Inspirasjon, poesi, flytterester og plantespill :)

Heisann! Det er torsdag, livet er fint og siden jeg skal jobbe på lørdag og dermed hadde fri i går innebar det et etterlengtet bibliotekbesøk der jeg leverte bøker, forlenget en bok og lånte åtte bøker. Og jeg fant så mye fint, bøker jeg lenge har ønsket å få lest, bøker jeg har vært litt nysgjerrig på og bøker som bare virket veldig interessante og så var det jo den internasjonale bokdagen i går så da føltes det veldig riktig at jeg lånte bøker, leste en hel del og til og med fikk skrevet masse på ting og tang =D 

Ellers så har jeg nå tenkt å dele noen ting som inspirerer meg:

http://zenpencils.com/comic/80-henry-david-thoreau-on-happiness/ Jeg syns Zen Pencils er fantastisk. Det er sitater og ymse fine ting folk har sagt og skrevet og så er det illustrert i tegneserieform i tegneserier som både inspirerer, fascinerer og gjør deg litt klokere, gjør verden litt vakrere, gjør at du tenker litt mer over alt som kan fascinere. Og alle stripene er egentlig helt fantastiske, men for tiden liker jeg aller best den jeg linker til siden det er så himla sant, hvis man leter etter glede så er den som en sommerfugl som flyr sin vei, evigvarende uoppnåelig, litt som en drøm. Men om man ikke leter, men bare gjør ting man trives med å gjøre som å ta spaserturer eller skrive eller lese eller spille Nintendo eller noe helt annet så kommer gleden. Og slik er det jo med alt, det kommer når man minst venter det, det handler bare om å holde øynene åpne og følge nøye med og i mellomtiden kan man nyte de små miraklene i livet. Som Zen Pencils altså, fine siden. Jeg anbefaler å se gjennom arkivet, noe som inspirerer finnes garantert. Bill Waterson, Neil Gaiman og C.S. Lewis blant annet har sagt og skrevet veldig lure ting som her er illustrert <3

http://www.wattpad.com/121643-the-dandelion-girl-robert-f-young Jeg liker mange noveller veldig godt. En av mine favoritter er “Lamb to the slaughter” av Roald Dahl (på norsk “Dypfryst”) og en annen er en jeg ikke husker navnet på om sommerfugler som fascinerte meg veldig da jeg leste den. Videre elsker jeg novellene til Dan Rhodes og Joe Meno. Men en annen favoritt er den jeg her linker til og det er “The Dandelion Girl” av Robert F. Young som er en usedvanlig nydelig og inspirerende novelle om kjærlighet og tidsreiser og slikt. Det er en sånn novelle som er nesten umulig å beskrive og der jeg ikke kan fortelle særlig mye om plottet siden den heller må oppleves, men det er en innmari fin novelle i science fiction-sjangeren som har helt vidunderlig fine skildringer og en herlig stemning fra ende til annen. Det er syv sider, den kan altså leses i sin helhet på nettet og jeg anbefaler den på det sterkeste <3

Jeg savner SYTYCD for tiden og gleder meg veldig til slutten av mai/begynnelsen av juni da ellevte sesong vil være i gang. Og i mellomtiden tenkte jeg å dele en av de aller vakreste rutinene som har vært på SYTYCD, det er i alle fall en av de dansene som har aller finest musikk. Dette, dette er virkelig inspirerende <3

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på litt tanker om boka “Flytterester” av Cecilie Løveid og poesi i kombinasjon med litt bilder så da setter jeg i gang. Og så kommer neste blogginnlegg på søndag og det vil være årets første MGP-innlegg fra min side! 

Om Flytterester og poesi

 

Noen ganger føler jeg at jeg vet så alt for lite om poesi. Jeg vet at jeg noen ganger leser dikt og så blir jeg inspirert og må skrive selv, jeg vet at jeg av og til leser dikt som er så geniale at jeg bare må dele dem med hele verden og jeg vet at det handler om å sette ord på noe stort med få ord. Og jeg vet at det er vanskelig, men at mange likevel får det til.

I «Flytterester» av Cecilie Løveid handler det om å flytte og denne tematikken omtaler både de små ting og de heller store. Og mens det er andre diktsamlinger og poeter jeg har likt bedre så klarer det å inspirere meg og det er målet når jeg leser dikt. Når jeg leser dikt ønsker jeg at ordene skal skape en prosess i meg, være noe forvandlende som gjør at jeg vil gi meg hen til ord eller i det minste forsøke. Jeg vet ikke om det er sånn for alle, men for meg er de fineste diktene de som inspirerer meg.

Samtidig merker jeg at jeg ikke alltid forstår meg på poesi hvis det ikke er på rim og heller ikke med «Flytterester». Jeg forstår at det er fint og godt observert og jeg skjønner at Cecilie Løveid er et stort talent. Alt det der forstår jeg, men jeg merker også at denne diktsamlingen inneholder en del dikt jeg ikke forstår. Og sannsynligvis er det jeg som er dum eller uerfaren og jeg burde definitivt lese mer dikt for jeg leser mye mer prosa, men likevel. Det finnes dikt her som jeg må innrømme at jeg ikke fikk så mye ut av.

Og likevel, det er øyeblikk i denne boka som er ren magi. For eksempel dette:

NØDVENDIGHETEN AV EN FORVANDLING

Denne gangen skal det være annerledes.
Det er sånn det skal være.
Annerledes.

 

Det er en så kort tekst, men den rommer så mye og det er så åpent for tolkning. Senere i diktet «Ravnens første besøk»:

Odins ravn la et øye
på dynen din i morges

Han sa at du skal skyve øyelokket opp
og speile deg i brønnen

 

Og det er jo bare et utdrag fra det diktet, men jeg liker hvor billedlig det er og hvordan det også er litt grotesk med å skyve opp øyelokket. Dessuten er jeg fascinert av mytologi og dikt gir så mange muligheter for å trekke de store linjene, la det næreste nære og det mer utflytende og magiske kombineres.

Det jeg vet er at jeg likte «Flytterester». Hva angår terningkast gir jeg den en firer og det er fint skrevet og interessant selv om jeg ikke forsto alt eller ble helt betatt.

Og jeg vet kanskje ikke så mye mer om poesi, men jeg vet at jeg elsker ord. Jeg elsker å forsøke å sette ord på ting og hvordan alt i hele verden tidvis inspirerer meg, alt fra universet og mytologi, eventyr og trolske skoger til sjokoladeboller og trær og årets første løvetann. Hvordan selv Idol og MGP til tider har inspirert frem dikt fra min side, hvordan jeg kanskje nok behersker prosa bedre enn dikt egentlig, men det likevel ikke kommer til å stoppe meg fra å forsøke i ny og ne. For et dikt kan romme så mye og uansett er det nesten ingenting som er like fint som gleden man føler når man har skrevet noe som ikke fantes før og som man er fornøyd med.

***

5 kommentarer
    1. Interessant å høre tankene dine om denne diktsamlinga! Jeg er delvis enig i det du skriver når det gjelder dikt generelt, men ikke helt. Jeg tenker at det er ikke så viktig at man ikke forstår dem, så lenge orda likevel gir en noe i en eller annen form. For eksempel i utdraget du posta med Odins ravn, så tenker jeg at det ikke er så nøye om man ikke skjønner hva det er meninga at skal “bety”, men hvis man får en sanselig og givende opplevelse av bildet det skaper eller klangen til orda, så gir det likevel mening å lese det. Men det er vel i og for seg noe sånt du skriver om nettopp hvorfor du likte det og, da 🙂 Men jepp, noen dikt blir bare sånn at de ikke gir meg så mye uansett, at jeg ikke helt skjønner hva det er ved det som gjør det bra, der jeg verken får noe ut av bildene det skaper, ordklangen eller gjør at jeg gjør meg opp noen tanker overhodet. Og det er faktisk frustrerende ofte at skjer. Så uten at jeg har lest nettopp denne diktsamlinga, så kan jeg altså til en viss grad relatere til det du skriver. Anbefaler deg for øvrig å lese noen av dikta til Rune Christiansen! De syns jeg ofte er nettopp sånn som jeg liker dem; ikke nødvendigvis lette å “forstå” eller tolke, men de byr på fine sanselige opplevelser og virker i væffal på meg veldig inspirerende. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg har hatt Rune som lærer 😉

    2. Jeg koste meg og det er absolutt fine utdrag 🙂 Interessante tanker om dikt, Kristine, du har jo helt rett og jeg kan ikke kommentere alt med det nå, men uansett givende å lese dine tanker om det. Og jeg har tenkt å få lest Rune Christiansen etter hvert, det blir ikke med det første, men neste gang jeg drar på biblioteket kanskje, har i alle fall tenkt å låne en diktsamling minst hver gang jeg låner bøker fremover antakelig 🙂

    3. Åå fine diktutdrag! når jeg skriver dikt eller bare skriver generelt er det alltids åpent for tolkning og jeg vil helst ikke at folk skal gjennomskue alle ordene mine for da blir jeg plutselig litt for åpen og veldig veldig sårbar. derfor gjemmer jeg følelsene og tankene mine bak vakre ord, for å gi dybde, forståelse og sette tankene i spinn, kanskje fine følelser om man vil. dikt er alltid fint og inspirerende.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg