This song will save your life :)

Soundtrack: Kait Kerrigan & Brian Lowdermilk ? Run Away With Me (feat. Carrie Manolakos)  

Heisann! Jeg tenkte å ha med et musikktips i begynnelsen av enkelte innlegg fremover, kanskje det er en fin ting. Soundtrack liksom <3

Livet er fint forresten og hovedgrunnen er at det snart er påske. Og det er ikke det at jeg egentlig skal noe spennende i påsken, jeg skal jobbe mandag og tirsdag og til 12:00 på onsdagen og så skal jeg være hjemme, men jeg kan skrive, jeg skal lese en hel masse, hvis været er ok kan jeg gå spaserturer i koselige omgivelser, jeg skal dra på kino på fredagen tenker jeg og så skal jeg se en del film forøvrig tenkte jeg. Og kanskje vil fridagene gjøre at jeg litt oftere sover åtte timer om nettene i stedet for de knapt seks timene det har det med å bli nå for tiden siden jeg insisterer på å stå opp tidlig nok til å ha god tid før jobb og det åpenbart er helt umulig å legge seg før midnatt. Hvem vet 😉

Anyway. Jeg har Frozen på dvd nå! Og det er elsk <3 Videre har jeg skrevet en 24 sider lang påskekrim MED musikalnumre og siden den er såpass lang at jeg ville måtte delt den opp i tre(!) blogginnlegg så skal jeg heller poste den på Facebook enn her, men jeg tenkte å linke til den i mitt neste blogginnlegg og så poster jeg den på Facebook i morgen. Den ble i hvert fall veldig kul og jeg liker at påskekrimmene mine bare blir lengre og lengre 😉 Ellers så gleder jeg meg til lørdag da jeg først skal jobbe (hadde fri i går og skal jobbe på lørdag og jeg foretrekker jo generelt sett fri hele helgen slik at det blir skikkelig helg, men lørdagene er kortere arbeidsdager og tiden går fortere og da har jeg noe å fylle tiden med) og deretter skal lese aviser på kafé og deretter igjen skal på spillkveld på Humanismens Hus! Jeg kommer til å ha noe å gjøre hele dagen, det blir jo ikke det minste snev av mulighet til ting som å kjede seg. 

Ellers fant jeg en ny Frozen-ting som er brilliant og det er dette:

Det forteller rundt de første 35 minuttene av filmen deromkring med sand art og det er jo dødsfint <3 Dessuten har jeg uansett fortsatt dilla på sangen “Let it go” =D

Men nå tenkte jeg å dele dette:

Dette er en bok trailer for boka “This song will save your life” som jeg nå tenkte å poste en (ganske lang) anmeldelse av siden det er en veldig fin bok. Jeg håper anmeldelsen faller i smak og så kommer mitt neste blogginnlegg på søndag. Vi bables!

This song will save your life av Leila Sales

 

Noen bøker hører man mye fint om, men så er man av en eller annen grunn litt småskeptisk likevel. Og så ser man boka på biblioteket, kjenner litt på den, leser baksideteksten og vurderer litt frem og tilbake før man ender opp med ikke å låne den. Deretter står den der neste gang du er på biblioteket og du tolker det som et tegn på at det kanskje er meningen at du skal gi den et forsøk likevel og da låner du den, bringer den med deg hjem og så leser du. Og så finner du ut at boka er superfin?

Slik var det med «This song will save your life». Det handler om Elise Debrowski, 16 år, som aldri har passet inn. Hun prøver så hardt, gjør alt hun kan for å få venner og ingenting virker og til slutt går det for langt og hun gir nesten opp helt. Så går det noen måneder og hun ender opp ved et varehus som inneholder en nattklubb der hun får venner, blir del av et miljø hun trives i og finner ut at hun elsker å være DJ.

Og det høres ikke så fantastisk ut når man leser synopsiset, jeg syntes selv det hørtes ut som en ganske gjennomsnittlig ungdomsbok, men av og til tar man feil og bøker viser seg å overraske. For kanskje er ikke dette den boka jeg vil trekke frem som den beste, morsomste eller viktigste jeg leser i år, men det er en av de bøkene jeg ble virkelig glad i. En av de bøkene der man liker fortelleren og hovedpersonen så godt at man gladelig kunne lest flere bøker om dem. Og også en av de bøkene der man føler at det settes ord på følelser man selv har hatt og ikke kunnet beskrive helt. Et sted i «This song will save your life» skriver Leila Sales:

?I had this feeling suddenly. I get this feeling a lot, but I don?t know if there?s one word for it. It?s not nervous or sad or even lonely. It?s all of that, and then a bit more. The feeling is I don?t belong here. I don?t know how I got here, and I don?t know how long I can stay before everyone else realizes that I am an impostor. I am a fraud. I?ve gotten this feeling nearly everywhere I have ever been in my life. There?s nothing you can do about it except drink some water and hope that it subsides. Or you can leave.? 

Jeg har hatt den følelsen selv, følelsen av å ikke høre hjemme. Følelsen av at man later som, at man hele tiden spiller skuespill. Før hadde jeg den følelsen nesten bestandig i sosiale situasjoner, det virket som om alle andre kjente spillereglene utenom meg og at jeg var for bevisst på meg selv. Nå glir det bedre, nå klarer jeg i større og større grad å glemme meg selv og bare være i et øyeblikk, men jeg kjenner likevel på denne følelsen av og til fortsatt og Leila Sales setter så godt ord på det.

Hun skaper en karakter som ikke liker seg selv, Elise er perfeksjonistisk og sårbar og innser ikke hvordan hun faktisk er smart og verdifull og virkelig talentfull når det gjelder å være DJ. Og man forstår Elise og det hjelper kanskje en del at det er skrevet i jeg-form siden man kommer helt inn i hodet på Elise mens man leser, men uansett form så er Elise interessant. Hun er smart, hun elsker musikk og hun mener det godt uansett om hun tidvis gjør helt idiotiske beslutninger.

Videre liker jeg stemningen i denne boka og hvordan det tas opp tematikk som mobbing, selvskading, skilsmisser og vennskap og alt dette på en særdeles lite belærende måte. Og jeg liker hvordan dette antakelig er en av de aller mest musikalske bøkene jeg har lest noen gang. Elise elsker musikk og dette gjennomborer hele historien fra hvordan hun tidlig i boka prøver å lage den perfekte spillelisten å dø til (hun starter boka som litt suicidal, men finner mer og mer ut at livet er verdt å leve) til hvordan hun finner seg selv i gleden over å være DJ og få folk til å danse og kose seg. Boka har til og med en spilleliste til sist og det elsker jeg, selv om jeg må innrømme at jeg nok ikke personlig kommer til å gå innfor å sjekke den ut.

Jeg liker også hvordan dette er en bok som inneholder kjærlighet, men at dette spiller en birolle i historien og hvordan det fokuseres en del på Elises familie. I veldig mange ungdomsbøker er familien mer små karakterer som er i bakgrunnen og her er de alle klart definerte figurer og det liker jeg, det gjør ting mer realistisk. Dessuten er også de andre karakterene interessante og virkelige, man forstår dem og da til og med de karakterene man irriterer seg over. Og vennene Elise får i løpet av historien er temmelig awesome. Det er jo også fint

Og det er vanskelig å skrive om bøker som man virkelig er glad for å ha lest, men jeg prøver likevel for dette er en bok jeg vil at folk skal lese. En bok som er sår, men vakker og virkelig musikalsk og velskrevet. Så terningkast 5 og da en sterk femmer og nå skal jeg avslutte med en del utdrag og så håper jeg det faller i smak.

?Sometimes people think they know you. They know a few facts about you, and they piece you together in a way that makes sense to them. And if you don’t know yourself very well, you might even believe that they are right. But the truth is, that isn’t you. That isn’t you at all.? 

*

?That’s the problem with life. You never get enough time to stare at your ceiling and try to figure out what’s going on.? 

*
?I believe that a person’s taste in music tells you a lot about them. In some cases, it tells you everything you need to know.? 

*

?I didn?t know. I feel sometimes like?there are all these rules. Just to be a person. You know? You?re supposed to carry a shoulder bag, not a backpack. You?re supposed to wear headbands, or you?re not supposed to wear headbands. It?s okay to describe yourself as likeable, but it?s not okay to describe yourself as eloquent. You can sit in the front of the school bus, but you can?t sit in the middle. You?re not supposed to be with a boy, even when he wants you to. I didn?t know that. There are so many rules, and they don?t make any sense, and I just can?t learn them all? 

*

?But I also felt like an eggshell that had gotten a tiny crack. You can?t repair something like that. All you can do is hope that it sticks together, hope that the crack doesn’t grow until all your insides come spilling right out.? 

*

?The thing about being an artist,” Dad said, folding his newspaper and setting it down on the table, “is that there are always going to be people who want to stop you from doing your art. But this usually says more about them and their issues than it does about you and your art. Trust me.? 

*

?I was smiling like a crazy person because I had just made a hundred people dance, I had just made a hundred people scream, I had just made a hundred people happy. I, Elise, using my own power, had made people happy.? 

(Dette! Jeg elsker dette fordi det er sånn når man gleder noen, når noen blir glade på grunn av noe en selv har gjort. Da føler i hvert fall jeg meg som om alt er mulig og at jeg er virkelig essensiell fordi det er så viktig. Å være grunnen til at noen smiler er det viktigste man kan være.)

*

?You think it‘s so easy to change yourself. You think it’s so easy, but it’s not. True, things don’t stay the same forever: couches are replaced, boys leave, you discover a song, your body becomes forever scarred. And with each of these moments you change and change again, your true self spinning, shifting positions– but always at last it returns to you, like a dancer on the floor. Because throughout it all, you are still, always, you: beautiful and bruised, known and unknowable. And isn’t that – just you – enough.? 

 

(<3)

2 kommentarer
    1. Syns helt ærlig ikke disse sitata og utdraga var helt fantastiske, men når du sier at boka er verdt å lese og vel så det, så må jeg vel bare tru deg på det 😉 Jeg kan forøvrig også relatere veldig til følelsen av å ikke passe inn og føle at det er et sett med spilleregler man bare ikke kan forstå at alle andre bare skjønner tilsynelatende uten å gjøre noen innsats. Uansett, alltid fint med nye, gode bokopplevelser!

    2. Det er kanskje ikke helt fantastiske sitater og utdrag, men det er en veldig fin bok 🙂 Og jeg tror egentlig det er en ganske universell følelse, det der, det å føle at man ikke passer helt inn eller har lest de samme spillereglene som alle andre. Og ja, fint med nye gode bokopplevelser, veldig fint <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg