Pirates of Penzance =D

Heisann! Det er fredag, det er helg og livet er fint =D Og denne helgen har jeg tenkt å spise lunsj på Peppes, titte rundt i Oslo sentrum, spise pizza på restaurant, dra på loppemarked og gå tur rundt Sognsvann eller noe liknende på søndag om været er greit nok for sånt 🙂 Dessuten skal jeg lese, skrive og tegne en del så det blir finfint. 

Ellers så har det skjedd lite nytt og spennende siden sist sånn utenom at jeg har funnet en helt perfekt film som jeg nå skal bruke resten av dette innlegget til å obsesse over. “Pirates of Penzance” er filmen og det er en film fra 1983 og filmatisering av en komisk opera signert Gilbert og Sullivan som er ååå så inderlig brilliant at jeg nå vil at absolutt alle skal elske det minst like mye som jeg herved gjør. 

Kort oppsummert handler det om Frederic som etter en misforståelse vokser opp som lærling hos en gjeng med pirater og som skal være hos dem til han er 21 år gammel. Når han blir 21 bestemmer han seg for ikke å være pirat lenger og kort etter det blir han dypt forelsket i Mabel. Legg til en gammel nanny-isk dame ved navn Ruth som er grunnen til at han havnet hos piratene i første omgang (han skulle være lærling hos pilot, men hun hørte dårlig og så ble det pirat i stedet), det faktum at piratene er temmelig mislykkede som pirater (de nekter blant annet å stjele fra foreldreløse siden de er foreldreløse selv), en generalfar med veldig mange døtre og noen underholdende politimenn og du får en komisk og operatisk musikal som er kongen av brillianthet. For nei, det høres kanskje ikke så fascinerende ut og plottet er egentlig særdeles tynt, men det er så enormt engasjerende og morsomt og minner meg av en eller annen grunn litt om “The Princess Bride”, noe som er et skikkelig kompliment. Her er det herlige omgivelser, sverdkamper, pirater og sanger som er så lidenskapelige og pompøse på en morsom måte at man er helt i himmelen og videre er musikken episk. Og nå skal jeg liste opp et knippe andre elementer som gjør meg veldig glad i denne filmen nå.

Episkheter ved “Pirates of Penzance”

Rex Smith. Han synger nydelig, har nydelige blå øyne og nydelig hår og han er så perfekt i denne filmen at jeg er helt betatt. Og hovedgrunnen er dette:

Bare hør da, han synger så nydelig. Og ååå, fra 4:26 til 4:34, den tonen der <3 Deretter resten av sangen, det er morsomt, nydelig og fantastisk samtidig =D Før har jeg tenkt at det på mannsfronten er henholdsvis Ryan Toby når han synger “Oh, happy day” i Sister Act 2 og når Udyret i originalversjonen av Disneys “Skjønnheten og Udyret” synger i “Something there” som det absolutt ultimate av sangkaliber, men Rex Smith i denne filmen er vel så el fantastico som dem 😉 

Videre så er det artige politimenn med Tony Azito (som minner meg om Sacha Baron Cohen av en eller annen grunn) i spissen som blant annet har dette storslagne musikalnummeret. Tony Azito som altså er i spissen for politimennene fascinerer meg med hvor tøyelig, myk og energisk han er, det er nærmest hypnotiserende.

Denne filmen viser videre at Kevin Kline kan være særdeles awesome og her nyter han åpenbart hvert sekund i rollen som The Pirate King 🙂 Og ååå, piratene er generelt vidunderlig underholdende hele veien <3

Også har vi her den mest kjente sangen fra “Pirates of Penzance” som er “I am the very model of a Modern Major General” og som her er sunget av George Rose”. Den er jo kongen av raske tungetwistere og utrolig fengende og jeg skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig å synge den for noen i det hele tatt. Hvordan går det an å synge så fort? Det er nok et fascinerende mysterium!

Og som om det ikke var nok så er det ENDA en sang i denne filmen som synges megasuperduperultrafort og som virker som mission impossible å synge og det er denne som her synges av Rex Smith, Kevin Kline og Angela Lansbury (Angela Lansbury er brilliant generelt sett). Ååå <3

Ja, jeg kunne egentlig nevnt alle sangene i hele denne komiske operaen og jeg har dødslyst til å se den live en eller annen gang for det hadde vært helt konge. Det er vidunderlige skuespillere og blant dem som ikke er nevnt så langt har vi også Linda Ronstadt som er utrolig god, det er fantastisk musikk, det er sang og dans og action og underholdning fra ende til annen og det er en film som jeg er utrolig takknemlig for at Netflix har tilgjengelig. Terningkast 6, mine varmeste anbefalninger og nå må jeg finne mer musikk av Gilbert og Sullivan å lytte til, det er jeg helt nødt til faktisk 😉

*

Men da tenkte jeg å finne på andre ting og tang og så kommer neste blogginnlegg enten søndag eller mandag. Vi bables!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg