Okay for now :)

Soundtrack: When will my life begin

Heisann! Utenom at jeg ønsker meg et sosialt nettverk i større grad enn det jeg har (folk å finne på ting sammen med) så er jeg i grunnen ganske så tilfreds med tilværelsen for tiden. For det er så mye fint som skjer og jeg klarer meg veldig fint på den nye praksisen (nå for tiden er beliggenhet og at man må bruke arbeidsuniform de tingene jeg liker minst og da er det jo lite å kommentere på sånn egentlig), dessuten har jeg fra neste uke av enten kino- eller teaterplan hver eneste helg frem til midten av juni og det er helt vidunderlig fint å tenke på <3 Og i morgen er det 17. mai og det blir superkos og jeg har mange fine planer og skal være særdeles usunn og dra på gratiskonsert på Grorud og pynte meg og ja, i morgen blir fenomenal =D 

Uansett, verden er så pen, selv om jeg av og til tenker teite tanker og fokuserer på alle tingene jeg ikke har og gjerne skulle hatt, så går det alltid fort over siden jeg lever i en verden med trær og løvetenner, gatelykter og fine kjoler, Hockey Pulver og elskbare bøker og muligheten til å være en del av alt sammen <3 

Også så jeg palmer in real life i forrige uke og tegnet dem og det var gøy 🙂

Men nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av en veeeldig fin bok jeg leste for ikke så lenge siden og så kommer neste innlegg enten søndag eller mandag. Vi bables og håper anmeldelsen faller i smak 🙂

Okay for now av Gary D. Schmidt

 

Av og til handler livet om å kjenne på at uansett hva som vil komme av tankespill og kaos og eventyr og utfordringer og uansett hva som har vært så er livet kanskje ok akkurat nå og da spiller det egentlig ingen rolle. «Okay for now» handler om de øyeblikkene og så mye mer og er på alle mulige måter en bok jeg er ufattelig glad for å ha lest.

Litt forhistorie. For noen få år tilbake leste jeg «The Wednesday Wars» av Gary D. Schmidt og mens jeg har glemt en del av den i ettertid husker jeg at den var fantastisk behagelig skrevet. Det er noen bøker som er sånn, som flyter så godt, som man trives så godt med å lese og som får en til å bli særdeles takknemlig for muligheten til å lese, være en del av alt sammen. Og jeg fikk veldig lyst til å lese noe mer av Gary D. Schmidt og nå har jeg gjort det og kan konkludere med at «Okay for now» også er en innmari herlig bok.

Det tar plass på slutten av 60-tallet på et småsted i New York som 12årige Doug Swieteck og familien hans flytter til. Og så følger vi Doug gjennom et år i livet hans der han lærer mye om vennskap, om kjærlighet og om seg selv og det hele i en tid som inneholdt Vietnam-krig, flotte bøker med fuglebilder og en nært forestående månelanding blant annet. Og jeg merker at jeg ikke vil oppsummere så mye for det er ikke først og fremst handlingen som gjør denne boka så fin, det er skrivestilen.

Skrivestilen som på samme tid som det er bokas største styrke også muligens er dens største svakhet, noe jeg nå skal forklare litt nærmere. «Okay for now» er en særdeles velskrevet, sår og presis bok der man blir kjempeglad i karakterene, blir virkelig opprørt over urettferdigheter Doug møter og det er skapt stemninger med stort hell ved hjelp av å beskrive store ting med få ord. Samtidig er det at boka er nettopp så godt skrevet også en svakhet og ingen stor svakhet, men en svakhet likevel, for her ser man at det er brukt en del litterære virkemidler og man føler at boka er veldig gjennomtenkt hele veien og mens det er en bra ting så gjør det også at jeg føler det skinner i gjennom at boka er skrevet av en voksen. På en måte minner dette meg litt på at jeg leser en bok og ikke blir fortalt en historie av Doug, som er bokas fortellerperson i en bok som fortelles i jeg-form. Og samtidig vet jeg ikke hvordan det skulle blitt gjort annerledes for nettopp de litterære virkemidlene var noe av det jeg elsket mest på samme tid. Det er vel litt det at Dougs stemme noen ganger ikke føles helt naturlig og det tror jeg skyldes nettopp hvor gjennomtenkt skrevet denne boka er.

Med det sagt så er det også et kompliment til en bok når dens største svakhet i grunnen er at den er FOR bra skrevet og det er så mye fint med denne boka. For eksempel starter hvert kapittel med et fuglebilde og Doug blir fascinert av disse fuglebildene og tegner dem og jeg liker utrolig godt hvordan disse fuglebildene blir metaforer for ting som skjer i boka ellers. Jeg liker hvordan slutten er litt diffus og åpen, men med en håpefull tone som gjør at man tenker at ting vil ordne seg. Og jeg liker hvordan det dukker opp elementer som et teaterstykke som settes opp på Broadway (selv om det ikke er snakk om en musikal) og den første kjærligheten og hvordan det tas opp en hel del vanskelige temaer på en moden, men samtidig særdeles tilgjengelig måte. I tillegg er dette en bok som minner en på å ikke nødvendigvis stole 100 % på førsteinntrykket og at det er dumt å dømme folk før man vet alt (uten at det noen gang føles belærende i det hele tatt).

Og jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si utenom at ååå, denne boka er utrolig fin og får en sterk femmer og nå skal jeg avslutte med å sitere litt siden denne boka er full av setninger og avsnitt som er elsk deluxe.

?She came over and looked at the picture. Then she took my hand. 
You know what that feels like?
Like what the astronauts will feel when they step onto the moon for the very first time.?

*

?Mrs. Daugherty was keeping my bowl of cream of wheat hot, and she had a special treat with it, she said. It was bananas.

In the whole story of the world, bananas have never once been a special treat.?

(Denne boka er til tider veldig morsom også og jeg liker hvordan Doug har en sarkasme som ofte skinner i gjennom.)

*

?Reader, I kissed her. A quiet walk we had, she and I.?

(Doug leser ?Jane Eyre? i boka og mens han tilsynelatende er ganske skeptisk kommer det frem at han egentlig ikke er så skeptisk likevel og det i fine scener som dette.)

*

?Sometimes–and I know it doesn’t last for anything more than a second–sometimes there can be perfect understanding between two people who can’t stand each other. He smiled, and I smiled, and we put the Timex watches on, and we watched the seconds flit by.?

*

?In English, we were still on the Introduction to Poetry Unit, and I’m not lying, if I ever meet Percy Bysshe Shelley walking down the streets of Marysville, I’m going to punch him right in the face.?

*

 

?When you find something that’s whole, you do what you can to keep it that way. 

And when you find something that isn’t, then maybe it’s not a bad idea to try to make it whole again. Maybe.?

Her er et eksempel på et fuglebilde av Audubon (som er kunstneren bak fuglebildene Doug i “Okay for now” blir fascinert av. Jeg forstår absolutt fascinasjonen 🙂

2 kommentarer
    1. Jeg trur jeg skjønner hva du mener når du snakker om at boka er for godt skrevet. Jeg har lest et par bøker der det er helt tydelig at forfatteren er ekstremt teknisk flink, men jeg trur jeg liker det mindre enn hva du gjør. Det føles unaturlig, ja, og nesten litt sjarm- og livløst. Nei, jeg foretrekker heller skjønnheten i det uperfekte 😉 Men uansett, fint at du har hatt en så flott litterær opplevelse! Og så fint at det går bra på praksis og at du har så mye å se fram til 🙂

    2. Skjønnheten i det uperfekte er absolutt det foretrekkbare og fint at du forstår hva jeg mener. Men jo da, det var en veldig flott litterær opplevelse, absolutt 🙂 Og jo da, det er mye i livet som er fint!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg