Blå er den varmeste fargen og tankespill :)

Heisann! Livet er kult og se, jeg har laget en ny header med Super Mario som hovedinspirasjonskilde <3 De fem fineste tingene i livet mitt nå er bøker (har lest 1/4 av “The three musketeers” og den er faktisk veldig fengende, noe som igjen er bra siden jeg har mål om å lese den ut innen første april), musikalmusikk, te, Netflix og prosjekter. Prosjekter er det nemlig en hel masse av. For det første har jeg mål om å lese gjennom og fikse noen små detaljer her og der på en gammel Nanowrimo-historie som jeg tidlig i april har planer om å sende av gårde til barnebokkonkurransen med frist 1. mai. I mangel på tid og siden jeg har en del andre prosjekter i tillegg får jeg ikke redigert det sånn supernøye, men det viktigste for meg er å i alle fall sende inn noe. Hvis et mirakel skulle skje vil det jo måtte redigeres i ettertid uansett. For det andre har jeg funnet enda en barnebokkonkurranse med frist 1. juni og det passer ypperlig siden det er Camp Nanowrimo i april så planen da er å skrive en barnebok og så se gjennom ting og slikt i mai og sende den som bidrag til den konkurransen. Forøvrig har jeg en plan om å skrive en påskekrim de neste dagene siden jeg vil måtte hovedprioritere Camp Nanowrimo skrivemessig sett i april og det skal selvsagt bli en musikalkrim med musikalnumre og hele pakka siden det jo er viktig å skape så store utfordringer som mulig for seg selv 😉 Og selvfølgelig tenker jeg at jeg så klart vil få tid til å lese masse, se film, spille Nintendo og tegne bare for å nevne noe i tillegg, det er jo logisk. Dessuten må jeg ha så mye å finne på som mulig for med en gang jeg ikke driver med noe kommer tankene.

Når jeg ikke fyller tiden med noe begynner jeg å bekymre meg for at mangel på interesse eller kommentarer for ting jeg poster på nettet (være seg blogginnlegg her eller historier på Facebook) eller andre ting og tang betyr at jeg er et totalt uinteressant menneske. Og jeg føler meg så teit når jeg tenker på sånt for det er jo ikke sånn i det hele tatt, det handler heller om at folk er opptatt med sitt og at slikt går i bølger. Det  er slike ganger jeg tenker at internett på mange måter ikke er det beste for den mentale helsen for det er så umiddelbart og så lett å bli avhengig av bekreftelser og man må huske at det viktigste ikke er hva andre mener om det enn gjør, men det man mener selv, man må ha et visst perspektiv på saker og ta ting som det kommer i det stedet for å henge seg opp i alle de teite tankene og redselen for å være uinteressant og uviktig. 

Og det fine er at jeg jo er alt annet enn kjedelig og uinteressant med tanke på alle prosjektene og planene og hvordan jeg hele tiden har det med å boble over nærmest av entusiasme, energi, kreativitet og pågangsmot. Det er så mye å fylle livet med tross alt, verden er temmelig fin <3

Men nå tenkte jeg å drikke te og skrive og se Futurama og litt forskjellig sånt før legge seg-tid. Jeg tenkte å blogge i  neste omgang enten fredag eller lørdag og mest sannsynlig lørdag kveld etter å ha brukt dagen til jobbing fulgt av kinobesøk (mest sannsynlig blir det nok “Doktor Proktors prompepulver” siden den høres sjarmerende og fin ut og går på et passende klokkeslett) med en kinobillett jeg vant i en konkurranse i forrige uke. Og så har jeg jo sett “Blå er den varmeste fargen” endeligvis og nå skal jeg poste trailer og en anmeldelse. Så god fornøyelse, håper det faller i smak:

Blå er den varmeste fargen

 

I januar leste jeg «Blå er den varmeste fargen», en grafisk roman av Julie Maroh som jeg kom over på en bokhandel og straks skaffet meg siden jeg hadde gavekort og det har vært en del blest rundt filmen basert på den grafiske romanen. Jeg husker at jeg elsket stemningen i boka og tegnestilen, hvordan det er en slags poesi over de minste detaljer, være seg fargebruken eller alt det andre. Og så var planen å få sett filmen, men vente til den kom på dvd siden det er en nærmere tre timer lang film og så ble ventetiden forkortet ytterligere da filmen var tilgjengelig på Netflix og nå har jeg altså sett «Blå er den varmeste fargen»- the movie og konklusjonen er at dette er en utrolig fin film.

Det handler om Adele (jeg dropper eventuelle drodler og streker over bokstaver og slikt her der det skulle ha vært det og jeg håper det er tilgivelig) som ser Emma med det blå håret på gaten og blir betatt. Siden oppstår det en kjærlighetshistorie og mens det på mange måter er en klassisk fortelling som formidles er dette likevel en av de kjærlighetsdramaene jeg har sett som gir sterkest inntrykk. For denne filmen fortjener alle superlativene, dette er en veldig god film.

Og der mange har fokusert på de grafiske sexscenene (som det skal innrømmes at jeg spolte delvis forbi siden jeg er litt ukomfortabel med sånt) denne filmen byr på er det som sitter mest igjen hos meg hvor presist det er. Det er så mange små detaljer (Adeles trang til å fingre med håret sitt er et eksempel) som gjør at det ikke føles fiktivt, men helt ekte. Litt som med teater, når det som skjer på scenen føles mer virkelig enn virkeligheten og slik er det i «Blå er den varmeste fargen». Alt er så ærlig, så nakent at det nesten føles litt for privat, som om man leser noens dagbok mens man ser på. Og mye av grunnen ligger i Adele Exarchopoulos som Adele. Lea Seydoux som Emma er også fantastisk og skuespillet er godt over hele linja, men Adele Exarchopoulos sitter mest igjen og mye av grunnen er ansiktet hennes. Det er noe med trekkene til Adele E? (Exarchopoulos er litt langt å skrive hver gang) som gjør i alle fall meg fascinert for på mange måter har det en slags barnslighet over seg, samtidig som det også virker veldig modent. Og hele skuespillet hennes er så godt, nettopp nakent og skjørt og sårbart og fascinerende. På en måte vil det være innmari rart med en gang jeg ser henne i noe annet for her føles det som om hun hører helt hjemme. Som om det ikke er film, men fullstendig ærlig.

Utover skuespill og at det er godt fortalt og formidlet så er det også utrolig nydelig filmet og fotografert og jeg elsker stemningen. Hvordan det er en sårhet som gjennomborer alt, hvordan kjærlighet males så inderlig godt frem. For alle har vært forelsket og opplevd hvor altoppslukende det kan være. Og jeg vet kanskje ingenting om kjærlighet og har ingen erfaringer, men jeg kjenner meg igjen likevel. Dessuten blir jeg nesten litt trist av alt fokuset på at det er en historie om to jenter som elsker hverandre for kjærlighet er så universelt, det er rett og slett helt feil at det så sent som i 2014 skal vekke oppsikt bare fordi to karakterer tilfeldigvis tilhører samme kjønn.

Jeg liker også at filmen tør å være så sensuell og seksuell som den er for ja, jeg spolte litt forbi under sexscenene og i mine øyne er sånt litt ukomfortabelt å se på, litt for privat på en måte, men samtidig så gjør det filmen til en sterkere film. For kjærlighet skal ikke være lett og det råe og røffe gjør det mer realistisk, følelser handler ikke om enkle valg og alle valgene som er tatt i forbindelse med denne filmen gjør at det blir mer naturlig og samtidig sårere og viktigere.

 

Og jeg vet ikke om dette er noen spesielt god anmeldelse i det hele tatt for det er vanskelig å skrive om ting og særlig når det er ting man sitter igjen med en takknemlighet for å ha sett. Filmer som er såre og nydelige på alle mulige måter og som inneholder skuespillere som har så uttrykksfulle ansikt at man nesten blir litt betatt selv. Og om jeg skal kommentere på noe er det at det kanskje er en litt lengre film enn den hadde trengt å være, dessuten syns jeg det er litt dårlig markert hvor mye tid som har gått i mellom scener og var litt forvirret av og til av den grunn. Samtidig er dette små ting i den store sammenheng og når alt kommer til alt er jo konklusjonen at denne filmen er flott. Fascinerende og interessant og en virkelig god film som er nok et eksempel på at franske filmer gjerne er supre. Så ja, anbefales absolutt! Terningkast 5!

5 kommentarer
    1. Hei K! Ville bare si at jeg har lest og at jeg har også tenkt å se den filmen, men ikke fått somlet meg til det enda… Så fint å lese dine tanker rundt den 🙂 er imponert over all skrivingen din, her går det bare i eksamenskriving for tiden. Kjedelig. Heier på deg og håper du får i land noen av prosjektene dine 🙂 stor klem fra Stavanger!

    2. Åååh – hurra for at “Blå er den varmeste fargen” har kommet seg på Netflix! Det ante jeg ikke. Jeg leste boken i fjor, det var den aller siste jeg rakk i 2013 🙂 Den var nydelig, jeg gråt så snørr og tårer rant. Nå skal jeg forsøke å få med meg filmen i kveld.
      Utrolig mange spennende skriveprosjekter du har på gang! Ønsker deg lykke til, og en riktig god helg.

    3. Ja, det er kjempefin film, minst like fin som boka selv om de egentlig er veldig forskjellige, verdt å få med seg 🙂 Og takk, gøy med skriveprosjekter! Ha en god helg selv =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg