Om finheter, herr Olsen og The Phantom Tollbooth =D

Heisann! Det er sol!!! Og det er fredag og da en fredag der jeg har tenkt meg til botannisk hage for å tegne og fotografere i vei siden det er en fin dag for sånt i dag. Dessuten har jeg tenkt å spise sjokoladeis utenfor Oslo S på den trappa der og deretter dra på kino og se Rio 2. Og jeg kunne valgt noe langt mer sofistikert selvfølgelig, men Kristin Chenoweth. I originalversjonen av Rio 2 som er den versjonen jeg skal se har Kristin Chenoweth stemmen til en karakter og så har jeg hørt en sang hun synger i Rio 2 som var awesome og da var det gjort liksom. Anmeldelse kommer på mandag. Jeg ser forresten veldig mye film for tiden, men det er jo en fin ting å bruke påsken til. Det og å lese <3

Jeg har for øvrig oppdaget en ny musikal nå, “Bridges of Madison County”. I utgangspunktet er “Bridges of Madison County” en bok jeg ikke har lest og en film jeg ikke har sett og nå er det en musikal jeg egentlig vet veldig lite om utenom at Jason Robert Brown har skrevet musikken og tekstene og at jeg derfor måtte lytte til musikken når den dukket opp på Spotify pga. Jason Robert Brown. Litt i stil med hvordan Kristin Chenoweth og Idina Menzel er navn som automatisk gjør meg interessert i noe siden jeg er veldig glad i Wicked så har “ny musikal som involverer Jason Robert Brown” litt den samme effekten. Ja, jeg er musikaloman. Ja, jeg elsker å være det.

Anyway, “Bridges of Madison County”-musikalen har en sang som jeg har fått veldig sansen for og nå skal poste:

Denne sangen heter “Temporarily lost” og jeg er veldig fascinert av melodien for den er så mystisk og interessant. Og jeg tror dette er en av de musikalsangene som er minst like lett å like for musikalskeptikere for der noen musikalsanger er så typisk musikal at det nesten blir litt i overkant så er denne mer utypisk, mer spesiell og med en slags intensitet under overflaten som jeg finner pirrende. Og så forteller den likevel en historie slik musikalsanger jo skal gjøre og ja, denne sangen er innmari fin.

Ellers så prøver jeg å skrive for tiden og det varierer veldig fra dag til dag hvordan det går, men i går gikk det veldig fint. Jeg har funnet en barnebokkonkurranse som har frist 1. juni der man praktisk nok kan sende inn via mail (yes!) og har nå startet flere forsøk før jeg i forigårs startet på noe som jeg for øyeblikket har ganske stor tro på. Og det gjenstår jo å se hvor lenge det varer siden jeg ikke har kommet særlig langt, men jeg satser på at det vil fortsette. Her er i alle fall et veldig kort utdrag (og hvis noen kjenner noe igjen her så er det fordi jeg tidligere har postet en novelle om herr Olsen og familien hans, en novelle som ikke lenger er å finne på bloggen min siden jeg sendte den inn til en novellekonkurranse der den ikke falt i smak, men det var verdt et forsøk) og det introduserer herr Olsen. Barnebok-ideen jeg prøver å skrive for tiden handler nemlig om familien Olsen og alt som skjer når det flytter feer inn i kjøleskapet deres:

Herr Olsen, Paul Jeremias Olsen for å være helt presis inntil fingerspissene, jobbet på et kontor. Nøyaktig hva han gjorde på det kontoret var det ingen som forsto seg helt på, minst av alt herr Olsen selv, men han visste i alle fall at det gikk en hel del tid til kaffemaskinen og været. Kaffemaskinen fordi den åpenbart hadde et mål om å gjøre livet surt for herr Olsen med å klikke stadig vekk. Været fordi det var det mest brukte samtaleemnet blant herr kollegaene på kontoret der herr Olsen jobbet. De kunne prate om været i timevis, det var en evig karusell.

«Så, fint vær i dag, er det ikke?» kunne en si og så kunne en annen nikke og en tredje deklamere «å være eller ikke være» og bare de fem ordene av monologen fordi det var de han kunne før de andre smålo litt for seg selv. Så ville herr Olsen legge til et «bare synd det er litt småkjølig i skyggen» og så ville de andre nikke dystert før de gikk tilbake til datamaskinene sine og prøvde å gjøre noe fornuftig noen minutter.

Eller så kunne en klage over været og så kunne de andre sukke videre og så kunne det ende opp i at en av dem sa et «men det kunne vært verre» fulgt av smiling fra alle kollegaene før herr Olsen kom med et «bare synd det ikke er mer sommerlig vær siden det tross alt er juni» og det ble litt mer klaging igjen.

Ut i fra dette kan vi trekke den konklusjon at herr Olsen, i tillegg til å være en forholdsvis tynn og hengslete mann med hår som han pleide å gjemme under en sixpence stadig vekk siden han ikke likte dets utvikling i retning av å være forholdsvis tynt fremfor den tykke blonde manken han hadde hatt i sin ungdom, var opptatt av kaffemaskiner og været. Og at han hva angikk været var veldig flink til å tenke negativt. Herr Olsen var egentlig ganske flink til å være optimist ellers, men når det gjaldt været så han svart på ting. Været var hans kryptonitt om man kan si det sånt.

 

Herr Olsen brukte for øvrig kjøleskapet mest til å finne frem pålegg for visst var det fru Olsen som hovedsakelig fungerte som kokk i familien Olsens ringe bolig, men han var sabla god på brødskiver med ymse varianter av syltetøy. Det kunne ingen ta fra ham.

Og nå kan det tenkes at dette innlegget er langt nok i massevis, men det skal bli bittelitt lenger siden jeg har lest “The Phantom Tollbooth” og den er nødt til å anmeldes siden den var vidunderlig. Så nå kommer en anmeldelse av den og så kommer neste innlegg på mandag. Vi bables!

The Phantom Tollbooth av Norton Juster

 

Det er en del bøker som jeg hører om fordi jeg har fått inntrykk av at de andre steder er skikkelige klassikere. Og det var litt sånn med «The Phantom Tollbooth» av Norton Juster og så fant jeg den til rundt 60 norske kroner til Kindle-en min og da lastet jeg den jo ned og nå har jeg lest den og kan konkludere med at denne boka er fin! Ikke bare det, dette er en bok som er som skapt for alle som elsker ord og med andre ord en ganske ypperlig bok for meg J

Det handler om Milo, en ung gutt som syns livet er tomt, kjedelig og meningsløst og ikke ser poenget i å gjøre noe som helst. Så får han en pakke med en tollstasjon i posten som han kjører gjennom med en lekebil i passelig størrelse for ham og havner i en annen verden der han møter mange rare folk og lærer mye interessant. Og så er litt av moralen på mange måter at det finnes så mange fascinerende figurer og måter å betrakte verden at det egentlig burde være totalt impossibelt å kjede seg og det er en moral jeg kan skrive under på. For det er alltid noe å gjøre, man kan lese, skrive, se film, spille tv-spill, tegne eller bare sitte på balkonger og gjøre absolutt ingenting og verden er et eventyr der alle dager muligens kan inneholde noe nytt og magisk som gjør ting fortryllende. Og uten å si for mye mer om plottet i «The Phantom Tollbooth» så er essensen i alt sammen sånn jeg ser det at denne boka minner deg på hvor lekende elegant en bok kan være. Uansett om det ikke er noe jeg hadde glemt er det likevel en fin ting å bli minnet om.

Jeg likte denne boka veldig godt. På mange måter minner den meg en del om «Alice i Eventyrland», men jeg liker «Phantom Tollbooth» best av de to. Og det som gjør denne boka så fin er stemningen, hvordan rare karakterer og merkelige steder og slikt egentlig er viktigere enn akkurat hva som skjer, noe som her fungerer veldig fint. Dessuten er dette en kreativ bok, en artig bok og en bok som inspirerer, sånn i tillegg til at den viser det fascinerende ved å lære nye ting som man ikke visste fra før.

Og det er ingen perfekt bok, den er mer en sånn bok som jeg vil sammenlikne med å spise grøt, lettfordøyelig og smakfull, men ikke virkelig mettende. Jeg syns også at ting kunne vært skildret mer detaljert, på samme tid som det fungerer godt slik det er også. Til tross for at det altså er ting som kunne vært bedre er likevel hovedinntrykket særdeles positivt. Såpass positivt faktisk at jeg gir terningkast 5 og anbefaler denne boka på det sterkeste. Og er du enda ikke overbevist skal jeg nå sitere litt i vei for denne boka er virkelig en verbal gullgruve:

?Have you ever heard the wonderful silence just before the dawn? Or the quiet and calm just as a storm ends? Or perhaps you know the silence when you haven’t the answer to a question you’ve been asked, or the hush of a country road at night, or the expectant pause of a room full of people when someone is just about to speak, or, most beautiful of all, the moment after the door closes and you’re alone in the whole house? Each one is different, you know, and all very beautiful if you listen carefully.? 

*

?The only thing you can do easily is be wrong, and that’s hardly worth the effort.? 

*

?So many things are possible just as long as you don’t know they’re impossible.? 

(<3)

*

?You may not see it now,” said the Princess of Pure Reason, looking knowingly at Milo’s puzzled face, “but whatever we learn has a purpose and whatever we do affects everything and everyone else, if even in the tiniest way. Why, when a housefly flaps his wings, a breeze goes round the world; when a speck of dust falls to the ground, the entire planet weighs a little more; and when you stamp your foot, the earth moves slightly off its course. Whenever you laugh, gladness spreads like the ripples in the pond; and whenever you’re sad, no one anywhere can be really happy. And it’s much the same thing with knowledge, for whenever you learn something new, the whole world becomes that much richer.? 

*

?Whether or not you find your own way, you’re bound to find some way. If you happen to find my way, please return it, as it was lost years ago. I imagine by now it’s quite rusty.? 

(Ååå, så brilliant og artig. Ordspill og sånt ftw <3)

*

?I never knew words could be so confusing,” Milo said to Tock as he bent down to scratch the dog’s ear.
“Only when you use a lot to say a little,” answered Tock.
Milo thought this was quite the wisest thing he’d heard all day.? 

*

?We’re right here on this very spot. Besides, being lost is never a matter of not knowing where you are; it’s a matter of not knowing where you aren’t – and I don’t care at all about where I’m not.? 

 

*

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg