforisk teppe.
Og når man så møter virkeligheten igjen og smiler fordi det finnes sol og vårfølelse og kaféer der man kan drikke kakao mens man puster inn den selsomme vintervårduften som bare tilhører mars og vet at så mye ligger foran en. Nye bøker vil elskes, nye sanger vil oppdages og nye teaterstykker vil få en scenisk virkelighet til å virke mer ekte enn alt annet og i tillegg vil man ha muligheten til å skape. Skrive frem noe eget som man kan dele med verden, tegne frem en verden der eventyrene er like virkelige som alt annet og bare skape og finne en glede i det.
Og så vil man igjen elske noe, for eksempel et Nintendo-spill eller en bok og igjen føle seg som verdens heldigste mens man ønsker seg en flaske og tappe denne følelsen på slik at man kan finne den frem uansett, selv når man gjør noe veldig kjedelig der timene forvandles til snegler som går bevisst sakte med stadige pauser for å lukte på duggen på løvetannblader 🙂

 

4 kommentarer
    1. Jeg syns du kledde den nye, fine hårpynten din veldig godt 🙂 Får deg til å se ut som om du kommer rett ut fra femtitallet eller noe sånt 🙂 Og hurra for så mange finheter! Jeg så faktisk Ila Auto på Slottsfjellfestivalen for halvannet år siden. Ikke helt min stil musikalsk sett, men jeg ser absolutt apellen, de hadde en voldsom scenekarisma. Gleder meg til anmeldelsen din av “Det merkelege som hende med hunden den natta”, siden jeg har litt lyst til å se den sjøl 🙂

    2. Tusen takk, likte hårpyntlooken selv 🙂 Og ja, hurra for finheter og gleder meg veldig mye til å se “Det merkelege som hende med hunden den natta” =D Og Ila Auto er kule 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg